Arter forsvinner

Trøndertorvmose finnes bare i Trøndelag. Den stilige elvesandjegeren, vår nordlige tiger – gaupa og verdens største ugle - hubroen, alle står de i fare for å forsvinne fra fylket vårt.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Sibirstjerne    Storsalamander     Elvesandjeger og trua arter på sandbanker langs elvebredder    Trøndertorvmose    Hubro    Elvemusling

De kan forsvinne fordi vi ødelegger leveområdene deres. Hvis vi tar hensyn til dyr og planters leveområder så vil de fortsatt være her i framtida.

Stor elvebreddedderkopp lever på sandbanker stort sett langs Gaula og Orkla og er helt avhengig av at elvene ikke blir for nedbygd og flomsikret. Denne edderkoppen er sterkt trua. Foto: J.O. Gjershaug.

Over 300 planter og dyr kan dø ut i fylket vårt. Brunbjørnen i skogen kan forsvinne, den er sterkt trua. Vipa på jordet, makrellterna og krykkja på kysten, ueren i havet og den sky jerven på fjellet, som kan vandre flere mil på ei natt, kan forsvinne fra fylket hvis vi ikke tar hensyn til de.

Hvis arter forsvinner så endres naturen - vår viktigste ressurs
Hvis vi ikke tar mer vare på leveområdene til de trua artene så kan de forsvinne fra stedet der du bor, fra kommunen din og fra fylket. Tar vi ikke vare på elver som renner fritt gjennom landskapet så kan billen elvesandjeger og de 90 andre trua insektene langs elvebredder forsvinne. Hvis vi hogger all kystgranskogen/boreale regnskogen så forsvinner mange lavarter som bare finnes i Trøndelag. Skyter vi ut jerven fra Dovrefjell så mister vi det siste gjenværende intakte fjelløkosystemet i Norge med villrein, fjellrev og jerv.

Jervvalper fra Rennebu. Foto: Christian Klemetsen

Hvis arter dør ut - så påvirker det også deg og meg
Når naturmangfoldet reduseres vil også naturens evne til å levere oss mennesker ulike råvarer som rein mat, reint vann og rein luft svekkes. Hvis arter forsvinner så får det altså ikke bare konsekvenser for de planter og dyr det gjelder og for de arter som er i samspill med disse igjen, men også for deg og meg.

Artene trues av vår bruk av arealer
Over 80 prosent av de trua og nær trua artene trues av arealendringer. Boligutbygging og veibygging ødelegger veldig mange leveområder. Ca 10 prosent av de trua artene trues av forurensning, ca 3 prosent av klimaendringer, ca 1 prosent av jakt og fiske og ca 1 prosent av fremmede arter. Elvesandjegeren og de andre trua insektene på elvebredder langs Gaula for eksempel trues av både arealendringer som veibygginger, flomsikringstiltak, nydyrking, uttak av stein og grus og av fremmede arter som lupiner. De store rovdyra våre er eksempler på arter som er trua av jakt, mens vanlig uer er trua fordi det fiskes for mye av den.

Skogbruk truer mange arter
Mange av de trua artene som gullprikklav og flere ugler lever i skog og er avhengig av gammel skog for å overleve. Skogbruk med flatehogst, plukkhogst og planting av andre tresorter påvirker veldig mange arter negativt.

Mindre kulturlandskap gir færre arter
Mer ensidig jordbruk, mindre kulturbeiter med ulike husdyr på beite og mindre slått har ødelagt leveområdet for arter som er knyttet til kulturlandskap. Svartkurle er et eksempel. Den er avhengig av slått.

Svartkurla er en orkide og er en av våre mest sjeldne og trua planter. Foto: Bjørn Rangbru

Hvis arter ikke skal forsvinne så må vi ta vare på leveområdene deres
Alle som bestemmer hva arealer skal brukes til og forvalter natur må ha kunnskap om arter og naturtyper. Kommunene bestemmer mye hva ulike naturområder i kommunen skal brukes til. Kommunene kan redusere inngrep og utbygging av arealer som er viktige leveområder for trua arter. For å få til dette må politikere vise vilje til å ta de hensyn som artene trenger for å overleve.

Naturmangfoldloven er for å ta hensyn til naturen
Naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 og er det første helhetlige regelverket for å ta vare på natur i Norge. En slik lov, som omfatter hele naturen, er unik i verden. Hvis den brukes på en god måte er den en stor forbedring i forhold til å ta hensyn til natur.

