8. mai: – Tusen takk for innsatsen!

Store folkemengder og jublende stemning i maidagene i 1945. Bildet er fra Kirkegata i Stavanger.
Store folkemengder og jublende stemning i maidagene i 1945. Bildet er fra Kirkegata i Stavanger. (Foto: Johan A. Jacobsen / Stavanger Byarkiv)

Sammen med 17. mai 1814 og 7. juni 1905 er frigjøringsdagen 8. mai 1945 en av de tre viktigste datoene i norsk historie.

8. mai er først og fremst en markering av at landet vårt ble frigjort fra tysk okkupasjon. 8. mai er en dag for å feire at vi lever i et fredelig land – og at vi har fått gjøre det i 75 år. Norge var okkupert fra 1940 til 1945. Det er lenge siden, men det det er likevel ikke så lenge siden. Frihet og demokrati kan aldri tas for gitt. Frihet til å leve slik vi ønsker, frihet til å ta egne valg, frihet til å engasjere seg og beskyttelse mot forfølgelse, er viktig for oss og noe vi må verne om.

Også veterandag fra 2011

Fra 2011 ble også 8. mai den nasjonale veterandagen, en anledning vi har til å hedre kvinner og menn som har utført noen av de mest krevende oppgavene et land kan be sine innbyggere om. 8. mai som frigjørings- og veterandag er til for å hedre freden – og det som har motivert veteranene: kampen for friheten og mot likegyldigheten. 8. mai er også en påminnelse om at mennesker har levd og lever under forfølgelse, frykt og undertrykkelse.

8. mai-markeringen tilpasset koronarestriksjonene

Dagen blir markert flere steder i Rogaland, selv om koronasituasjonen betyr andre rammer enn tidligere. Flere markeringer blir sendt direkte på nettsider og sosiale medier, og det blir minnetaler og kransenedleggelser i kommunene. Vi tar vare på veteranene våre. Det blir derfor ikke gjennomført sammenkomster som øker smitterisikoen.

Da krigen kom til Rogaland

I Rogaland var Egersund den første byen som ble okkupert av tyskerne 9. april 1940. Samme morgen gikk tyske fly og fallskjermsoldater til angrep på Sola. Mens soldatene marsjerte mot Stavanger, ble det norske krigsskipet Ægir senket utenfor Hundvåg. Haugesund ble okkupert 10. april. I perioden mellom 15.–17. april var det kamper mellom norske styrker og de tyske okkupantene på Bråstein, Figgjo, Ålgård og i Oltedal. De siste kampene i Rogaland var i Dirdal og Gloppedalsura 23. april.

Mange i fylket omkom under bombeangrep og kamphandlinger. Hele familier ble utslettet i tyske konsentrasjonsleirer. Sjøfolk og deres familier levde gjennom hele krigen med frykt for at torpedoer eller miner slo til med brå grusomhet og død. Fylket er fullt av historier, minner, tragedier og vilje til å kjempe for friheten. Kunnskap om historien er et godt grunnlag for å møte fremtiden. Både familiene som forsvant og de som valgte å kjempe, er historier vi alle bør kjenne til.

Mange i tjeneste også etter andre verdenskrig

Vi bør også kjenne til de over 100 000 menn og kvinner som siden 2. verdenskrig har forsvart frihet og demokrati utenfor landets grenser. Tysklandsbrigaden, som del av det britiske ansvarsområdet i Vest-Tyskland, Korea, Gaza, Kongo, Libanon, Somalia, Balkan, Afghanistan, Libya, Irak, Middelhavet og Aden-bukta er noen av de stedene våre soldater har bidratt. Rammene for operasjonene har endret seg. Likevel er det flere likheter enn ulikheter mellom det å være soldat i Schleswig Holstein i 1951 og det å være soldat i Afghanistan i dag. Usikkerhet, det å være på vakt hele tiden, sterke sanseinntrykk, frykt og spenning, fravær av regulær komfort og redusert bevegelsesfrihet er eksempler på tidsuavhengige påkjenninger og inntrykk.

Veteraner er et begrep som først og fremt peker på ressurser. Ressurser og erfaring vi som samfunn i større grad kan ha nytte av å bruke. Dessverre er det også en del som sliter, men det fremste bidraget vi som samfunn kan gi er anerkjennelse. Det å bli sett, anerkjent og verdsatt er forebygging.

Anerkjennelse har mange ansikt, for noen er det medaljer, omtale og ros, for andre er det et skulderklapp, en invitasjon, men anerkjennelse kan også være kritikk. Både ros og ris må være ærlig, individuell og direkte. Når ros skal gis, må den som gir ros skjønne hva det er han eller hun roser. Det betyr at vi må tilegne oss kunnskap om hva okkupasjon og veteraner er, og oppgavene som ble utført. Det motsatte av anerkjennelse er likegyldighet – likegyldighet fra medmennesker eller fra offentlige myndigheter.

Kommuner med egne veteranplaner

Seks statsråder har signert en handlingsplan for oppfølging av veteraner. Oppfølging av veteraner har bred politisk forankring. I Rogaland har flere kommuner utarbeidet en egen veteranplan, og vi vil spesielt berømme Gjesdal og de andre kommune i Jærrådet. Vi håper andre kommer etter. Menn og kvinner fra Rogaland bidrar, og har bidratt direkte og indirekte, ved selv å utgjøre en forskjell for fred og frihet over store deler av verden.

Tusen takk for innsatsen!

Koronautbruddet er den mest komplekse og utfordrende beredskapssituasjon landet har stått i siden andre verdenskrig. Det påvirker vår opplevde trygghet, kanskje noe i retning av den utrygghet og usikkerhet som oppleves under krig og okkupasjon. Den får også frem det beste i menneskene, omsorg for de som er mest utsatt, tilpasningsvilje, dugnad og vilje til å sette egne interesser etter fellesskapets interesser.

Markeringen i år blir annerledes, men det er da enda viktigere at vi i dag skal feire dagen. Vi skal sende vår takk til alle som har stått opp for vår frihet. De som overlevde – de som falt. Tusen takk for innsatsen!

Lone Merethe Solheim

fylkesmann i Rogaland