Naturtyper trues

Husker du blomsterengene? ...med blåklokker, prestekrager og rødkløver. Ser du mye av de nå? Nei…fordi blomsterenger er en av nesten 60 ulike naturtyper som kan forsvinne fra Trøndelag hvis vi ikke tar bedre vare på de.

 

Utvalgte naturtyper

Hvis du slår en gammel eng en gang i året og raker bort graset så kommer kanskje blomsterenga tilbake. Det er verdt å prøve! Foto: Beate Sundgård.

Hvorfor forsvinner blomsterengene? Jo, fordi mange blomsterenger er gamle slåtteenger. Denne naturen er forma av oss mennesker gjennom mange års slått og beite og er nå sterkt trua fordi dagens jordbruk er mer effektivt og annerledes enn før. Blomsterengene, eller slåttemarkene om du vil, er svært viktige for levesteder for humler, bier, sommerfugler, biller og andre insekter.

Bli med å ta vare på humlene!
Du kan lage deg en blomstereng i hagen din. Hvis du får litt avslått blomstereng fra noen i nærheten og stør den utover og venter til neste år så kan det hende det vokser opp noen prestekrager eller blåklokker. Hvis du da slår graset bare en gang pr år, feks med ljå og samler sammen graset og tar det bort fra enge etter noen dager, så kan du få din egen lille blomstereng og du bidrar til åp ta vare på humlene.

Når vi bygger og bor, hogger skog og dyrker mat så forvsvinner naturen bit for bit
Det er ikke bare blomsterengene som sliter. Vi bygger veier, boliger, vi bygger ut vann- og vindkraft, vi dyrker mat og hogger skog og vi forurenser og sprer fremmede arter. Da forsvinner det mye natur og noen naturtyper har vi påvirket så mye at de faktisk kan forsvinner, de er trua. De fleste naturypene trues av vår aktivitet gjennom at den blir bygd ned eller fjernet. Flere naturtyper i skog blir ødelagt av skogbruk. Oppdyrking og grøfting truer mange naturytper langs elver og i myr og våtmark. Elver og bekker ødelegges av kraftproduskjon, ved at de legges i rør under veier og rundt dyrka mark og ved at de forurenses. Livet i sjøen trues av ufyllinger, oppdrett, bunntråling og forurensning. I dype havområder trues korallrev, korallskogbunn, kalkalgebunn og tareskoger av tråling og forurensning. I fjæra blir det mindre og mindre marine deltaområder og sørlige strandenger på grunn av utbygginger.

Elvene svinger seg ikke gjennom landskapet slik som før
Naturlige elver som svinger seg gjennom landskapet (meandrerende elver) og som tar nye løp når det er flom og som når svingene blir store nok tar nye veier og lager avsnøringer (kroksjøer), har blitt uvanlig i Trøndelag, som ellers i landet. Fordi kraftutbygginger gir mindre mindre vann i elvene og svakere flommer og fordi vi lar ikke elvene få nok plass i landskapet. Naturen i og ved elver er tilpasset og helt avhengig av flom. Når vi bygger flomsikringer, veier og driver næringsvirksomhet og jordbruk langs elvekantene, fryser vi elveløpet og de naturlige elveprosessenen og elvenaturen ødelegges. De store elvene i Trøndelag slik som Gaula og Stjørdalselva er noen av de viktigste elvene i landet, både for villaks og sjøørret og også for gråor-heggeskog og sjeldne og trua planter og instekter. Disse elvene er helt avhengige av å få nok plass for at dette mangfoldet skal være her i framtida.

Du tror kanskje vi har mer enn nok myr?
Ja vi har mye myr i Trøndelag. Likevel er det faktisk mange myrtyper som trues av nedbygging og oppdyrking. Høgmyr er svært dype myrer som binder store mengder karbon og som dermed er viktige for et godt klima. De fleste høgmyrer i Trøndelag er borte fordi vi har bygget på de eller dyrket de opp. De myrene med flest arter er de som ligger på kalkrik grunn. Disse finnes det mye av i østlige deler av fylket vårt, og kalles rikmyr. Disse har i stor grad blitt ødelagt i lavereliggende områder og er derfor sterkt trua. Trøndelag har en svært variert og rik myrnatur og myr er natur som preger fylket vårt. Vi har langt mer myr enn mange andre fylker og vi har dermed også et stort ansvar for myr.

