Frigjerings – og veterandagen fredag 8. mai!

«8. mai er først og fremst en markering av at landet vårt ble frigjort fra tysk okkupasjon. 8. mai er en dag for å feire at vi lever i et land fylt av fred – og at vi har fått gjøre det i 75 år. Norge var okkupert fra 1940-1945, det er lenge siden, men det det er likevel ikke så lenge siden. Frihet og demokrati kan aldri tas for gitt. Frihet til å leve slik vi ønsker, frihet til å ta egne valg, frihet til å engasjere seg og beskyttelse mot forfølgelse, er verdier som aldri kan tas for gitt.

Fra 2011 ble også 8. mai den nasjonale veterandagen, en anledning samfunnet har til å markere anerkjennelse for at kvinner og menn har utført noen av de mest krevende oppgaver et land kan be sine innbyggere om. 8. mai som frigjørings- og veterandag er til for å hedre fred - og det som har motivert enhver veteran: kampen for friheten og mot likegyldigheten. 8. mai er også en påminnelse om at mennesker i vårt nærmiljø har levd og lever under forfølgelse, frykt og undertrykkelse

Dagen blir markert på en rekke steder i fylket, selv om koronasituasjonen innebærer litt andre rammer enn tidligere. Flere markeringer vil bli streamet, og det vil bli minnetaler og kransenedleggelser i kommunene. Vi tar vare på våre veteraner. Det blir derfor ikke gjennomført sammenkomster som øker smitterisikoen.

1333 menn og kvinner fra Vestfold og 435 fra Telemark falt under andre verdenskrig. Svært mange falt på havet, mange kom aldri tilbake fra tyske konsentrasjonsleirer og svært mange omkom under bombeangrep og kamphandlinger i Vestfold og Telemark. Krigens grusomheter kom tett innpå innbyggerne når steder som Horten, Vallø, Herøya og Rjukan ble bombet. Hele familier fra fylket ble utslettet i tyske konsentrasjonsleire.

Sjøfolk og deres familier levde gjennom hele krigen med frykt for at torpedoer eller miner slo til med brå grusomhet og død. Det siste stedet i Sør-Norge som overga seg i 1940 var Vinje. Fylket er fullt av historier, minner, tragedier og vilje til å kjempe for friheten. Kunnskap om historien er et godt grunnlag for å møte fremtiden. Både familiene som forsvant og de som valgte å kjempe, er historier vi alle bør kjenne til.

Vi bør også kjenne til de mer enn 100 000 menn og kvinner som siden 2. verdenskrig har forsvart frihet og demokrati utenfor landets grenser. Tysklandsbrigaden, som del av det britiske ansvarsområdet i Vest-Tyskland, Korea, Gaza, Kongo, Libanon, Somalia, Balkan, Afghanistan, Libya, Irak, Middelhavet og Aden-bukta er noen av de stedene våre soldater har bidratt.

Rammene for operasjonene har endret seg til dels betydelig. Likevel er det flere likheter enn ulikheter mellom det å være soldat i Schleswig Holstein i 1951 og det å være soldat i Afghanistan i dag. Usikkerhet, det å være på vakt hele tiden, sterke sanseinntrykk, frykt og spenning, fravær av regulær komfort og redusert bevegelsesfrihet er eksempler på tidsuavhengige påkjenninger og inntrykk. 

Veteraner er et begrep som først og fremt peker på ressurser. Ressurser og erfaring vi som samfunn i større grad kan ha nytte av å bruke. Dessverre er det også en del som sliter, men det fremste bidraget vi som samfunn kan gi er anerkjennelse. Det å bli sett, anerkjent og verdsatt er forebygging.

Anerkjennelse har mange ansikt, for noen er det medaljer, omtale og ros, for andre er det et skulderklapp, en invitasjon, men anerkjennelse kan også være kritikk. Både ros og ris må være ærlig, individuell og direkte. Når ros skal gis, må den som gir ros skjønne hva det er han eller hun roser. Det betyr at vi må tilegne oss kunnskap om hva okkupasjon og veteraner er, og oppgavene som ble utført. Det motsatte av anerkjennelse er likegyldighet – likegyldighet fra medmennesker eller fra offentlige myndigheter.

Seks statsråder har signert en handlingsplan for oppfølging av veteraner. Oppfølging av veteraner har bred politisk forankring. For Vestfold og Telemark har mange kommuner utarbeidet en egen veteranplan, andre kommer etter. Kommunene har også veterankontakter som et synlig uttrykk for anerkjennelse. Menn og kvinner fra Vestfold og Telemark bidrar, og har bidratt direkte og indirekte, ved selv å utgjøre en forskjell for fred og frihet over store deler av verden.  

Koronautbruddet er kanskje den mest komplekse og utfordrende beredskapssituasjon landet har stått i siden andre verdenskrig. Det påvirker vår opplevde trygghet, kanskje noe i retning av den utrygghet og usikkerhet som oppleves under krig og okkupasjon. 

Den får også frem det beste i menneskene, omsorg for de som er mest utsatt, tilpasningsvilje, dugnad og vilje til å sette egne interesser etter fellesskapets interesser. Markeringen i år blir annerledes, men det er da enda viktigere at vi i dag skal vi feire dagen. Vi skal sende vår takk til alle som har stått opp for vår frihet. De som overlevde – de som falt.  Tusen takk for innsatsen!»

Per Arne Olsen

fylkesmann