Helhetlig ROS-analyse

Sivilbeskyttelsesloven fastsetter at kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan skje i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene skjer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 09.01.2020

Samfunnssikkerhet innebærer å medvirke til et trygt og robust samfunn, blant annet gjennom å skaffe oversikt over relevant risiko. Risiko- og sårbarhetsanalyser (Ros-analyser) er en systematisk framgangsmåte for å identifisere uønskede hendelser, hvor ofte disse vil kunne skje og hvilke konsekvenser de vil ha for liv, helse, materielle verdier og samfunnsfunksjoner.

Helhetlig Ros-analyse

Kommunen skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som gir oversikt over risikobildet i kommunen. Nærmere retningslinjer for den helhetlige Ros-analysen er fastsatt i forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Funn fra den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal danne grunnlag for langsiktige mål, strategier, prioriteringer og kommunen sin plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, jf. forskriften § 3, og den helhetlige Ros-analysen er derfor et vesentlig grunnlag for både den kommunale planstrategien og kommuneplanen sin samfunnsdel.

Den helhetlige Ros-analysen skal også være det viktigste grunnlaget for kommunen sin overordnede beredskapsplan.

DSB har utarbeidet en veileder om helhetlig Ros-analyse. Veilederen finner du her

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.