Reindrift

Flokk med reinsdyr
Oppdatert 14.02.2024

Reindrift som næring, kultur og livsform er unik i både nasjonal og internasjonal samanheng. Norsk reindrift har sitt opphav hjå den samiske befolkninga, og skjer hovudsakleg i Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal og Innlandet fylke. Reindriftsforvaltninga omfattar ressurs- og arealforvaltning, tilskotsforvaltning og reindriftsbasert næringsutvikling.

Reindrift er ei lita næring i nasjonal målestokk, men i samisk og lokal samanheng er næringa svært viktig for økonomi, sysselsetjing og kultur. Totalt har vi 250 000 tamrein i vårflokk, av desse er meir enn 185 000 i Finnmark. Reindrifta lengre sør har små variasjonar frå år til år, medan reintalet i Finnmark kan variere. Kalvetilgang, tap og slakteuttak er årsaker til variasjonane. Litt over 3000 personar er tilknytt den samiske reindrifta.

Det blir også drive reindrift gjennom fire tamreinlag i Sør-Noreg: Lom, Vågå, Fram og Filefjell reinlag. I tillegg har Rendal Renselskap ei særeiga reindrift, basert på slakt av privateigde dyr i Rendalen, Engerdal og Trysil.

Tradisjonelle driftsgrupper

Arealavhengig næring 

Reindriftsforvaltning hjå Statsforvaltaren

Reindriftsavtalen

Rovvilt

Tradisjonelle driftsgrupper

Det samiske reinbeiteområdet er delt inn i seks regionale beiteområde, som igjen er delt inn i 82 distrikt. Innan kvart distrikt har grupper av reineigarar dyra i ein eller fleire felles flokkar, og samarbeider om den praktiske drifta. Reinen er merkt med eigar. Driftsgruppene blir kalla «siida» og «sijte» på nord- og sørsamisk. Dei siste åra har det vore om lag 100 ulike sommersiidaer og om lag 150 ulike vintersiidaer.

Arealavhengig næring

Lønnsam reindrift krev store areal. Moderne driftsformer inkluderer gode slakte- og samlingsgjerder, god flokkstruktur og moderne slaktemetodar, og dessutan bruk av snøskuter og helikopter. Reindrifta må vere fleksibel og tilpasse seg klimaendringar og rovviltbestanden. Den største utfordringa er likevel å sikre nok reinbeiteareal. Nedbygging og omdisponering av areal, menneskeskapt aktivitet som forstyrrar reinen og konkurranse om utmarka frå andre brukargrupper er med på å presse næringa.

Reindriftsforvaltning hjå Statsforvaltaren

Statsforvaltaren skal bidra til at styresmaktene når dei overordna måla for reindriftspolitikken. Vi skal mellom anna kontrollere etablering og overflytting av siidaandelar, gje råd i gjerdesaker, godkjenne bruksreglar utarbeidde av distriktsstyret, gje dispensasjon frå beitebruksreglane når det er sterke grunnar til det, om nødvendig fastsette beitetider for årstidsbeitene og gje fråsegner og kome med motsegn i saker etter plan- og bygningslova.

Reindriftsforvaltning i Sør-Noreg

Statsforvaltaren i Trøndelag har ansvar for reindriftsforvaltninga i Sør-Noreg. Statsforvaltaren i Trøndelag tek seg av ressurs- og arealforvaltning, tilskotsforvaltning og reindriftsbasert næringsutvikling. Den formelle retten til å komme med motsegn i plansaker ligg hjå statsforvaltarembetet der arealet ligg. Konkrete arealsaker som gjeld tamreindrift, blir derfor behandla som eit samarbeid mellom Statsforvaltaren i Trøndelag og statsforvaltarembetet der arealet ligg. Du finn meir informasjon på nettsida til Statsforvaltaren i Trøndelag

Reindriftsavtalen

Reindriftsavtalen er årlege forhandlingar mellom Norske Reindriftssamers Landsforbund og Landbruks- og matdepartementet om økonomiske verkemiddel for reindriftsnæringa.

Statsforvaltaren har ansvar for tilskotsbehandling regionalt over reindriftsavtalen. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovudutbetalingane til siidaandelane.

Rovvilt

Statsforvaltaren har også ansvar for midlar til førebyggande tiltak mot rovviltskadar og konfliktdempande tiltak og erstatning for rein drepen av freda rovvilt. Les meir om dette under temaet Miljø og klima hjå Statsforvaltaren i ditt fylke.

Vis meir

Reindrift i Innlandet

I Innlandet er det:

Som en følge av omlegginger i reindriftsloven, er den regionale reindriftsforvaltningen overført til fire statsforvalterembeter. For Innlandet er det Statsforvalteren i Trøndelag som har ansvar for reindriftsforvaltningen. Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver omfatter så vel ressurs- og arealforvaltning som tilskuddsforvaltning og reindriftsbasert næringsutvikling.

Det er inngått avtale mellom Statsforvalteren i Innlandet og Statsforvalteren i Trøndelag om bruk av kompetanse innen reindrift i behandling av arealplansaker. Det er også etablert rutiner for å holde reindriftsfaglig ansvarlig hos Statsforvalteren i Trøndelag informert om igangsatte plansaker i Innlandet, samt om når Statsforvalteren i Innlandet skal ta kontakt for reindriftsfaglig bistand. Bakgrunnen for dette er at innsigelsesmyndigheten etter plan- og bygningsloven fortsatt ligger hos statsforvalterembetet der arealet ligger.


Publisert 10.02.2023

Os: Mer dialog trengs for at rein- og jordbruksnæringa skal løse beitekonflikt

I mange år har det vært konflikter mellom jordbruksnæringa og reindrifta i Os kommune. Konflikten skyldes at tamrein går utover grense til reinbeiteområdet og kommer inn på innmark og utmark. Omfanget av rein som går utover reinbeiteområdet varierer mellom år og er avhengig blant av hvordan driftsforholdene er på det tidspunktet reinen oppholder seg i det aktuelle området.


Publisert 07.02.2023

NIBIO anbefaler innmarksgjerder

På oppdrag fra Statsforvalterne i Trøndelag og i Innlandet har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utført en kunnskapskartlegging av sperregjerder og innmarksgjerder som tiltak for å hindre rein i å komme inn på innmarksarealer.


Publisert 07.02.2022

Geografisk beskytta betegnelse til Rein fra Jotunheimen

Vi gratulerer de fire tamreinlaga Lom, Vågå, Fram og Filefjell som høsten 2021 fikk merket beskytta geografisk betegnelse for Rein fra Jotunheimen!


Kontaktpersonar

Konsultasjonsplikt som sikrar samiske interesser

Kommunar og fylkeskommunar har konsultasjonsplikt i saker som gjeld samiske interesser. Målet med konsultasjonar er å sikre at samiske interesser som saka vedkjem, kjem tidleg inn i prosessane og at dei har høve til å påverke avgjerdene. Gode konsultasjonar bidreg til å førebyggje konfliktar, klager og rettsprosessar. Dersom det ikkje blir konsultert i ei sak som har direkte betydning for samiske interesser, kan det føre til at vedtaket er ugyldig. Kommunal- og distriktsdepartementet har laga ein rettleiar som kan vere eit nyttig hjelpemiddel for kommunar og fylkeskommunar.