Stadig mindre leveområder for villrein – fare for oppdeling av setesdals-områdene

Ny rapport fra Norsk Institutt for naturforskning viser at villreinreinen trues av stadig mindre villreinområder.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 27.03.2017

Både Setesdal Ryfylke villreinområde og Setesdal Austhei villreinområde er blant de områdene som omtales som mest sårbare for oppsplitting av bestandene.

I rapporten sies blant annet følgende om de to setesdalsområdene:

"Setesdal Ryfylke (SR) er Norges sørligste og vestligste villreinområde. Fra naturens side er dette et klima- og værutsatt område, og det er svært sparsomt med tradisjonelle vinterbeiter. SR er også det villreinområdet som er mest påvirket av vannkraft, og denne utbyggingen i kombinasjon med veger og ferdsel i enkelte kritiske områder har ført til at SR i dag består av to mer eller mindre atskilte delbestander.

Merking av reinsdyr med GPS-sendere tyder på at det er lite utveksling av dyr over øst-vest aksen ved Svartevannmagasinet og Blåsjø. Utveksling forekommer, men fragmenteringen er såpass betydelig at forvaltningen bør ta hensyn til dette ved tildeling av jaktkvoter.

Vinterbeiteforholdene er marginale i SR og reinsdyrene her har tidligere vandret ut både til Setesdal-Austhei og Hardangervidda for vinterbeite. I GPS-merkeprosjektene har man funnet minimalt med utvandring til disse områdene den siste 10 års perioden. Tradisjonelt har dyrene krysset Setesdalen på flere steder, blant annet nord for Hovden som har vært et viktig vandringsområde, og i området vest for Vågsli som nok var det viktigste trekkområdet mot Hardangervidda tidligere.

GPS-merkeprosjektene har dokumentert at det fortsatt er noe trekkaktivitet ved Ulevå og ved Dyrskartunellen. Området ved Ulevå er mest aktuelt for simler og fostringsflokker mens områdene ved Dyrskar framstår som mer typiske trekkområder for bukker.

På Setesdal Austhei (SA) har reinsdyrene en årviss migrasjon fra vinterbeitene i nord (på østsiden av Hovden) ned til skogområdene i sør hvor de har sine kalvingsområder og sommerbeiter. Årlig må dyrene krysse øst – vest aksen ved Bjørnevatn to ganger, først på vårtrekket sørover og seinere på høsttrekket når de er på veg nordover. Trekkområdene ved Bjørnevatn er under sterkt press fra utbyggingsinteresser og det er planer om vesentlig fortetting av hytteområdene som ligger her. Disse trekkområdene anses som svært sårbare og det er en overhengende fare for at reinsdyrenes trekkmuligheter her skal gå tapt."

Fylkesmannen mener denne NINA-rapporten påpeker sårbarheten til våre sørlige villreinområder, og betydningen av at hensynet til villrein ivaretas i all vår planlegging for disse fjellområdene.

Rapporten er også omtalt på Miljødirektoratets nettsider og villrein.no, se lenker øverst til høyre.