Hvilken kommune skal gi deg sosiale tjenester, hvis en kommune får integreringstilskudd for deg?

Vanligvis har kommunen der du oppholder deg, ansvaret for å gi deg sosiale tjenester. Hvis du er flyktning eller en annen person som en kommune får penger fra staten for å ta imot og integrere (integreringstilskudd), er det ikke alltid slik.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 24.01.2020

Fylkesmannen behandlet 17. januar 2020 en tvistesak mellom to kommuner, om hvem som hadde ansvaret for å gi sosiale tjenester til en person som kom til Norge som flyktning fire år tidligere: Kommunen der flyktningen opprinnelig bosatte seg eller kommunen der flyktningen nå oppholdt seg.

Under behandlingen av saken, oppdaget vi at vi forsto reglene annerledes enn et annet fylkesmannsembete. Vi sendte derfor et brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet 20. januar 2020, for å be om en avklaring.

Hva spurte vi direktoratet om?

Vi stilte dette spørsmålet:

  • Hvilken kommune har ansvaret for å gi sosiale tjenester til personer som en kommune får integreringstilskudd for?

Hele brevet finner du under "Dokumenter" på denne siden.

Hva svarte direktoratet?

Direktoratet svarte oss i brev datert 1. oktober 2020, etter å ha fått en tolkningsuttalelse fra Arbeids- og sosialdepartementet. Begge brevene finner du under "Dokumenter" på denne siden.

Direktoratet beskriver at sosialtjenesteloven nå skal forstås slik:

  • Den opprinnelige bosettingskommunen har ansvaret for å gi sosiale tjenester til personen som utløser integreringstilskuddet, så lenge personen oppholder seg i kommunen.
  • Hvis personen oppholder seg i en annen kommune, har denne kommunen bare ansvaret for å gi sosiale tjenester i to tilfeller:
    1. Hvis flyttingen er avtalt mellom den opprinnelige bosettingskommunen og den nye kommunen.
    2. Hvis det er åpenbart urimelig å henvise personen tilbake til den opprinnelige bosettingskommunen.

Direktoratet har også endret rundskrivet til sosialtjenesteloven (Hovednr. 35), for å understreke at svaret er en endring av den tidligere forståelsen.

Hva betyr dette for deg?

Hvis en kommune får integreringstilskudd for deg, har du i utgangspunktet bare rett på sosiale tjenester fra kommunen du først flytter til (bosettingskommunen). Det gjelder uansett hvilken kommune som faktisk får utbetalt integreringstilskuddet. Bosettingskommunen har bare ansvaret med å gi deg sosiale tjenester hvis du oppholder deg i kommunen.

Hvis du flytter til en ny kommune, har du bare rett til sosiale tjenester fra den nye kommunen hvis flyttingen er avtalt mellom kommunene (sekundærbosetting) eller det er åpenbart urimelig å henvise deg tilbake til bosettingskommunen.

Vi vil derfor oppfordre deg til å tenke deg godt om før du flytter til en ny kommune i integreringsperioden (som varer inntil fem år), hvis du har eller kan få behov for sosiale tjenester i denne perioden. Det beste er om flyttingen er avtalt mellom kommunene. Hvis du vurderer å flytte, kan du ta kontakt med din lokale flyktningtjeneste eller ditt lokale NAV-kontor, for å få veiledning om rettighetene og mulighetene dine.

Hvis du velger å flytte, og får et behov for sosiale tjenester i den nye kommunen, har du alltid rett til å søke om sosiale tjenester fra det lokale NAV-kontoret. Det gjelder selv om flyttingen ikke er avtalt. NAV-kontoret må behandle søknaden, og vurdere konkret om det er åpenbart urimelig å henvise deg tilbake til bosettingskommunen. Du har rett til å få vurderingen skriftlig (enkeltvedtak), og hvis du er uenig i vurderingen kan du klage på den. Hvis du ikke får medhold i klagen din, kan du eventuelt reise tilbake til bosettingskommunen for å søke om sosiale tjenester derfra.

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.