- Kommunene må ta klimaansvar

Asgeir Jordbru, fylkesberedskapssjef i Nordland.
Asgeir Jordbru, fylkesberedskapssjef i Nordland.

- Vi må tilpasse oss et klima i endring, skriver fylkesberedskapssjef Asgeir Jordbru i denne kronikken.

Kronikk av Asgeir Jordbru, fylkesberedskapssjef hos Fylkesmannen i Nordland

På kvelden mandag 20. august i år ble Narvik og Ballangen rammet av et kraftig regnvær. Resultatet var flere jordras over veier. Bygder ble isolerte og evakuering ble iverksatt. Ofotbanen ble også stengt etter steinsprang mot banen.

Det samme skjedde i Jølster i Sogn i sommer, der en person dessverre omkom etter at bilen han satt i ble tatt av vannmassene.

Hendelser med styrtregn med flom og ras som resultat er noe vi kommer til å oppleve oftere i Nordland.

Disse hendelsene må vi håndtere når de oppstår, men også forebygge slik at konsekvensene minimeres. Vi må tilpasse oss et klima i endring.

Store utfordringer

Uvær med materielle skader og tap av menneskeliv er noe vi har levd med i alle tider i Nordland.

Ifølge tall fra Norsk naturskadepool ble det dekket skader for ca. 1 milliard i Nordland i perioden 2010 og frem til i dag.

I tillegg kommer skader på offentlig infrastruktur som bruer, veier, kaier etc. som ikke dekkes av denne ordningen. Skaden på moloen i Steinesjøen i Bø kommune sist vinter kom alene på ca. 15 millioner kroner.

Tallene viser at vi i dag ikke er tilpasset det klimaet vi lever i. Hvordan skal vi da forholde oss til et klima fremover der temperaturen i Nordland øker kraftig, vi får mer nedbør, men også lange tørkeperioder, vi får økt havnivå og større flommer.

Kommunenes ansvar

Klimatilpasning av samfunnet er i stor grad et kommunalt ansvar.

Kommunen har ansvaret for arealplanlegging, vann og avløp, næringsutvikling og beredskap. Når krisen inntreffer er det først og fremst kommunen som har ansvaret for å håndtere den. Ansvarsområdene er mange.

Kommunene må ha et beredskapssystem som er robust nok til å sikre lokalsamfunnene rundt omkring i Nordland. Et beredskapssystem som er sterkt nok til at regionale og statlige myndigheter, som for eksempel Fylkesmannen, kan samspille med kommunene i både forebygging og krisehåndtering.

Kommunenes holdning

Cicero - senter for klimaforskning, gjennomførte i år en undersøkelse av hvor godt kommunene er rustet til å håndtere følgene av klimaendringer. 97 prosent av kommunene tror de kommer til å bli påvirket av klimaendringer og ekstremvær.

Ni av ti kommuner oppgir at de arbeider med klimatilpasning, men bare halvparten har gjort politiske vedtak på at klimatilpasning skal arbeides med.

Når det kommer til økonomi har kun 12 prosent av kommunene avsatt ressurser i form av personell, mens 27 prosent av kommunene har satt av økonomiske midler.

De fleste kommunene erkjenner altså at de har et problem, men bare et fåtall avsetter ressurser til å gjøre noe med det.

Attraktivitet

Når vi snakker om klimatilpasning så tenker vi veldig fort på fysisk planlegging. Hvor skal hus stå? hvor skal veier bygges? hvor store avløpsrør skal vi ha? Men klimatilpasning av et samfunn er mye mer. Klimatilpasning handler også om attraktivitet, fremtidig næringsutvikling og bosetting.

Er det attraktivt å bo i nord hvis vi i fremtiden ikke har snø om vinteren? Der vintrene og mørketiden er en tilnærmet endeløs lang regnværsnatt.

Hva skjer med fiskerinæringen i Lofoten hvis klimaendringene har gjort at skreien ikke lenger kommer inn i Vestfjorden for å gyte?

Eller vil vi kanskje oppleve en oppblomstring av landbruket på Helgeland som følge av et varmere klima og lengre vekstsesong?

For å klimatilpasse samfunnet så må kommunene i sin samfunnsplanlegging og næringsplaner stille seg det vanskelige spørsmålet. Hvilke næringer har en fremtid i kommunen?

Nye kommunestyrer

I løpet av oktober konstitueres det nye kommunestyrer i kommunene. De politikerne som velgerne har valgt inn har påtatt seg et stort ansvar. Skoler skal oppgraderes, sykehjem skal bygges, enkelte budsjettposter skal kuttes. Midt oppi alt dette skal lokalsamfunnene tilpasses et nytt klima.

Med de klimaendringer vi allerede har observert og de endringer vi forventer kommer, så er kanskje kommende fireårsperiode den viktigste vi har for å begrense konsekvensene av klimaendringene.

De arealplaner og samfunnsplaner som kommunene legger nå vil gjelde til langt ut på 2030-tallet.

Det er nå løsninger må utformes, det er nå erkjennelsen om klimaendringer må vises i avsetting av kommunale ressurser og økonomiske virkemidler til klimatilpasning spesielt og beredskapsarbeid generelt.