Vil klare å holde matproduksjonen på normalt nivå

Det er fortsatt bekymring i næringa om vi får høstet all jordbæra i år. Bildet er fra jordbærplukking i 2019.
Det er fortsatt bekymring i næringa om vi får høstet all jordbæra i år. Bildet er fra jordbærplukking i 2019. (Foto: Anette Løvlien Vold)

Innlandet vil være et nasjonalt spiskammers også i koronaåret 2020, men den innlandske jordbæra spøker det for. Fylkesmannen la vekt på landbrukets betydning på dagens pressebrief, hvor også bondeorganisasjonene orienterte om matproduksjon, koronautfordringer - og muligheter.

Innlandet leverer halvparten av potetene som spises i Norge, og hver fjerde gulrot, løk, kål og andre grønnsaker produseres her. Alt dette ser ut til havne på normale nivåer også i koronaåret 2020. Men unntaket er bærproduksjonen, som det er stor usikkerhet rundt.

På dagens pressebrief hos Fylkesmannen var landbruket ett av tre nyhetstemaer, ved siden av smittetoppen som forventes i Innlandet i september-oktober, og gjenåpningen av samfunnet. Virksomheten i landbruket er viktig, poengterte Knut Storberget. Fylkesmannen i Innlandet har ukentlig kontakt både med næringa og med Landbruks- og matdepartementet, og gir signaler til sentrale myndigheter om hvordan koronaepidemien påvirket både jord- og skogbruket i Innlandet.

Innlandet – et nasjonalt spiskammers

Innlandet står for en stor andel av matproduksjonen i Norge. Dette gjelder både produkter fra husdyr, som kjøtt, mjølk og egg, og planteprodukter, som bær, grønnsaker og korn. I tillegg til å produsere grønnsaker og bær, har søndre del av Innlandet en fjerdedel av all kornproduksjon i Norge. Med 20 % av landets produktive jordbruksareal, 30 % av landets produktive skogareal og 40 % av den årlige avvirkningen av skog i Norge er Innlandet Norges desidert største landbruksregion.

- Vi står på for holde produksjonen av alle landbruksprodukter oppe slik at landet blir forsynt med mat - som vi alltid gjør, sier Elisabeth Gjems, leder i Hedmark bondelag. Men for frukt- og grøntnæringa er det fortsatt stor usikkerhet om hvordan det går med å skaffe nok arbeidshjelp til innhøstinga.

Usikkert for jordbæra

-Det brenner et blått lys for jordbæra i år. Det er stor usikkerhet blant produsentene om det er praktisk mulig å få inn arbeidskraft, og om det er mulig å tilpasse seg de smittevernreglene som er satt, sier Elisabeth Gjems. -Vi venter spent på den nasjonale smitteveilederen. Vi har jobbet tett med de andre aktørene i næringa om disse problemstillingene, blant annet med Gartnerhallen, Norsk Gartnerforbund og NHO mat og drikke, sier hun.

Høyere kraftforpriser bekymrer

Husdyrprodusentene berøres i mindre grad av koronasituasjonen, forutsatt at de holder seg friske. Det må legges ekstra til rette når dyrlegen kommer eller når det skal leveres dyr eller hentes mjølk. Avstand for å unngå smitte er viktig også på gårdsbruk. - Det er strenge smitteverntiltak for veterinærene, noe bøndene må ta ekstra hensyn til nå i lamminga, påpekte Trond Klaape fra Bonde- og Småbrukarlaget. I tillegg er prisene på innsatsfaktorene økt, og særlig økte kraftforpriser i fjørfeproduksjonen bekymrer næringa.

Krisepakke for landbruksnæringa

Fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune vedtok 21. april ei krisepakke til næringslivet som blant annet omhandler omdisponering av midler til landbruket. Per Gunnar Sveen fra fylkeskommunen orienterte om tiltakene som er vedtatt. De er blant annet rettet mot næringshager, inkubatorer, nettverk og destinasjonsselskaper innen reiseliv.

Det er en styrking av fylkeskommunens oppdrag til Innovasjon Norge på 14 millioner kroner. Fylkeskommunen ser også på omdisponering av midler til nye tiltak. På landbruksområdet dreier dette seg om at avsatte midler gjennom jordbruksavtalen (9,5 millioner kroner) kan vurderes særlig inn mot krisesituasjonen og at satsingen på bioøkonomi skal ivaretas.

Smittevernveileder kommer

En nasjonal smitteveileder for produksjon av frukt, bær, grønnsaker og potet under covid-19-utbruddet 2020 er under utarbeidelse. Veilederen utarbeides av Arbeidstilsynet, Fylkesmannen i Vestland med faglige innspill fra Fylkesmennene i resten av landet, Stiftelsen Matmerk og Mattilsynet etter oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet.

Fylkesmannen i Innlandet har bidratt i dette arbeidet. Veilederen har spesielt fokus på smitteforebyggende tiltak, men gir også råd om hvordan bonden bør innrette arbeidet med oppdeling i mindre grupper, hyppig rengjøring og bestemmelser om karantene og isolasjon om noen i arbeidsstokken blir syke.

Utfordringer med arbeidskraft

Tilgang på arbeidskraft har vært et usikkerhetsmoment helt siden grensene til landet vårt ble stengt. Det er innført flere tiltak fra regjeringa som letter noe på situasjonen. EØS-borgere og nå også arbeidskraft fra såkalte tredjeland utenfor EØS kan nå fritt komme hit og jobbe. Utenlandsk arbeidskraft som allerede var i Norge 12. mars har fått forlenget oppholdstillatelse om de ønsket det. I tillegg er det innført en ordning som gjør det lettere for permitterte å ta seg sesongjobb i landbruket. NAV og Norske landbrukstjenester har også, i samarbeid med næringa, lagt vekt på å formidle ledig arbeidskraft inn til jordbruket.

FAKTA

Jord- og skogbruket i Innlandet gir grunnlag for ca. 23.000 årsverk i arbeidslivet, dvs. 13 prosent av samlet sysselsetting i regionen. De landbruksbaserte verdikjedene i Innlandet står videre for en samlet verdiskaping på ca. 10 mrd. kr årlig. Ifølge en rapport utarbeidet av SINTEF er imidlertid potensialet i våre grønne næringer i Innlandet ytterligere 20 mrd. kr i økt verdiskaping og 25.000 nye arbeidsplasser, dersom vi utnytter ressursvårene optimalt.

I Regionalt bygdeutviklingsprogram for Innlandet 2019-2022 finner du nærmere informasjon om verdiskapingen landbruket, og også en beskrivelse av jordbruket i de 10 ulike regionene i Innlandet. I rapporten kan du videre lese at i Innlandet er det omtrent 40 000 mjølkekyr, 25 000 ammekyr, 330 000 slaktegris og 13 500 000 slaktekyllinger (tallene er fra 2017).

 

Her kan du se video fra pressebriefen i sin helhet. Innleggene til Trond Klaape fra Oppland Bonde- og småbrukarlag og Elisabeth Gjems fra Hedmark Bondelag er omtrent halvveis ut i videoen.

Kontaktpersonar