Målet med naturmangfoldloven er å ta vare på arter, naturtyper, landskap, geologi og økologiske prosesser. Loven gjelder for alle sektorer og for alle offentlige beslutninger. I tillegg har loven en generell aktsomhetsplikt som gjelder for oss alle sammen. Når vi vurderer ulike tiltak som påvirker natur så skal vi beskrive hvilke konsekvenser det får for naturen og vurdere påvirkningen på naturen opp imot andre virkninger av tiltaket.  Vi skal vurdere om kunnskapen om virkningen på naturen er god nok. Hvis kunnskapen er mangelfull skal vi vurdere om vi skal være føre-var.

God kartlegging av natur er viktig
Vi har fortsatt for lite kunnskap om hvor forskjellige arter finnes og hvor mange det finnes av dem. Hvert år sørger vi hos fylkesmannen og andre for at naturtyper og arter kartlegges i fylket. Vil du vite hva som er registrert av arter og naturtyper der du bor? Gå inn i Naturbase eller Artskart.

Du kan bidra til å øke kunnskapen!
Hvis du vil bidra til å øke kunnskapen om naturen så kan du registrere de artene du ser på artsdatabanken sine sider www.artsobservasjoner.no

Verne natur
Vern av leveområder er et viktig tiltak for å ta vare på trua arter. Mange av de viktigste leveområdene for trua og nær trua arter er i verneområder i fylket. Naturreservater med edelløvskog, gammel barskog og kystgranskog har ofte mange trua arter. Plante- og dyrelivet i naturreservatene er vernet mot skade og ødeleggelse. Oversikt over verneområder i Trøndelag finner du i Naturbasen.

Prioriterte arter og handlingsplaner
Naturmangfoldloven gir en del muligheter til å ta ekstra hensyn til den mest sårbare og trua naturen vår gjennom at enkelte arter blir prioriterte arter, slik som orkideen svartkurle og billen elvesandjeger, eller gjennom at noen naturtyper blir en utvalgt naturtype, slik som slåttemark.

De prioriterte artene beskyttes mot skade og ødeleggelse ved at det er forbudt å ødelegge artene og for noen, også leveområdene deres. Det lages handlingsplaner med tiltak som skal sikre at artene overlever i på sikt. Fylkesmannen i Trøndelag har nasjonalt koordineringsansvar for oppfølging av nasjonale handlingsplaner for orkideen svartkurle, billen elvesandjeger, planten huldrestarr og for trøndertorvmosen.

Særlig viktig å ta vare på gammel skog
Hvilke tiltak som kreves for å hindre at arter dør ut varierer fra art til art. De fleste trua arter lever i skog og det er derfor særlig viktig å ta vare på skogene våre. Både skogeiere, kommunene og fylkesmannen har en viktig rolle i å sikre trua arter i forvaltningen av skog.

Internasjonale avtaler er viktig for å sikre trua arter
Norge har skrevet under på flere internasjonale avtaler der vi har forpliktet oss til å ta vare på trua arter. FN konvensjonen om biologisk mangfold ble vedtatt i Nagoya i 2010. Hovedmålet er en effektiv og umiddelbar handling for å stoppe tapet av biologisk mangfold og sikre at økosystemene i 2020 er robuste og leverer livsviktige økosystemtjenester til folk. Innen 2020 skal utrydding av kjente trua arter stanses og artene skal være mindre trua.

Hva kan du gjøre?
Hvis du vil bidra til å hindre at dyr og planter forsvinner og kanskje dør ut så kan du engasjere deg. Du kan si og vise at natur betyr noe for deg. Du kan følge med på hva kommunen din skal bruke ulike naturområder til og eventuelt prøve å påvirke politikerne.

Ansvarlig for tekst og bilder: Bjørn Rangbru, Beate Sundgård og Inge Hafstad.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Publisert 08.11.2017

Storsalamander

Sørlige deler av Trøndelag er et viktig område for den vesle storsalamanderen i Norge. Den lever i skog- og myrtjern og trues av gjenfylling, skogbruk og utsetting av ørret.


Publisert 08.11.2017

Sibirstjerne

Den vakre Sibirstjerna vokser i Skandinavia kun på Sakrisvollen i Røros. Sibirstjerna står i fare for å dø ut på grunn av oppdemming i forbindelse med vannkraft, intensivt jordbruk ned mot vannkanter og plukking.