Slåttemark

Blomsterenger, blåklokkevikua som de kaller det i Meldal eller slåttemark som det kalles på fagspråk, er en av de mest artsrike og trua naturtypene vi har. For at kommuner og andre skal ta ekstra hensyn til slik natur, har den fått en ekstra beskyttelse i naturmangfoldloven gjennom at den er utvalgte naturtype.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 08.11.2017

Eng med svartkurle i Røros. Foto: Bjørn Rangbru.
Eng med svartkurle i Røros. Foto: Bjørn Rangbru.

Slåttemarker er enger med blomster og gress eller utmarksområder som blir slått hvert år og som før, og delvis nå brukes som mat til dyra. Slåttemarker er ofte rydda for skog men de er ikke oppdyrka og tilsådd og ikke gjødsla på moderne vis. Slåttemarker slås sent på sommeren og har mange arter både av gras, blomster og insekter.

Slåttemark med trær, der også lauet ble høstet som mat til dyra, kalles lauveng. I noen slåttemarker beiter det dyr om våren eller om høsten. I Trøndelag er det verdifulle områder med slåttemark i mange kommuner.

Moderne jordbruk gjør at slåttemarka forsvinner
Et moderne og mer effektiv jordbruk gjør at slåttemarka gror igjen. Bruk av gjødsel og maskiner og mer bruk av innmark istedenfor utmark, har gjort at slåttemarkene gror igjen over hele fylket.

Når slåttemarka forsvinner så forsvinner også mange blomster, insekter og et levende kulturminne
Slåttemarker er en av de mest artsrike naturtypene vi har. Mange blomster, bier, sommerfugler og andre insekter har slåttemark som levested. 60 prosent av alle dagsommerfuglene våre lever i blomsterenger og mindre slåttemark har gitt 60 prosent mindre sommerfugler i Europa.

Slåttemark er også en slags genbank for lokalt tilpassa eng- og beiteplanter og når slåttemarkene forsvinner mister vi denne genbanken. Vi mister også et levende kulturminne når denne menneskeskapte naturen forsvinner. Den er skapt gjennom århundrer med hardt arbeid og viser hvordan vi skjøttet og levde av jorda før.

Brudespore i slåttemark. Foto: Bolette Bele, Bioforsk.
Brudespore er en av orkideende som vokser i slåttemark. Foto: Bolette Bele, Bioforsk.

For å ta vare på slåttemarker må de beites og slås
For å ta vare på slåttemarker må de slås på tradisjonell måte, med ljå eller tohjulstraktor med slåttekniv. Slåttemarker må aldri gjødsles med kunstgjødsel.

Det er laget skjøtselsplaner og satt i gang skjøtsel i flere slåttemarksområder i fylket og det gis tilskudd til drift av en del slåttemarker. Mange av de viktigste slåttemarkområdene i Trøndelag er i god stand men det er fortsatt behov for slått og beite for å ta vare på det viktige biologiske mangfoldet i slik natur.

Hvis du har en gammel slåttemark som du ønsker å ta vare på kan søke oss om penger til dette. Du finner informasjon om hvordan du søker her.

Slåttemark er en utvalgt naturtype
For å ta ekstra vare på denne naturtypen fikk den status som «Utvalgt naturtype» 13.mai 2011. Dette innebærer at alle tiltak i naturtypen skal nøye vuderes etter naturmangfoldloven før de eventuelt settes i gang og at tiltak som berører naturtypen skal legges inn i miljøvedtaksregisteret kort tid etter vedtaket. 

Som grunneier skal du melde fra om tiltak i slåttemark
Jord- og skogbrukstiltak som berører slåttemark og som ikke krever tillatelse skal meldes til kommunen før tiltaket gjennomføres, så her har altså du som grunneier et ansvar. Kommunen skal vurdere om tiltaket eventluelt ikke kan gjennomføres.

Det tidligere Direktoratet for naturforvaltning har laget en handlingsplan som viser hvordan myndigheter, grunneiere og andre skal arbeide med å bevare slåttemarkene våre.

Ansvarlige for tekst og bilder er Carina Ulsund og Beate Sundgård

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.