Utvalgte naturtyper

For å ta vare på de mest trua naturtypene våre brukes naturmangfoldloven til å gi de en ekstra beskyttelse ved at de blir utvalgte naturtyper. Kommuner og andre må ta særlig hensyn til disse når de planlegger hva arealer skal brukes til, hvor veier skal bygges osv.

Slåttemark Slåttemyr Kystlynghei Hule eiker Kalksjø

 

Kalksjø. Foto: Beate SundgårdKalksjøer er ofte klare innsjøer med fine farger. Foto: Beate Sundgård.

Slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog, hule eiker og kystlynghei er naturtyper som har fått denne statusen til nå. Flere kan vedtas framover. Alle disse naturtypene, unntatt kalklindeskog finnes i Trøndelag.

Hvorfor blir en naturtype utvalgt?
Det er flere grunner til at en naturtype blir utvalgt. Det kan være at den er trua eller har hatt stor tilbakegang, at Norge har en stor andel av denne naturen, at vi har internasjonale avtaler som gjør at den skal tas vare på eller at den er levested for trua arter. Det er regjeringen som bestemmer om en naturtype blir utvalgt.

Fylkesmannen har laget faggrunnlag for kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvestrekninger
Denne naturtypen er enda ikke blitt vedtatt som en utvalgt naturtype.

Miljøvedtaksregisteret
Alle vedtak og reguleringsplaner som berører en utvalgt naturtype, enten positivt eller negativt, skal registreres i Miljøvedtaksregisteret.

Som grunneier skal du melde fra om tiltak i en utvalgt naturtype
Jord- og skogbrukstiltak som berører en utvalgt naturtype og som ikke krever tillatelse skal meldes til kommunen før tiltaket gjennomføres, så her har altså du som grunneier et ansvar. Kommunen skal vurdere om tiltaket eventuelt ikke kan gjennomføres.

Tiltak i en utvalgt natyrtype skal vurderes nøye
Alle tiltak i en utvalgt naturtype skal nøye vuderes etter naturmangfoldloven før de eventuelt settes i gang. Ved utøving av all offentlig myndighet og ved tildeling av tilskudd skal det tas særlig hensyn til utvalgte naturtyper og konsekvensen for naturtypene skal kartlegges (§ 53 i naturmangfoldloven).

Ansvarlig for tekst og bilder: Beate Sundgård og Gry Tveten Aune