Mudring, utfylling og dumping

Med mudring menes uttak eller forflytning av masser fra bunnen i sjø og vassdrag (mudder, sand, stein, fast fjell mv.). En typisk konsekvens av slike tiltak er oppvirvling av sediment og spredning av partikler, finstoff og plastavfall. 

Mudring, utfylling og dumping vil alltid påvirke det akvatiske miljøet. Virkningene varierer avhengig av hva slags masser det dreier seg om, når og hvor tiltaket gjennomføres, hvordan arbeidet utføres og innholdet av miljøgifter i massene. Av hensyn til dyre- og fugleliv, friluftsliv og rekreasjon er mudring som regel ikke tillatt i perioden 15. mai til 15. september. Fylkesmannen kan i tillegg sette restriksjoner i andre perioder hvis tiltaksområdet har spesiell biologisk verdi (viktige naturtyper, gyte- og oppvekstområder for fisk, hekkelokaliteter osv.).

Mudring og dumping fra skip er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 22, og er forbudt uten særlig tillatelse fra Fylkesmannen. Tiltak som utføres fra land men som medfører fare for foruresning trenger tillatelse etterforurensningsloven § 11. 

Mudre-, utfyllings- og dumpesaker krever også behandling etter plan- og bygningsloven (kommunen) og havne- og farvannsloven (Kystverket/Havnevesenet). Tiltakshaver må selv avklare om tiltak og massedisponering er i samsvar med annet regelverk. Mer informasjon om saksgangen samt veiledning for søker finner du til høyre på denne siden. 

Disponering av overskuddsmasser
Overskuddsmasser fra mudring er i utgangspunktet å anse som avfall, jf. forurensningsloven § 27. Hvis et firma utfører mudringen regnes overskuddsmassene som næringsavfall som skal leveres til lovlig avfallsanlegg eller gjenvinnes. Det er i særlige tilfeller mulighet for å gi unntak fra kravet. 

For å regnes som gjenvinning bør tiltaket oppfylle følgende tre kriterier: 1) planlagt gjennomført uavhengig av tilgangen på overskuddsmasser; 2) mengden overskuddsmasser som brukes, står i forhold til behovet; 3) overskuddsmassene har egenskaper som gjør dem egnet til formålet. Om massene er forurenset, legger dette restriksjoner for bruken. Miljødirektoratet er myndighet for all disponering av forurensede masser på land.  

Dumping i sjø er som regel ikke en egnet disponeringsløsning selv for rene masser. Ved søknad om dumping bør tiltakshaver derfor estimere kostnader av alternative disponeringsløsninger og beskrive forhold på dumpestedet (forurensningsgrad, type sedimenter, strømforhold osv.). 

Etablering av sandstrender
Etablering av sandstrender er å anse som vesentlige terrenginngrep etter plan- og bygningsloven, og tiltakshaver må søke kommunen om tillatelse. Utlegging av sand kan medføre fare for partikkelforurensning, og i områder med forurensede sedimenter er det også fare for spredning av miljøgifter. I slike tilfeller kreves det tillatelse etter forurensningsloven fra Fylkesmannen. 

Mer informasjon om sandstrender finner du i brevet til høyre på denne siden.