2. Meld fra hvor mye jord du må omdisponere

Dersom eieren av en landbrukseiendom eller offentlig myndighet ønsker å bruke dyrket jord til annet enn jordbruksproduksjon, må det gis om tillatelse til dette. Jordlova setter regler om dette. Jordlova skal sikre at dyrka jord ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Heller ikke dyrkbar jord må disponeres slik at den ikke er egnet til jordbruksproduksjon i framtida.

Det er et mål at omdisponeringstalla for dyrka mark og dyrkbar mark skal ned og dette er ytterligere skjerpet de senere årene. De nasjonale måltalla sier at Norge ikke skal omdisponere mer enn 4000 daa dyrka mark pr år innen 2020. For Telemark betyr det å ta medansvar; omdisponering i fylket vårt skal ikke overstige 80 daa årlig i samme periode.

Den dyrkbare marka har også fått ytterligere verdi som potensiale for framtidig matproduksjon. Areal som i dag er skogbevokst eller fremstår som kratt og gjengroende mark kan ha god jordkvalitet og kan dyrkes opp.

  • I hvert enkelt planarbeid er det viktig del av utredningsplikten å vise hvor mye dyrka og dyrkbar mark som omdisponeres i forbindelse med tiltaket. Dette for å kunne ta rett stilling til påvirkningen det har for jordvernet.   
  • Alle vedtatte reguleringsplaner må gi et regnskap for omdisponeringen av dyrka mark. Tallene samles inn fra kommunene hvert år av Statistisk Sentralbyrå (KOSTRA rapportering) og gir en samlet oversikt i kommuner, fylker og landsstatistikk.

Ordliste

Arrondering-  hvordan jorda er oppdelt i teiger.

Dyrka jord - Omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.

Dyrkbar jord - Arealer som kan dyrkes opp til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord, og som oppfyller kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Dyrkbar jord kan være skogsareal, annen jorddekt fastmark, myr og torvmark.

Ikke-fornybar ressurs – ressurser som ikke dannes på nytt i naturen, dvs. motsatt av fornybar ressurs.

Jordvern - Betegnelse på arbeide med å ta vare på dyrka og dyrkbar mark. Dyrka mark betegnes ofte som matjord.

Kartverktøy – Geografiske informasjonssystemer (GIS) som kunnskapskilde og arbeidsverktøy

Omdisponere – I jordloven betyr det å endre fra landbruksformål til annet formål. I jordvernsammenheng betyr det å endre areal fra dyrka eller dyrbar mark til annen bruk.

Planhierarki - Angir hvordan planer etter plan- og bygningsloven virker sammen. Overordna planer og detaljplaner regulerer arealbruken. Kommuneplanens arealdel gir føringer for reguleringsplaner.  Planer etter plan- og bygningsloven sikrer areal til ulike formål med juridiske bestemmelser.

Selvforsyningsgrad – angir hvor stor andel matvarer som kommer fra norsk produksjon.