Utbedring av Gaula

Bestanden av laks og ørret skal gjøres mer robust i Gaulavassdraget.
Bestanden av laks og ørret skal gjøres mer robust i Gaulavassdraget.

Det skal bli bedre for villaks og sjøørret i Gaula. Fram til 2028 planlegges flere tiltak i Gaulavassdraget, sideelver og bekker for å øke bestanden av laks og sjøørret. I høst starter første del av prosjektet.

Prosjektet er et av de største som er gjort i Gaulavassdraget. I tillegg til målet om å øke bestanden av laks og sjøørret skal 50 prosent av de ødelagte sjøørretbekker i vassdraget restaureres. Først ut er sidevassdragene Kvålsbekken og Loddbekken. Det er kanskje overraskende at utbedringene av vassdraget kommer som en effekt av utbyggingen av E6 i dalføret. 

- Uten samarbeidet med Nye Veier, hadde vi ikke fått gjennomført restaurering av de ødelagte sideelvene i så stort omfang som vi får, sier Iver Øfsti Tanem, seniorrrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag.

De senere årene har det pågått en kartlegging av vassdraget. Med utgangspunkt i denne skal det nå lages en plan for å åpne vandringsveier for fisk, gjenskape mer naturlige bekkeløp og få kontroll på forurensningskilder. 2019 er det internasjonale villaksåret.

Oppstart av prosjektene skjer i høst, samtidig med at Nye veier AS starter utbygging av E6 Kvål – Melhus.

Gaulaundersøkelsene

Siden 2013 har det pågått et arbeid for å overvåke bestandsutviklingen av laks og sjøørret i vassdraget. Dette har vist nedslående resultat for bestanden både for villaks og sjøørret. Årsaken er blant annet påvirkning av inngrep som gruveforurensing, landbruk og grusuttak i vassdraget.

- Summen av alle påvirkningene bidrar til nedgangen, sier Tanem. I tillegg har vi naturlige variasjoner og betydelige menneskeskapte påvirkninger i havet og i klimaet. Men elvene er fødestua og det er viktig at disse fungerer, forteller han.

-For å gjøre naturen i stand til å håndtere klimaendringene, er vi avhengig av robuste bestander, noe vi mener dette prosjektet skal bidra til for laksefisk, sier Iver Øfsti Tanem.

Første del av prosjektet skjer på strekningen Kvål - Melhus og går fram til 2021. Hvis finansieringen går i orden skal prosjektet også gjøre tiltak på strekningen Gyllan – Kvål og Støren – Gylland. Dermed skal tiltak for å øke lakse- og ørretbestanden i Gaulavassdraget vare fram til 2028.

Fakta

Sammen med Fylkesmannen i Trøndelag og Miljødirektoratet er flere samfunnsaktører knyttet opp mot prosjektet. TrønderEnergi AS, Norges vassdrags- og energidirektorat, Nye veier AS, Gaula vannområde, NINA, Gaula fiskeforvaltning og Bondelaget, er alle deltakere i prosjektet.

Gaulavassdraget har vært utsatt for store inngrep og påvirkninger gjennom tidene. Gruveforurensning, grusuttak, erosjonssikring (forbyggingsanlegg), vegbygging, landbruk, vannkraftutbygging og fjerning av kantskog, har påvirket forholdene for fisk i elvene.

Hensikten er derfor at alle involverte skal bidra til et felles løft for laks og sjøørret i vassdraget. Finansieringen av tiltakene kommer fra deltakerne, men Fylkeskommunen, Statens vegvesen og Salmar AS bidrar også i spleiselaget. Det er Miljødirektoratet som er oppdragsgiver for utbedringene i Gaulavassdraget.  Hovedutfordringene i nedre deler av Gaula er mangel på egnet bunnsubstrat som gir skjulmuligheter for fisk. I sideelvene viser de senere års undersøkelser 90% tap i produksjon av sjøørret på grunn av menneskelige påvirkninger i form av forurensning, fysiske inngrep eller hindringer i vassdragene som gjør gyteområdene utilgjengelige. Gaula er et nasjonalt laksevassdrag og prosjektet skal bygge opp- og gjøre bestandene av laks og sjøørret robuste både i forhold til sportsfiske og stressfaktorer knyttet til endret klima. Stortinget har opprettet nasjonale laksevassdrag og laksefjorder for å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene særlig beskyttelse.

Kontaktpersonar