Departementet positive til trebru-initiativ
Politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet er positive til Innlandets engasjement for at en Mjøsbru kan bygges i tre. En slik satsing kan bli et nytt kapittel i Innlandets utviklingen av treteknologi.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Departementets tilbakemelding kom da departement, to fylkeskommuner og fylkesmann hadde møte om dette torsdag 26.09. Innlandets «delegasjon» la fram gode argumenter for at satsingen på bioøkonomi kan frontes på denne måten. Fylkesmannen i Innlandet, Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune hadde bedt om møtet, og mener samfunnet vil ha store gevinster av at brua bygges i tre.
Mot et nytt kapittel utnytting av skogen?
Innlandet har tidligere skrevet historie i utviklingen av konstruksjoner i tre, fra OL-bygget Vikingskipet og Gardermoen lufthavn til verdens høyeste trehus i Brumunddal. Innlandet ønsker nå å skrive et nytt kapittel i denne historien, sa Innlands-delegasjonen.
En Mjøsbru i tre vil utvilsomt bli et nasjonalt landemerke. Den vil også bli verdens lengste i sitt slag, og med det bli et signalbygg som en driver i utviklingen av trebasert verdiskaping regionalt og nasjonalt.
Teknisk mulig - politisk ønskelig?
I samsvar med Innlandets satsing på trebasert verdiskaping har vi (Fylkesmann og flykeksommuner) vært sterke pådrivere for at den nye Mjøsbrua knyttet til ny firefelts E6 må bygges i tre. Statens vegvesen har gjennomført et eget utredningsprosjekt for ny firefelts Mjøsbru i tre. Her ble to brualternativer utredet; en betongbru og en trebruløsning. Begge alternativer er prosjektert med 100 års levetid og utformet med mål om å sikre optimale konstruksjoner for drift og vedlikehold. Prosjektet viser muligheten til å bygge en firefelts trebru med spenn på 120 meter som et nytt utviklingssteg innen trebruk.
Det offentlig stilte krav til materialbruk og bærekraft knyttet til investeringer før OL på Lillehammer i 1994. Innovative løsninger som gjorde tre til et reelt alternativ i konstruksjoner ble utviklet. Innlandet ønsker å ta klimaansvaret og bruke de mulighetene som miljøvennlige bærekraftige byggematerialer gir. Skal Innlandet lykkes, trengs hjelp. Derfor utfordres staten til å bidra med føringer - slik de gjorde i forbindelse med OL-94.