Derfor er barskogen så brun i år

Lurer du på hvorfor barskogen er så brunsvidd i år? Rådgiver Geir Einar Sund i Landbruks- og reindriftsavdelinga gir deg svar.

Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.

Publisert 05.07.2018 av Administrator

Det har vært en vinter preget av tørt og kaldt vær, og stedvis mye tele i bakken. Dette i kombinasjon med sol og varme dager på ettervinteren /våren fører til at vintergrønne vekster vil starte vekstsesongen for tidlig. 

- Nålene som blir solbestrålt begynner å transpirere, uten at det er vann tilgjengelig. Resultatet blir uttørking, forklarer rådgiveren.

- Lave nattetemperaturer danner iskrystaller i treets vev, med påfølgende frostskader. Det oppstår frosttørke.

Lav luftfuktighet og vind forverrer skadene. Vekster som er tildekket av snø vil unngå frosttørken, men langs kysten er det forholdsvis snøfattig og man ser da også skader på lyng og einer. Skadene kan være retningsorienterte i forhold til vind og sol.

- Vi kan trekke paralleller til hva vi gjør av tiltak i egen hage på for eksempel Thuja. Vi ønsker ikke at treet skal starte veksten mens det er tele i bakken (eller potten) og pakker det gjerne inn i striesekker eller lignende for å beskytte mot sollyset på ettervinteren.

I ytre kyststrøk kan også Sjørokk føre til noe av de samme symptomene. Årsaken her er at salt fester seg til baret og sammen med vann frigjøres det klorioner som trenger inn i cellene. Sitkagran er meget motstandsdyktig mot denne type skade, sier Sund.

  Er det slik over hele landet?

 - Vi vet at det er et visst omfang av frosttørke på skog fra Namdalen og nordover i Nordland. Det var i 2014 en del frosttørke i Trøndelag og sørover. Det er skader på furu, gran og einer.

Vil barskogen bli normal igjen?

 -  Einer er en meget hardfør art, og forekommer i Nordland som en lav busk, og ofte i større krattområder. Hvis man undersøker nøye vil man trolig se at det inni krattene fortsatt er grønne nåler og livstegn. Oftest kommer den seg igjen, men det kan ta noen år.

Trær hvor hele kronen er brun kan dø, men ofte er det latente knopper som over noen år kan bygge en ny barmasse. Trær som er delvis brune vil mest sannsynlig klare seg, men er svekket, og mer mottagelig for sykdommer og insektangrep. Det er oftest kanttrærne i skogholt som blir mest skadd.

Får dette noen andre konsekvenser?

- I områder med mye frosttørket lyngmark og einer kan det være en økt skogbrannfare.

Skader som følge av frosttørke dekkes ikke av forsikringsordninger for skog eller Statens naturskadeordning. Omfattende skader kan meldes til kommunene, og registreres på NIBIOs nettside skogskader.no., opplyser Geir Einar Sund. 

Fann du det du leitte etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønskjer at vi skal svare deg.

Kontaktpersonar