Kantvegetasjon langs vassdrag

Kantvegetasjon ved Litleåna i Lyngdal.
Kantvegetasjon ved Litleåna i Lyngdal. (Foto: Pål Alfred Larsen / Fylkesmannen i Agder)

Livet i elver og bekker er i stor grad avhengig av vegetasjonen langs vassdraget. Kantvegetasjonen er beskyttet gjennom vannressurslovens § 11. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har laget en veileder for å avklare myndighetsutøvelsen etter § 11 og forholdet til andre lover.

Vegetasjonen langs vassdrag, kantvegetasjonen, er et tydelig landskapselement. Den har stor betydning for økosystemet i og langs vassdraget og kan bidra til å redusere erosjon. Kantvegetasjon er også et grøntelement som binder grøntområder sammen – særlig i store monokulturer som jordbruksområder. Mange steder er kantvegetasjonen under press.

Kantvegetasjonens betydning gjenspeiles i et omfattende regelverk som setter rammer for tiltak. De mest sentrale lovene er vannressursloven, landbrukslovgivningen og plan- og bygningsloven. Disse lovene har imidlertid ulik innretning og forvaltes av ulike etater.

NVEs veileder om vegetasjon langs vassdrag er laget for å avklare myndighetsutøvelsen etter vannressurslovens § 11 og forholdet til andre lover som omhandler kantvegetasjonen. I tillegg skal den bidra til en mer enhetlig forvaltning av vannressurslovens § 11.

Fylkesmannen kan etter søknad gi fritak fra kravet i vannressurslovens § 11 i særlige tilfeller.