Stor faglig bredde i aktiviteten på Apelsvoll

Markdagen om korn, protein- og oljevekster ble gjennomført på en god og trygg måte også i år. Det kan virke som et smalt tema, å dyrke korn, men denne dagen viste virkelig bredden i korndyrking.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 20.08.2020

Testing av nye sorter

Det er mange vurderinger en kornbonde må gjøre gjennom et år. - Hvilken art og sort skal jeg velge? Skal jeg satse på den som gir størst avling eller den som er foredlet fram til å være motstandsdyktig mot sykdommer og som er stråstiv slik at åkeren ikke legger seg flat i regnvær? Dette tenker bonden på om vinteren da hun eller han skal kjøpe inn frø. Og før denne avgjørelsen tas, har Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Graminor i flere år testet ut og prøvd mange ulike sorter i praktiske forsøk. NIBIO har ansvar for testing av nye kornsorter, blant annet Graminor sine, over hele landet. Data fra utprøving danner grunnlaget for om nye sorter blir godkjent eller ikke. På Apelsvoll ble vi vist rundt på feltene for sortsforsøk, og vi fikk ferske tips om hvilke arter som kommer i markedet de neste årene. For eksempel kommer det er ny vårhvetesort i salg neste år med navnet «Betong», en riktig solid sort som navnet tilsier!

Betong er spådd å bli en solid vårhvetesort.

Vårhveten «Betong» forventes å bli en solid sort i salg fra neste år. Foto: Karoline Finstad Vold

Kan vi dyrke mer proteinvekster i Innlandet?

- Belgvekster er i medvind for tida, forteller Wendy Waalen, avdelingsleder ved NIBIO. Det er spørsmål etter både erter og åkerbønner til så vel dyrefor som i kostholdet vårt. NIBIO Apelsvoll er deltaker i forskningsprosjektet FoodProFuture, der de nettopp ser på mulighetene for å dyrke mer proteinrike vekster til mat. Det er blant annet økende interesse for erter inn i produkter som erstatning for kjøtt. Potensialet er stort for at disse ertene kan produseres i Norge, vi må bare finne de riktige sortene som egner seg og som rekker å bli modne slik at vi kan trøske dem til rett tid. I tillegg er riktig dyrkingsteknikk avgjørende. En utfordring med erter er at de kan være vanskelig å trøske fordi de legger seg ned på bakken mot slutten av modningstida. Dette prøver de også å finne en løsning for på Apelsvoll ved at de forsøker å så litt havre eller rybs sammen med ertene som en støttende vekst. Resultatene av dette forsøket kommer!

Flere sorter av bønner blir testet ut for dyrking i Norge.  Etterspørselen av proteinrike vekster både til dyrefor og i maten vår er økende.

Flere sorter av bønner blir testet ut for dyrking i Norge.  Etterspørselen av proteinrike vekster både til dyrefor og i maten vår er økende. Foto: Karoline Finstad Vold.

30 år med miljøforsøk

Forsøkene med ulike dyrkingssystem har 30-årsjubileum. De ble anlagt på Apelsvoll i forbindelse med Mjøsaksjonen. Målet var å finne ut hvor stor avrenning av nitrogen det er fra jordene, og hva vi kan gjøre for å hindre avrenning. 12 ulike parseller skal etterligne hvert sitt gårdsbruk med ulike vekster av korn, gras og poteter og ulik jordarbeiding gjennom sesongen. Fra hver «gård» måles avrenningen av nitrogen. Delt gjødsling, bruk av fangvekster og redusert jordarbeiding viser seg, kanskje ikke så uventet, å være gode miljøtiltak og reduserer avrenning av nitrogen.

Fangvekster – en del av løsningen?

Som navnet tilsier skal fangvekster ta opp overflødige næringsstoffer og hindre tap av fosfor fra den dyrka marka. Dette skjer både gjennom opptak i plantene, som fortsetter å vokse utover høsten etter innhøsting, og ved at fangvekstene binder jorda og bremser overflateavrenning. Plantene fanger også opp karbon, som lagres i jorda, gjennom opptak av CO2 i fotosyntesen. Dette regnes som et godt klimatiltak. I tillegg gir fangvekster en god jordstruktur ved at røttene løsner jorda og tilfører organisk materiale.

-Fangvekster er et aktuelt klimatiltak, sier Randi Berland Frøseth, forsker ved NIBIO, og hun fortsetter: -men vi har dessverre ikke nok dokumentasjon i Norge til at fangvekster kan godskrives i klimaregnskapet. Dette vil vi i NIBIO gjøre noe med gjennom mer forskning på temaet.

For bønder som vil prøve ut fangvekster i åkeren finnes det i dag tilskuddsordninger gjennom regionale miljøtilskudd. Les mer om det her på Fylkesmannens temaside om fangvekster.