Håndtering av avfall fra fallvilt og slakteavfall fra storvilt

(Foto: Ola Hegge)

Fylkesmannen i Innlandet har i brev til kommunene gitt føringer for håndtering av avfall fra vilt og fallvilt. Mindre mengder avfall fra jakt er unntatt fra forurensningsloven jf. §§ 8 og 32 og kan graves ned lokalt hvis det ikke medfører nevneverdig skade på miljøet. Større mengder jaktavfall og avfall fra fallvilt, skal normalt leveres til godkjent avfallsmottak.

Mindre mengder avfall fra jakt er unntatt fra forurensningsloven jf. §§ 8 og 32 og kan graves ned lokalt hvis det ikke medfører nevneverdig skade på miljøet. Bare unntaksvis vil det være aktuelt å tillate nedgraving av slakteavfall i større skala enn det som er lovlig etter forurensningsloven § 8 første ledd. Er det for eksempel tale om en grop hvor man samler slakteavfall fra flere jaktlag, og/eller hvor det er tale om store mengder avfall, så vil dette kunne være å anse som et deponi som krever tillatelse etter forurensingsloven § 29, jf. avfallsforskriften § 9-7. Avfallsforskriften § 9-4 første ledd bokstav a forbyr deponering av biologisk nedbrytbart avfall. Unntak kan bare gjøres i «særlige tilfeller».

Dette kan oppsummeres slik:

  • Avfall fra et begrenset antall dyr kan graves ned lokalt i jaktområdet forutsatt at avfallet ikke vil medføre luktulemper, forsøpling eller nevneverdig skade på miljøet.
  • Avfallet som oppstår på felles slakteplass for mange dyr skal normalt leveres til godkjent avfallsmottak. Nedgraving av slikt avfall vil normalt bare kunne skje etter tillatelse fra miljømyndighetene. Slik unntak kan bare gjøres i «særlige tilfeller».
  • Fallvilt som samles inn av kommunen/viltnemda, er å betrakte som næringsavfall iht. forurensingsloven § 32 og kan ikke graves ned med henvisning til unntak i forurensingsloven § 8 1. ledd, men leveres til godkjent mottak.