Stor aktivitet i Agderskogen i 2019

Tømmer fra hogst i Agderskogene.
Tømmer fra hogst i Agderskogene. (Foto: Karl Gjermund S. Damli / Fylkesmannen i Agder)

Rekordhogst og mye skogplanting – behov for mer ungskogpleie.

I 2019 ble det igjen rekordhogst i norske skoger. Totalt avvirket skogeierne i Norge 11,18 millioner kubikkmeter tømmer, en økning på over to prosent sammenlignet med 2018. Gjennomsnittlig tømmerpris for hele landet økte også og endte på rekordhøye 430 kroner per kubikkmeter, noe som er 23 kroner høyere enn 2018. Bruttoverdi av tømmeret for de norske skogeierne var på mer enn 4,8 milliarder kroner.

Avvirking i Agder

Vest-Agder fikk også ny avvirkningsrekord i 2019. Totalt endte avvirkningen på hele 423 795 m3. Dette er en økning på nesten 18 prosent fra fjoråret. Det aller meste av tømmeret benyttes til skogindustrielle formål. Andel til ved var 23 275 m3. Tilsvarende ble det hogd 441 581 m3 i Aust-Agder, opp ca. 13 000 m3 fra 2018. Også her går det meste til industrien, mens 31 000 m3 gikk som ved til brensel.

I Aust-Agder ble det hogd omtrent like mye gran og furu, med en liten overvekt på sistnevnte. I Vest-Agder er det grana som dominer avvirkningen, med en andel på omtrent 75 prosent. Gjennomsnittlig pris på tømmervirke i Aust-Agder og Vest-Agder i 2019 var på henholdsvis 397 og 420 kroner per m3, begge er altså under det nasjonale snittet på 430 kroner per m3. Dette var en økning på 21 og 16 kroner fra 2018 for henholdsvis Aust-Agder og Vest-Agder. Bruttoverdien av tømmeret fra Vest-Agder økte fra 146 til 178 millioner kroner i 2019, mens tilsvarende tall for Aust-Agder viser en økning fra 162 til 175 millioner kroner.

Avvirkningen i Birkenes kommune i Aust-Agder var på drøyt 78 000 m3 i 2019, største hogstkvantumet i en kommune i Agderfylkene. Marnardal kommune toppet avvirkningsstatistikken i Vest-Agder med drøye 77 000 m3.

Gjennom hele 2019 har markeder for både sagbruk- og masseindustri vært gode, særlig første halvår. Dette har medført økte priser på virket. Skogbruket er konjunkturavhengig, og tømmerpris er en av viktigste faktorene for hogst. Mot slutten av året ble markedene preget av den svært krevende barkbillesituasjonen i Sverige og Mellom-Europa. På grunn av omfattende barkbilleangrep kom det svært mye tømmer ut i markedet på en gang, og da særlig massevirke.

Skogkulturarbeid i Agder

Grunnet stor pågang for tilskuddsmidlene de siste årene, har alle kommunene redusert tilskuddssats til skogeier for å få midlene til å strekke til på en rettferdig og god måte. De samlede investeringskostnadene i skogkultur (planting, ungskogpleie m.m.) i Agder økte med ca. 7,0 mill. sammenliknet med de to foregående år og endte på 29,5 mill.

Det var økt planteaktivitet i 2019 i Aust-Agder. Totalt ble det satt ut 854 000 planter, noe som er en økning mer enn 270 000 planter sammenlignet med fjoråret. I Vest-Agder ble det satt ut nesten 1,2 mill. planter, en oppgang på nesten 200 000 planter. Dette er høyeste tall etter 1999. Kommunene Arendal (148 825 planter), Åmli (132 370) og Grimstad (117 000) var de tre med flest planter i Aust-Agder. Tilsvarende for Vest-Agder: Marnardal (260 300), Mandal (131 455) og Audnedal (123 025).

Ungskogpleie fristiller og gir gode vekstvilkår for fremtidstrærne.

Ungskogpleie fristiller og gir gode vekstvilkår for fremtidstrærne. (Foto: Reidar Tveiten / Fylkesmannen i Agder)

Ungskogpleie er en lønnsom og viktig innvestering, både med tanke på økonomi og klima. Likevel utføres det generelt for lite ungskogpleie i Agder. Arealet med utført ungskogpleie i Vest-Agder gikk ned med ca. 300 daa og endte på drøye 7000 daa. I Aust-Agder har det vært en oppgang i 2019 til 16 700 daa. Dette er nærmere et «normalnivå» for fylket og en oppgang snaue 2000 daa etter et svakt år i 2018. I Vest-Agder toppet Marnardal (2042 daa) og Audnedal (919 daa) listen, mens i Aust-Agder var det i kommunene Vegårshei (2923 daa) og Åmli (2340 daa) det ble utført mest ungskogpleie.

Som nevnt er disse tallene for ungskogpleie lave, særlig for Vest-Agder. På grunn av rask økning i hogsten i Vest-Agder er det forventet at behovet for ungskogpleie i årene fremover øker. Arealet bør derfor dobles for å sikre fremtidsskogen best mulig vilkår og for å produsere virke med bra kvalitet fremover.