Nasjonale og regionale føringar

Nasjonale og regionale føringar innafor planleggingsområdet er mål, rammer og retningslinjer som er nedfelte i m.a. stortingsmeldingar, rikspolitiske retningslinjer, forskrifter, rundskriv og i regionale planar. Kommunane og regionale styresmakter skal ta omsyn til dei nasjonale og regionale føringane i sitt arbeid innan planområdet for m.a. å fremje ei berekraftig utvikling.

Sentrale fagområde, interesser og omsyn

I høgremargen finn du dei viktigaste fagområda som ligg innafor Fylkesmannen sine ansvarsområde, og kva for interesser og omsyn som er sentrale i arealplanlegginga. Her har vi samla dei nasjonale føringane som gjeld innafor dei ulike fagområda, og det er presisert kva for regionale tilpassingar som gjeld.

Den regionale tilpassinga er m.a. forankra i regionale planar, og er elles eit resultat av den praksisen som Fylkesmannen har i plansakene, t.d. nedfelt i vedtak som Miljøverndepartemenetet har gjort i motsegnsaker her i fylket.

Desse fagområda og interessene er sentrale i planlegginga, og må leggjast til grunn for arbeidet med kommuneplanen og andre arealplanar. Fylkesmannen vil formidle dei nasjonale føringane, og eventuelle endringar i desse, gjennom denne nettsida og gjennom brev i enkeltsaker.

Proposisjonar og meldinger 

Nasjonale føringar som gjeld for areal- og miljøpolitikken er m.a. nedfelt i ulike stortimgsmeldingar. På nettsida Regjeringen.no kan ein ved å klikke på "alle innholdstyper" søkje opp ulike proposisjonar, meldinger, regelverk, rettleiing m.m. 

Nasjonale forventningar

Plan- og bygningslova frå 2009 innførte eit lovbestemt krav i § 6-1 om at regjeringa kvart fjerde år skal utarbeide eit dokument med nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Bakgrunnen er eit ønskje om å oppnå betre samhandling mellom plannivåa, og i sum betre relevans, måloppnåing, og samordning mellom planstyresmaktene.  

Det nye i forventningane er m.a. at FN sine 17 berekraftsmål skal leggjast til grunn for planlegginga.

Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging er eitt av fleire verkemiddel i plan- og bygningslova med sikte på å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk i planarbeidet, og vil gjelde saman med dei andre verkemidla. Forventningane er meir generelle enn statlege planretningslinjer og statlege planbestemmelsar, som konkretiserer nasjonale omsyn på einskilde område. Dei nasjonale forventningane omfattar utvalde tema, og formidlar ikkje alle statlege interesser, oppgåver og omsyn som planlegginga skal ivareta. Desse er forankra og konkretisert i m.a. forskrifter, stortingsmeldingar og rundskriv.

Forventningane er avgrensa til planlegging etter plan- og bygningslova, og skal også følgjast opp av statlege organ i deira medverknad i planlegginga.  

Statlege planretningslinjer

Statlige planretningslinjer, (SPR), er nasjonale forventningar til all planlegging. Kommunen skal leggje dei til grunn i si planlegging. Planretningslinjene er heimla i plan- og bygningslova § 6-2 om statlige retningslinjer, og blei tidligare kalt rikspolitiske retningslinjer (RPR). Dei statlege planretningslinjene klargjer kva for mål og verdiar som skal leggjast til grunn for planlegginga og korleis ulike interesser og omsyn skal vektast og sikrast. 

Eit formål med planretningslinjene er å markere nasjonal politikk på område som er spesielt viktige å følgje opp i planlegginga.

Desse planretningslinjene gjeld: 

Statlege planbestemmelsar SPB (tidlegare RPB) 

Statlige planbestemmelsar, jf. plan- og bygningslova § 6-3, vert brukt for å konkretisere dei nasjonale forventningane til planlegginga og markere nasjonal politikk på viktige område i planleggingen.

