Hvor stor del av Hedmarks produktive skogareal er påvirket av ulike miljøhensyn?

Dette spørsmålet ble ytterligere aktualisert gjennom målsettingen om 10 prosent vern av skogarealet.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 06.03.2017

Dette vernemålet ble lansert etter energi- og miljøkomiteens behandling av naturmangfold­meldingen våren 2016. Fylkesmannen i Hedmark har utført en analyse for å finne hvor store arealer som har strenge restriksjoner på skogsdrift på grunn av ulike miljøhensyn.

12 % produktiv skog i Hedmark har strenge miljørestriksjoner

Samlet utgjør miljøhensynene i denne analysen nesten 12 % av den produktive skogen i Hedmark. Hoveddelen av arealet er i hkl. IV og V. Vi har valgt å legge vekt på miljøhensyn som i stor grad båndlegger produktiv skog.

Kartlagte områder med miljøverdier

Grunnlaget for analysen er areal produktiv skog registrert som AR5, i alt nesten 13 mill. dekar. Kategoriene med tilhørende areal som er med i utvalget:

Naturvernområder
nasjonalparker og fredete arealer, f. eks. frivillig vern

 350 096 dekar
2,7 %

Naturtyper verdi A
behandles oftest som nøkkelbiotop ref. Skogportalen

63 364 dekar
0,5 %

Nøkkelbiotoper
Miljøregistrering i skog - MiS

314 509 dekar
2,4 %

Registreringer av nøkkelbiotoper på noen større eiendommer er ikke med i disse tallene. Nøkkelbiotoper fra enkelte kommuner mangler, eller er ufull­stendige. Dvs. at det reelle arealet er noe større. Med disse forutsetningene utgjør nøkkelbiotoper minst 2,5 % av den produktive skogen. Skog og landskap sier i sin rapport at 90 % av nøkkelbiotoparealet ligger i hkl. V, og 9 % i hkl. IV. Nøkkelbiotoper skiller seg ut med at en større andel av arealet er lokalisert på gode boniteter, enn for andre miljøområder.

Samlet utgjør miljøhensynene nevnt over i underkant av 6 % av det produktive arealet i Hedmark. Store deler av dette arealet er totalfredet, og utgjør en betydelig reduksjon i tilgjengelig, produktiv skog. Disse arealene er kartfestet i offisielle kartbaser.

Områder foreslått som naturvernområder (foreslått for frivillig vern) er i Hedmark pr. i dag ca. 46 500 dekar. Det meste av dette vil med stor sannsynlighet bli vernet, men er ikke tatt med i analysen.

Kantsoner

Kantsoner, som har strenge restriksjoner, utgjør i gjennomsnitt 7 % av den produktive skogen i Norge (Rapport 02/2012 S&L). Dette var med utgangspunkt i minimumskravene i Norsk PEFC skogstandard gjeldende i 2012. Reelt areal er derfor høyere. Mange miljøhensyn har større eller mindre grad av overlapping. Dette er det tatt hensyn til i analysen. Vi har anslått at 6 % er et minimum av hvor stort areal kantsoner utgjør i Hedmark, uten overlapp av andre miljøhensyn.

Andre hensyn og restriksjoner

I tillegg kommer andre hensyn etter Norsk PEFC skogstandard, som livsløpstrær, friluftshensyn, viltbiotoper som rovfuglreir og områder for skogsfugl, kulturminner, artsregistreringer og vernskog. Dette er ikke tatt med i analysen.

Rapport 02/2012 fra Skog og landskap, Effekter av ulike miljøhensyn på tilgjengelig skogareal og volum i Norske skoger, viser at nærmere 31 % av den produktive skogen er berørt av et eller flere miljøhensyn. Samlet effekt av miljøhensyn på tilgjengelig stående volum er om lag 15 %.

Vernskogarealet utgjør alene 17 % av det produktive skogarealet i Hedmark. Vernskog er iht. skogbruksloven skog som verner annen skog eller gir vern mot naturskader, i hovedsak områder opp mot fjellet (i Hedmark høyereliggende skog stort sett over 700 moh.). Vernskog har egne retningslinjer for skjøtsel og drift som innebærer restriksjoner. Noe av vernskogen inngår i andre miljøhensyn.

Økte bevilgninger til frivillig vern vil antagelig føre til at ytterligere arealer fredes i årene fremover. Noe av dette vil være arealer som allerede har en eller flere miljørestriksjoner, men andelen fredet produktiv skog vil øke. Prioriterte arter og utvalgte naturtyper i skog vil også kunne øke arealet.