Lakselusa - en trussel for villaksen, sjøørreten og sjørøya

Siden 1970-tallet kan mengden villaks i Nordland være redusert med så mye som 80%. Selv om vi nå har opplevd framgang, med redusert innslag av rømt oppdrettsfisk og oppgang av laks i Vefsna, er framtida til villaksen usikker. Lakselus tar fortsatt livet av mye laks og svært mye sjøørret.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 12.03.2019

Det er gjennomført en rekke tiltak for å sikre at de ville bestandene av laksefisk overlever. Spørsmålet er imidlertid om dette er tilstrekkelig. På noen området opplever vi framgang, og oppgangen av laks i Vefsna, som tidligere hadde gyro, var svært god både i 2017 og 2018. Det er også positivt at mengden rømt oppdrettslaks de siste årene ser ut til å være lav i de fleste elvene. Samtidig fortsetter problemene med lakselus for villfiskbestanene, særlig i oppvekstområdene for sjøørret.

Overforbruk av naturressurser har konsekvenser

Vekst og velstandsutvikling har sin pris. Nedbygging av natur, klimaendringer, forurensing, overbeskatning og spredning av arter har ført til at jordas bestander av dyr, fugler og fisk er halvert de siste 40 årene. Denne utviklingen ser vi hos oss tydeligst hos sjøfugl, men laksebestandene i Nordland er heller ikke noe unntak. Det er få av laksebestandene våre som nå både tåler et normalt fiske, har nok gytefisk og en intakt genetikk.

Hva har skjedd i lakseforvaltningen siden 1970-tallet?

I Nordland hadde vi svært mye laks på 1970-tallet, noe som trolig hadde sammenheng med god overlevelse og vekst i havet. I ettertid er innsiget av laks til kysten av Norge halvert, noe som i stor grad skyldes at oppvekstforholdene og overlevelsen i havet har blitt dårligere. Det er i løpet av smålaksens første år i havet vi ser denne store tilbakegangen. I tillegg er det også andre forhold som har hatt stor effekt på mengden laks i Nordland, her en kort beskrivelse av de viktigste:

  • Fiske: Moderne fiskeredskaper og fiskemetoder, spesielt i sjøen, effektiviserte laksefisket i årene etter krigen. For å motvirke dette er det siden 1980-tallet innført stadig strengere reguleringer. Det er nå nesten ikke noe lovlig sjøfiske etter laks i Nordland med nøter og garn, og i halvparten av laksevassdragene våre er det ikke åpnet for fiske av laks. Resultatet har blitt en bestandsretta forvaltning der mange av elvene nå har nok gytefisk. 
  • Regulerte vassdrag: I Nordland hadde vi mange store utbygginger av vannkraft på 1960-1980-tallet, med fraføring av vann og magasinering som påvirker produksjonen av fisk i elvene. Etter 1998 har det blitt gjennomført mange pålagte og frivillige undersøkelser og tiltak for å kompensere for skadevirkningene. Noen av tiltakene har fungert brukbart. Vannkraftutbygging er fortsatt en betydelig trussel, men den er stabilisert med tanke på ytterligere skader. Mange gamle vannkraftkonsesjoner er nå under revisjon for å få fastsatt moderne konsesjonsvilkår. I noen prioriterte vassdrag/elvestrekninger, der det i dag ikke er krav om slipp av minstevannføring, er det forventninger om at revisjonen vil fastsette vilkår om vannslipp og dermed gi grunnlag for økt laks- og sjøørretproduksjon.     
  • Gyroparasitten: I de nærmeste årene etter 1975 ble flere av våre største laksevassdrag smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro), og laksungene døde. Spredning av gyroen til Nordland er den enkelttrusselen som har hatt størst effekt på nedgangen av laks i fylket. Bekjempelsen av parasitten startet med de minste elvene i 1990, og ble forhåpentligvis avsluttet med Vefsna i 2013. I tillegg ble det behov for å behandle Ranavassdraget på nytt i 2014 og 2015. Forhåpentligvis er gyroen nå utryddet fra Nordland. Gyroen er fortsatt vurdert som en alvorlig trussel, men den er stabilisert og i tidligere infiserte vassdrag er laksebestandene på vei tilbake. Beiarelva er et godt eksempel på en tidligere gyroelv som har fått tilbake en stor bestand av laks.
  • Andre trusler: Sur nedbør har i liten grad vært noe problem i Nordland, men nedfallet av svovelforbindelser er gledelig nok halvert siden 70-tallet. I samarbeid med vegmyndigheter og andre har mange fiskevandringshindre blitt utbedret slik at laksen og sjøørreten kan få tilgang til gamle gyte- og oppvekstområder. I mange vassdrag som er påvirket av ulike fysiske inngrep, er det gjennomført habitattiltak for bedre gyte- og oppvekstforholdene. Det har også blitt satt inn betydelig innsats på å reduserer forurensing fra industri, landbruk og andre avløp.   