Statlege planbestemmelsar gjeld for eit tidsrom på inntil ti år, og er et forbod mot iverksetting av særskilte angitte byggje- eller anleggstiltak utan samtykke frå departementet, eller berre i samsvar med gjeldande arealdel av kommuneplanen eller reguleringsplan.

Regionale planar

Ein regional plan avløyser fylkesplanar og fylkesdelplanar. Den regionale planen kan gjelde for heile regionen, for delar av regionen eller for eit meir avgrensa tema. Til den regionale planen skal det utarbeidast eit handlingsprogram for gjennomføring av planen. Dette skal rullerast årleg. Fylkeskommunen er regional planstyresmakt og har ansvaret for arbeidet.
Som grunnlag for regionale planar skal det utarbeidast ein regional planstrategi minst ein gong i kvar valperiode og seinast innan eitt år etter konstituering. Planstrategien skal gjere greie for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringar, vurdere langsiktige utviklingsvegar og ta stilling til kva spørsmål som skal takast opp gjennom vidare regional planlegging. Nasjonale mål og rammer skal liggje til grunn for vurderinga. Den regionale planstrategien skal innehalde oversikt over korleis dei prioriterte planoppgåvene skal følgjast opp og opplegg for medverknad i planarbeidet. Kommunar, statlege organ, organisasjonar og aktuelle institusjonar skal delta i eit samarbeid om strategien.
 
Fylkesdelplan for arealbruk...... Tekst kjem.... 
Omtale regionale planar for villreinområde her....... Tekst kjem... 
29.01.2019

Universell utforming

Universell utforming vil seie å utforme og tilrettelegge dei fysiske tilhøva, både gjennom planlegging og i krava til det einskilde byggjetiltak, for å fremje like moglegheiter til deltaking i samfunnet og byggje ned funksjonshemmande barrierar.

29.01.2019

Folkehelse

Folkehelsearbeidet blir ofte sett i samanheng med kva livvstil ulike deler av befolkninga har, med fokus på fysisk aktivitet, kosthald og rus-/tobakksførebygging. Folkehelsearbeid er samfunnet sin innsats for å påverke faktorar som direkte eller indirekte verkar både på den psykiske og fysiske helsetilstanden i befolkninga. Arbeid for å jamne ut faktorar som direkte eller indirekte verkar på helsa er viktig. Folket si helse er ein av samfunnet sine viktigaste ressursar.

29.01.2019

Barn og unge

Som planstyresmakt er det ei viktig oppgåve for kommunen å sikre born og unge eit godt oppvektsmiljø, og syte for at deira interesser vert høyrde. Kommunestyret skal syte for å etablere ei  særskilt ordning for å ivareta born og unge sine interesser i planlegginga.

29.01.2019

Landbruk

Som sektorstyresmakt for landbruk har fylkesmannen eit særleg ansvar for å sjå etter at kommunane tek vare på dei mest produktive jordbruksareala, men samtidig skal vi vege dette mot andre viktige samfunnsinteresser, jf jordlova § 9. Stortinget har ved fleire høve understreka at det er viktig å ta vare på den dyrka jorda sidan dette er ein svært avgrensa ressurs, mellom anna ved handsaming av St. meld 9 (2011-2012) om norsk landbrukspolitikk. Regjeringa har i si plattform sagt at vi skal ta vare på god matjord, men samstundes balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Stortinget vedtok i 2015 ein nasjonal jordvernstrategi med målsetjing om å redusere årleg omdisponering av dyrka jord til under 4000 daa innan 2020. Dette er også understreka i Landbruks- og matministeren sitt brev til kommunane, datert 08.03.2016, om oppfølging av nasjonal jordvernstrategi.  

29.01.2019

Miljøvern

Sentrale miljøutfordringar i arealforvaltninga og planlegginga i fylket vårt er å ivareta strandsona, fjordlandskapet, biologisk mangfald, inngrepsfrie naturområde og dyrka mark og å redusere klimagassutslepp. For å få til ei heilskapleg arealforvaltning som tek omsyn til desse interessene, og som samtidig legg til rette for utbygging og utvikling i fylket, er det viktig at kommunane prioriterer arbeidet med kommuneplanen.