Forskning om barn, unge og skolemåltid

Selv om koronautbruddet har ført til endringer i skolen, jobbes det fortsatt godt med prosjektene for å finne bærekraftige modeller for skolemåltid i Trøndelag. Siste møtet for sommeren fikk prosjektkommunene de første forskningsresultatene om barnas skolemat, og gode smittevernråd.

I en studie om skolemåltid ved Verdalsøra ungdomsskole har forskere fra Høgskulen på Vestlandet fulgt elevene ved Verdalsøra ungdomsskole. Et av de mer overraskende funn er at 20 prosent av elevene sjelden eller aldri spiser mat på skolen.

- Forskningen gir oss et enda bedre kunnskapsgrunnlag om skolemåltid. Derfor er det veldig spennende å se de første resultatene fra prosjektene i Trøndelag, sier direktør for Oppvekst- og velferdsavdelingen Erik Stene. Han håper vi kan få mer relevant kunnskap om barn og unge sin skolehverdag, også når det kommer til måltider.  

Høgskulen på Vestlandet har et pågående forskningsprosjekt der de følger pilotkommunene som har innført skolemåltid som en prøveordning. Materialet blir brukt i tre fagartikler som publiseres i 2020 og 2021. Fullstendig rapport fra prosjektet er klar den 1.september.

Du kan finne presentasjonen av forskningen på siden om Mat og måltidsglede.

Bakgrunnen for satsingen på skolemåltid er at Fylkesmannen i Trøndelag i 2018 tok et initiativ for å finne løsninger for å innføre skolemåltid for alle elever i barne- og ungdomsskolen. Hensikten er blant annet å bedre læringsmiljø og utjevne sosiale ulikheter mellom skoleelevene i barne- og ungdomsskolen. Prosjektkommunene som jobber for å finne bærekraftige løsninger for innføring av skolemåltider var samlet torsdag 18. juni.

Hva med Covid-19 utbrudd og prosjektene skolemåltid?

Til tross for korona og hjemmeundervisning for mange elever, har prosjektet skolemåltid i Trøndelag pågått også deler av våren 2020. Det er årsaken til at temaet mattrygghet og smitteverntiltak stod på agendaen under møtet med de åtte pilotene. God forankring og lokale tilpasninger, sammen med praktiske løsninger, skal ivareta smittevernhensyn.

I prosjektkommunene er det stor variasjon i kjøkken-, og kantinefasiliteter. Derfor er det viktig å tenke smart.  

- Maten kan bringes ut på tralle til de ulike trinnene, heller enn at barna samles i kantina, forteller prosjektleder Margareth Halle, hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Det er også positivt å se at flere av kommunene kobler måltidet opp mot Trøndelag som matregion. Måltidet er en fin inngang til å bli kjent med smaker fra eget lokalmiljø, lære om egne mattradisjoner og se verdien av lokal matproduksjon, sier hun.

Alt du lurer på om skolemåltidsatsingen

Et annet mål med prosjektet er å gjøre det kjent for flere og utvikle modeller resten av skole Norge kan benytte. Derfor har vi opprettet et nettsted som samler ressurser, gode eksempler og kontaktinformasjon. Nettstedet skal også fremme erfaringsdeling og kompetanseheving. Der kan du også holde deg oppdatert på kurs og møtedager fremover.

Er du interessert i skolemåltid for alle og hvordan prosjektet i Trøndelag går? Da kan du gå inn på nettsiden Mat og måltidsglede med skolemåltid. Her finner du ressurser, eksempler og forskning som gjøres i forbindelse med prosjektet.