Hvordan forklare reduserte laksebestander i nyere tid?

Figuren nedenfor viser Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings vurdering av hvilken effekt ulike påvirkningsfaktorer hadde på redusert bestandsstørrelse hos norsk laks for perioden 2010-2014, beregnet etter prosentandel hver påvirkning utgjør av totalsummen. Tre faktorer skiller seg ut med svært stor effekt, og med lakselusa som den klart største.

 

I Nordland er nok effekten av gyroen fortsatt mye større enn figuren viser, men på dette feltet går utviklingen heldigvis rett vei. Vår vurdering for Nordland er ellers at lakselusa er en betydelig større trussel for sjøørreten og sjørøya enn for laksen. I deler av fylket tar trolig lakselusa livet av halvparten av sjøørreten enkelte år. I årene etter 2005 er for øvrig fangsten av sjøørret i Nordland mer enn halvert, se egen nyhetssak om fangststatistikken.

Behovet for bedre overvåking og gode tiltak

Som vist til ovenfor er det mange faktorer som har påvirket- og som påvirker laksebestandene. Vi trenger tiltak som reduserer dødeligheten til både laks, sjøørret og sjørøye. Verktøykassa til miljøvernforvaltningen er langt på vei brukt opp gjennom de tiltakene som har blitt gjennomført. I forhold til rømt laks og lakselus er det andre myndigheter som er gitt ansvaret for oppfølgingen.   

Kunnskapen om de mange anadrome bestandene i fylket har gradvis blitt bedre, og det gjelder spesielt laksebestandene. Det er i Nordland gjennomført en rekke undersøkelser av fiskebestander de siste tiårene, og i noen få vassdrag finnes det overvåkingsdata fra ungfiskregistreringer eller gytefiskregistreringer mer enn 30 år tilbake i tid. Rapporter fra lokale eller regionale fiskeundersøkelser det siste 10-året har vi lagt ut på en egen nettside hos Fylkesmannen, se høyre marg. 

Viljen til å følge opp miljømål og overvåking i forhold til Vanndirektivet synes å være variabel fra sektor til sektor. Fra vårt synspunkt bør det være viktig for samtlige myndigheter og sektorer å bidra i arbeidet med å sikre miljømålene om god økologisk tilstand i både vassdrag og sjø.

Som grunnlag for tiltak og oppfølging av om tiltakene virker, er det avgjørende å ha på plass et opplegg for overvåking. Som del av arbeidet med vanndirektivet har vi også utarbeidet et forslag til overvåkingsopplegg for anadrome vassdrag, se egen nyhetssak på våre hjemmesider.

Vi har nå en brukbar overvåking i forhold til å vurdere effekter av fiske, effekter av vasskraftregulering og effekter av behandling i tidligere gyrovassdrag. Overvåkingen av rømt laks har også blitt kraftig forbedret gjennom omfattende registrering av gytelaks ved bruk av drivtelling (dykking) på høsten. Det er samtidig positivt at det nå blir gjennomført harpunering av rømt laks i en del elver. Som figuren ovenfor viser, ser lakselus ut til å være den største påvirkningsfaktoren. Av den grunn bør vi overvåke belastningen av lus hos bestander av sjøørret og sjørøye i ulike deler av fylket. Vi håper derfor at flere aktører i oppdrettsnæringa vil bidra med midler til bestandsovervåking opp mot lakselus. 

 

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.