Stor aktivitet i Innlandsskogbruket viktig for et grønt skifte

Framtidsrettet skogplanteproduksjon på Biri planteskole. Det ble plantet 20,1 millioner trær i Innlandet i 2019, godt over 4 nye trær per kubikkmeter som ble hogd. Foto: Torfinn Kringlebotn.
Framtidsrettet skogplanteproduksjon på Biri planteskole. Det ble plantet 20,1 millioner trær i Innlandet i 2019, godt over 4 nye trær per kubikkmeter som ble hogd. Foto: Torfinn Kringlebotn.

Vi legger bak oss et år som Oppland og Hedmark og går samlet inn i det nye året som Innlandet. Innlandet har blitt landets største skogfylke, med 30 prosent av landets produktive skogareal og 40 prosent av avvirket volum til industrielt bruk.

Innlandets bioressurser, kunnskap og fagmiljøer vil bidra til å løse klima- og miljøutfordringene Norge står overfor. I Innlandet kan vi skape 25 000 nye arbeidsplasser og øke verdiskapingen med 20 milliarder innen bioøkonominæringene ifølge SINTEF-rapporten Gull i grønne skoger. Økt, bærekraftig skogproduksjon og god tilgang på bioråstoff fra skogen er avgjørende for å lykkes med å bli et lavutslippssamfunn og et grønt skifte hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser.

Året 2019 var preget av høy aktivitet i skogbruket til tross for usikkerhet rundt avsetning av virket. Usikkerheten skyldes bl.a. de store mengdene billeskadet tømmer i Europa som har blitt avvirket. Det er avvirket rundt 4,5 millioner kubikkmeter tømmer til industrielt formål fordelt på 3 millioner i Hedmark og 1,5 millioner i Oppland. Av dette ble 18 800 kubikkmeter tømmer avvirket i bratt terreng, med til sammen 1,8 millioner kroner i driftstilskudd. Tømmerverdien samlet for Innlandet (Hedmark og Oppland) ble i fjor rekordhøye to milliarder kroner.

Tømmeromsetningen i Innlandet (fordelt på Hedmark og Oppland) i 2019. Kilde: ØKS/Skogfondregnskapet.

Bygger bedre bilveger i skogen

Det ble ferdigstilt 40 kilometer med nybygde skogsbilveier i Hedmark og Oppland, fordelt på 27 kilometer i Hedmark og 13 kilometer i Oppland. Det er generelt god veidekning i Hedmark og Oppland, som er en forklaring på en relativ lav aktivitet på nybygging av skogsbilveger.

I samme periode har det blitt gjort betydelig arbeid med det eksisterende skogsbilvegnettet i fylkene. Til sammen er 163 kilometer med skogsbilveger ombygd, tilsvarende strekningen Oslo-Lillehammer (via Gjøvik). Det er fordelt på 53 kilometer i Hedmark og 110 kilometer i Oppland. Det har vært en betydelig økning av ombygging i Oppland i 2019, mens Hedmark ligger omtrent på samme nivå som i fjor.

Ferdigstilte veier og utbetalt tilskudd 2019. Kilde: ØKS/Skogfondsregnskapet.

En av flere årsaker bak den økte ombyggingen i Oppland, er økt fokus på infrastruktur de senere årene. Statusrapporten om tilstand og behov for investeringer i vegnettet viste at 91 prosent av de kartlagte veiene ikke holder standarden til helårs landbruksveg. Rundt halvparten av de registrerte veiene ble klassifisert som ikke kjørbare.

Tilskudd til landbruksveger er en avgjørende faktor for å løse ut tiltak. Det ble i 2019 utbetalt til sammen 24 millioner kroner til ferdigstilte veier. Fordelt på 14,7 millioner i Oppland og 9,2 millioner i Hedmark.

Stor skogkulturaktivitet gir større skogproduksjon

Det ble i 2019 satset stort på å få gode foryngelser etter hogst. Tørkesommeren 2018 hadde gitt ekstra utfordringer med noe økt avgang, og behov for supplering. Vi bidro til å styrke og forenkle tilskuddsordningen for suppleringsplanting, noe som virkelig ser ut til å ha lykkes. Klimatilskuddene til tettere planting inkl. supplering har vært viktige for å få bedre foryngelser, med et historisk høyt plantetall på 18 millioner i nyplanting og 2,1 millioner i suppleringsplanting.

Det er også veldig positivt med en betydelig økt innsats i skjøtsel av ungskogen. Skogbruket i Innlandet har i et prosjektsamarbeid kommet fram til en felles standard for ungskogpleie, hvor både skognæringen, skogbruksmyndighetene og skogforskningen har vært involvert. Riktig utført ungskogpleie er et meget lønnsomt tiltak. Ungskogpleien gir skog med høyere tømmerverdi og lavere driftskostnader ved hogst. Ved ungskogpleie setter man igjen de trærne med best kvalitet og potensial til å produsere tømmer som er langt, slankt og rett, og nyttbart tømmervolum øker betydelig. Fylkesmannen har i samarbeid med skognæringen også kommet fram til en praktikabel definisjon og skille mellom ungskogpleie og forhåndsrydding. Sannsynlig har dette bidratt til å «flytte» mer areal over på forhåndsrydding, som har hatt en betydelig økning fra tidligere år.

Tabell: Skogkulturtiltak i Innlandet (fordelt på Hedmark og Oppland) i 2019, med endring fra året før. Kilde: Skogfondsregnskapet (foreløpige tall per 1.1.20)

Tiltak

Hedmark

Endring

Oppland

Endring

Nyplanting

11 098 421 planter

19 %

6 924 824 planter

2 %

57 113 dekar

22 %

39 315 dekar

4 %

194 planter/dekar

-2 %

176 planter/dekar

-2 %

Supplering

1 4225 970 planter

237 %

680 384 planter

88 %

Markberedning

43 963 dekar

-3 %

18 202 dekar

67 %

Ungskogpleie

69 726 dekar

18 %

29 254 dekar

14 %

Forhåndsrydding

48 580 dekar

56 %

1 643 dekar

60 %

Grøfting

284 453 meter

23 %

47 249 meter

24 %

Gjødsling

22 597 dekar

-19 %

4 376 dekar

-4 %