I Trøndelag finnes de mest mangfoldige myrene i verden!

På fjellet i Trøndelag finnes det myrer som har iskjerne hele året. Slike myrer kalles palsmyr og de finnes nesten bare på Dovre. Palsmyrene ødelegges av mildere klima og er sterkt trua.

Den Norske regnskogen - Kystgranskogen trues av skogbruk
Naturtyper som kan forsvinne fra trønderske skoger hvis vi ikke tar bedre vare på de er kystgranskog, lågurt grankalkskog og olivinskog. Olivinskog og kystgranskog er sterkt trua.  I tillegg er en del naturtyper nær trua som mandelpilkratt, skogbekkekløfter i innlandet, beiteskog, granskog med høgstauder og lågurt lyngfuruskog og kalkrik lavfuruskog. Skogsbekkekløfter trues av småkraftutbygging. Mandelpilkratt og olivinskog er en spesiell type flommarksskog som vokser langs elver.

Kystgranskog i Åfjord

Kystgranskog er en sterkt trua naturtype som finnes nesten bare i Trøndelag. Den trues av hogst. Foto: Beate Sundgård 

Et tusen år gammelt kulturlandskap på kysten vår gror igjen
Det åpne, treløse landskapet på kysten vår, kystlyngheia, er sterkt trua. Den står i fare for å gro igjen fordi det ikke lenger beites og brennes like mye langs kysten som før. I tillegg gror kystlyngheia mange steder igjen av planta sitkagran og buskfuru som sprer seg voldsomt i det åpne kystlandskapet.

Godt beita og verdifull kystlynghei i Åfjord. Foto: Beate Sundgård

På Stokkøya i Åfjord gror kystlyngheia ned av sitkagran. Foto: Beate Sundgård

For å systematisere og kartlegge naturen deler vi den inn i ulike typer
Det er derfor vi snakker om forskjellige naturtyper. Naturen er imidlertid ikke alltid like lett å dele opp. Den består av glidende overganger og har ofte gradienter og uklare grenser. Alt henger stort sett sammen i naturen og det er nettopp derfor den ofte også er så sårbar for inngrep.

Vi hos Fylkesmannen bidrar til å ta vare på denne naturen
Alle disse naturtypene kan forsvinne fra fylket hvis vi ikke tar vare på de. Vi hos Fylkesmannen bidrar til at de blir tatt vare på gjennom blant annet informasjon, kurs og gjennom å gi innspill til kommuner og regionale etater. Vi kan også gå imot kommunale vedtak og planer gjennom noe som heter innsigelse, hvis de påvirker naturen alt for negativt.  

Utvalgte naturtyper er natur som får en ekstra beskyttelse gjennom naturmangfoldloven
For å ta vare på de mest trua naturtypene våre brukes naturmangfoldloven til å gi de en ekstra beskyttelse ved at de blir utvalgte naturtyper. Kommuner og andre må da ta særlig hensyn til disse når de planlegger hva arealer skal brukes til. Alle vedtak og reguleringsplaner som berører en utvalgt naturtype, enten positivt eller negativt, skal registeres i Miljøvedtaksregisteret.

Kystlynghei, slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker er naturtyper som har fått denne statusen til nå. Alle disse naturtypene, unntatt kalklindeskog finnes i Trøndelag.

Hvis du er grunneier må du ta ekstra hensyn til utvalgte naturtyper
Jord- og skogbrukstiltak som berører en utvalgt naturtype og som ikke krever tillatelse skal meldes til kommunen før tiltaket gjennomføres, så her har altså du som grunneier et ansvar. Kommunen skal vurdere om tiltaket eventuelt ikke kan gjennomføres.

Ansvarlig for tekst og bilder: Beate Sundgård og Gry Tveten Aune