Pass på landbruksplasten

Plast i ulike former er mye brukt i landbruket. Rundballeplast utgjør en stor del av plastbruken i landbruksnæringa, men blir fort et lite velkomment syn i landskapet dersom det blir liggende igjen som rester på et jorde, hengende i trær eller flytende i vassdrag.

I tillegg til å være lite pent å se på, har plastforurensing uheldige konsekvenser for naturen rundt oss. Plasten brytes sakte ned, og blir tilslutt til små partikler som kan bli fraktet over store avstander, og hoper seg opp i naturen. Både store og små plastbiter kan skade levende organismer. 

Det er viktig at landbruksnæringa er flinke til å håndtere landbruksplasten riktig og miljøvennlig. Både det å hindre spredning av plast og å levere inn landbruksplast til gjenvinning er viktige tiltak for å fremme en miljøvennlig landbruksnæring. Du som bruker landbruksplast har ansvaret for å sørge for at plasten blir håndtert riktig, og ikke blir spredd i naturen. All landbruksplast er næringsavfall, og skal leveres til godkjent mottak.

Frivillige og kommunene bruker årlig mye tid og ressurser på å rydde opp i forsøpling i naturen og boligområder. I områder med jordbruk er en betydelig del av dette avfallet landbruksplast. I tillegg til at samfunnet må bruke ressurser på å rydde opp etter gårdbrukere, så gir dette den norske landbruksnæringa et dårlig omdømme.

Det har vært stort fokus på plastforurensningen i havene de seneste årene. Mye av denne plasten kommer fra kilder på land, ved at den transporteres ut i havene med vann eller vind.

Tips for håndtering av landbruksplast:

  • Hindre spredning av landbruksplast i naturen
    • Nå når det er mye snøsmelting og fare for flom flere steder, er det risiko for at rundballer blir fraktet bort med vannmassene dersom de ligger utsatt plassert. Plasser rundballer på et sted der de ikke står i fare for å bli tatt av elver og bekker med overløp.
    • I mye vind er det fare for at plast rives av rundballene og fraktes ut i naturen. Plasser rundballer på et sted der de er mindre vindutsatt, og på en slik måte at det er vanskeligere for vinden å få tak i plasten og rive den i stykker.
    • Samle plastavfall på et sted der den ikke står i fare for å blåse bort (f.eks. i en kontainer).
  • Ikke bland landbruksplasten med annet avfall, og lever plast til et godkjent avfallsmottak slik at den kan gjenvinnes.
    • Det er gratis å levere landbruksplast hos innsamlere som har avtale om dette med Grønt Punkt Norge. Forutsetningen for å få levert inn er at plasten er riktig sortert og at den er ren, hvis ikke er plasten restavfall og vil gå til energigjenvinning. 

Du kan lese mer om tips til hvordan landbruksplast skal sorteres, hvor du kan levere landbruksplast og hva som skjer med innlevert landbruksplast på Grønt Punkt Norge sine nettsider. Du kan også ta kontakt med ditt lokale avfallsselskap for å få hjelp til hvordan du skal gjøre dette.

Landbruksplast på avveie - forurensningsloven

Landbruksplast er næringsavfall. Bonden er pålagt å levere den inn til et godkjent avfallsmottak.

Dersom gården eller nærområdet blir forsøplet av plast (eller andre gjenstander) kan kommunen pålegge bonden å rydde opp. Dersom et slikt pålegg ikke blir etterkommet kan kommunen gjennomføre opprydding for bondens regning. Dette gjelder også på privat eiendom. Du kan lese om kommunens virkemidler på nettstedet Miljøkommune.

Kommunen kan avkorte i produksjonstilskuddet

Dersom gårdbrukeren har en avfallshåndtering i sin jordbruksdrift som bryter med bestemmelsene i forurensningsloven kan kommunen avkorte produksjonstilskuddet helt eller delvis.

Kontaktpersonar

Gjenvinning og avfallsbehandling av plast

Plast er et materiale som er godt egnet til gjenvinning. Byggeklossene i plast, monomerene og polymerene, er holdbare og brukt plast kan bli til nye produkter med et mye mindre energiforbruk enn om vi skulle produsert helt ny plast. For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo olje. I tillegg bidrar dette til å holde søppelmengdene nede. Store mengder av det avfallet en husholdning eller bedrift produserer er plast.

Plastgjenvinning er likevel noe komplisert da det finnes utallige typer plast. Vi kan dele dette mangfoldet inn i noen hovedgrupper, og disse ulike gruppene må holdes adskilt hvis gjenvinning skal være mulig. Derfor er det viktig å sortere ut rene fraksjoner, for eksempel at landbruksplast og annen næringsplast sorteres i de enkelte produkttypene. Dette er også grunnen til at emballasjeplasten skal holdes fri for andre typer plast, som leker og andre plastgjenstander. Plasten må også være rein.

Noen ganger er plasten tilgriset av matrester eller andre produktrester, avhengig av hva den har vært brukt til. Dersom det er vanskelig å få den tilnærmet rein ved å skylle i vann så skal plasten kastes sammen med restavfallet eller brennbart avfall. Den vil da gå til energigjenvinning.

Plast kan inneholde omtrent like mye energi som olje. Ved et tradisjonelt forbrenningsanlegg klarer vi å utnytte omtrent to tredjedeler av energien i plasten. Ved forbrenning av plast dannes PAH, NOx, dioksiner og en del andre skadelige forbindelser. I tillegg kan tungmetaller og andre miljøgifter i plasten frigjøres. Det er derfor viktig at plasten forbrennes i et godkjent forbrenningsanlegg med moderne renseteknologi.