Husdyr

Husdyrproduksjon er den viktigste produksjonen målt i verdiskaping og sysselsetting i norsk landbruk. I Norge er det mer enn 800 000 storfe, over èn million sauer, over 1,5 millioner slaktegriser, over 4 millioner høner og mer enn 62 millioner kyllinger. Vi har også andre husdyr som hjort, lama, geit, kanin, and, gjess og kalkuner.

Husdyrproduksjonen kan deles inn i to hovedformer:

  • Grovfôrbaserte produksjoner, som melkeproduksjon (ku og geit) og kjøttproduksjon (ku, sau og geit), utnytter i hovedsak lokale arealressurser til matproduksjon og bidrar til å opprettholde kulturlandskap gjennom beiting og slått.
  • Kraftfôrkrevende produksjoner, som svine- og fjørfeproduksjon.

Husdyrkonsesjon

Husdyrkonsesjonsordningen regulerer det kraftfôrbaserte husdyrholdet og omfatter all svine- og fjørfeproduksjon. Husdyrkonsesjon skal legge til rette for at svine- og fjørfeproduksjonen fordeles på flest mulig gårdsbruk, og setter grenser for hvor stor produksjon av svin og fjørfe et gårdsbruk kan ha. Bønder som ønsker å produsere mer, må søke om konsesjon for å øke produksjonen. 

Bruk skjemaet til høyre når du skal søke om husdyrkonsesjon, og send søknaden til kommunen. Kommunen uttaler seg til søknaden og sender den videre til Fylkesmannen, som behandler og avgjør søknaden. Landbruksdirektoratet er klageinstans, men klagen skal likevel sendes til Fylkesmannen.

Erstatningsordninger og tilskudd

Fylkesmannen har ansvar for erstatningsordninger i husdyrproduksjonen, tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak og erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt.

Kommunene behandler søknader om tilskudd, gjennomfører stikkprøvekontroller ved gårdsbruk og veileder bønder. Fylkesmannen er koordinator og rådgiver overfor kommunene. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovedutbetalingene til bøndene.

Mattilsynet har ansvar for dyrehelse og næringsmiddelkontroll. Landbruksdirektoratet har ansvaret for kvoteordningen for melk.

 

Avvikling av pelsdyrhold

Stortinget har bestemt at pelsdyrproduksjonen skal avvikles innen 1. februar 2025. Pelsdyrbønder kan søke Fylkesmannen om kompensasjon for pelsdyr og pelsdyranlegg. Landbruksdirektoratet har egne sider der du som pelsdyrbonde kan finne informasjon om hvordan du søker om kompensasjon.

Vis mer


04.02.2013

Omvisning i nytt sauefjøs i massivtre

Vi inviterer til omvisning i eit nytt sauefjøs som er bygd i massivtre på Ålgård. Omvisninga skal vere måndag 18. februar kl. 19.30.

01.02.2013

Krafttak for meir storfekjøtt

Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen har saman med slakteria teke initiativ til å starte opp eit prosjektet "Storfekjøttsatsing i Rogaland" for å få opp produksjonen av storfekjøtt i fylket.

01.02.2013

Auka fokus på sauehald

Det treårige prosjektet ”Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland” er nå avslutta. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom sauenæringa, slakteribransjen og det offentlege.

01.02.2013

Beitelaga rapporterer at fleire lam dauda av alveld i fjor

I statistikken for organisert beitebruk 2011 utgjer tapa 4,99% for lam og 2,06 % for sau. Det har vore ein auke i tapa på lam, og ut frå rapportane til beitelaga er forklaringa at fleire lam har dauda av sjukdomen alveld. Rogaland er likevel det fylket som har lågast tapsprosent. På landsbasis er tapa 8,27 % for lam og 3,26 % for sau.