Kartlegging av natur

Vi hos Statsforvalteren bidrar til at naturtyper og arter kartlegges; kystgranskogen, gråor-heggeskogen, slåttemarkene, rikmyra, elvedeltaene, ålegrasengene, storsalamanderen og elvesandjegeren.

 
Artsrik eng er en naturtype som kartlegges. Her fra Åfjord. Foto: Beate Sundgård.

Kunnskapen om naturen øker men er fremdeles mangelfull!
Trøndelag er ett av fylkene i landet som kartlegger mye natur, likevel er det langt igjen til vi vet nok. Hvorfor? Jo fordi det er kun den mest trua og de mest verdifulle naturtypene som kartlegges. Hverdagsnatur og friluftsområder som blåbærskogen din, eller fjellet der du går tur, kartlegges ikke. De verdifulle naturtypene blir heller ikke kartlagt i hele kommunen. Det er sjelden det er nok penger til å kartlegge alt areal. Andel av arealet i kommunene i Trøndelag som er godt kartlagt er bare mellom 10 og 30 prosent. Dette innebærer at i store deler av kommunene våre mangler vi kartlagt kunnskap om naturen. 

Kunnskap er viktig i alle beslutninger som påvirker naturen
Naturmangfoldloven krever at alle offentlige beslutninger som påvirker naturen må vurdere kunnskapen om naturen før beslutningen tas. Offentlige etater og kommuner bør derfor i ulike vedtak vurdere både den kunnskapen som kommer fram gjennom naturtypekartleggingen, kartlegging av arter, den kunnskapen som kartlegges gjennom miljøregistreringer i skog og lokal kunnskap. I tillegg er estetiske hensyn og hensyn til landskap og friluftsinteresser viktig når vi vurderer ulike tiltak og hva arealene i kommunene skal brukes til.

Disse naturypene kartlegges
Når naturtyper kartlegges i kommunene undersøkes både vegetasjon, geologi, dyreliv og landskap. Vegetasjon er oftest brukt som grunnlag men variasjon i dyreliv er også viktig og ofte er det slik at arealer med stort eller særegent plantemangfold også har rikt eller særegent dyreliv. Det er bare de mest verdifulle naturtypene som kartlegges. Dette er natur som er/har:

• Leveområder for trua arter. De fleste arter er trua fordi deler av leveområdene deres er ødelagt. Noen arter er også naturlig sjeldne og da tåler de lite ødeleggelse før de blir trua.
• Trua naturtyper slik som kystgranskog
• Naturtyper med mange arter eller som er naturlig sjeldne slik som edelløvskog
• Naturtyper som har hatt en sterk tilbakegang på grunn av menneskeskapte inngrep, påvirkninger eller endret bruk slik som slåttemark og elvedelta
• Naturområder som har stabile økologisk forhold over lang tid slik som gammel skog
• Natur med planter, dyr og samfunn som er svært spesialiserte og har spesifikke økologiske krav til leveområdet slik som fossesprøytsoner
• Naturtyper som har en beliggenhet i landskapet eller andre spesielle forhold som gjør at de er særlig viktige. Dette er områder som på grunn av plasseringen i landskapet, fasong eller andre fysiske egenskaper har en nøkkelfunksjon for en eller flere arter, eller de er leveområder og spredningsveier i en ellers oppstykka natur. Et eksempel er en åpen bekk gjennom et stort åkerlandskap.
• Naturtyper med et stort antall av hver art. Altså områder med høy biologisk produksjon som for eksempel gråor-heggeskoger som har stor tetthet av spurvefugl.

Miljøregistreringer i skog
Verdifulle skogområder kartlegges også av skognæringen selv. Denne skogkartleggingen er viktig informasjon om naturverdier i skog. Miljøregistreringer i skog og kartlegging av naturtyper vektlegger litt ulike verdier og er ulike metoder for kartlegging av naturverdier. De kan derfor gi litt ulike resultater og er ikke nødvendigvis sammenlignbare. Resultatene fra de ulike kartleggingene bør derfor brukes som utfyllende og supplerende kunnskap.

Vil du vite hva som er registrert av verdifull natur der du bor eller andre steder?
Da kan du gå inn i en database som heter Naturbase. All informasjon fra naturtypekartleggingen og artskartlegging legges inn her. Der kan du gå inn på kart og se hvilke naturtyper, dyr og planter og andre arter som er registrert der du bor eller der du bruker å gå tur.

Du kan også ringe å spørre oss. Vi hjelper deg gjerne.

Ansvarlig for tekst og bilder: Stine Krogfjord og Gry Tveten Aune