Husdyr

Husdyrproduksjon er den viktigste produksjonen målt i verdiskaping og sysselsetting i norsk landbruk. I Norge er det mer enn 800 000 storfe, over èn million sauer, over 1,5 millioner slaktegriser, over 4 millioner høner og mer enn 62 millioner kyllinger. Vi har også andre husdyr som hjort, lama, geit, kanin, and, gjess og kalkuner.

Husdyrproduksjonen kan deles inn i to hovedformer:

  • Grovfôrbaserte produksjoner, som melkeproduksjon (ku og geit) og kjøttproduksjon (ku, sau og geit), utnytter i hovedsak lokale arealressurser til matproduksjon og bidrar til å opprettholde kulturlandskap gjennom beiting og slått.
  • Kraftfôrkrevende produksjoner, som svine- og fjørfeproduksjon.

Husdyrkonsesjon

Husdyrkonsesjonsordningen regulerer det kraftfôrbaserte husdyrholdet og omfatter all svine- og fjørfeproduksjon. Husdyrkonsesjon skal legge til rette for at svine- og fjørfeproduksjonen fordeles på flest mulig gårdsbruk, og setter grenser for hvor stor produksjon av svin og fjørfe et gårdsbruk kan ha. Bønder som ønsker å produsere mer, må søke om konsesjon for å øke produksjonen. 

Bruk skjemaet til høyre når du skal søke om husdyrkonsesjon, og send søknaden til kommunen. Kommunen uttaler seg til søknaden og sender den videre til Fylkesmannen, som behandler og avgjør søknaden. Landbruksdirektoratet er klageinstans, men klagen skal likevel sendes til Fylkesmannen.

Erstatningsordninger og tilskudd

Fylkesmannen har ansvar for erstatningsordninger i husdyrproduksjonen, tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak og erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt.

Kommunene behandler søknader om tilskudd, gjennomfører stikkprøvekontroller ved gårdsbruk og veileder bønder. Fylkesmannen er koordinator og rådgiver overfor kommunene. Landbruksdirektoratet har ansvar for hovedutbetalingene til bøndene.

Mattilsynet har ansvar for dyrehelse og næringsmiddelkontroll. Landbruksdirektoratet har ansvaret for kvoteordningen for melk.

 

Avvikling av pelsdyrhold

Stortinget har bestemt at pelsdyrproduksjonen skal avvikles innen 1. februar 2025. Pelsdyrbønder kan søke Fylkesmannen om kompensasjon for pelsdyr og pelsdyranlegg. Landbruksdirektoratet har egne sider der du som pelsdyrbonde kan finne informasjon om hvordan du søker om kompensasjon.

Vis mer


20.04.2018

Næringsmiddelindustrien i Rogaland tar grep om dyrevelferd

«Me står saman om felles utfordringar» er ordlyden frå bransjen etter møtet med Fylkesmannen i Rogaland og Mattilsynet.

16.04.2018

Sau- og lammekjøt produserast på beite

Lamminga er i full gang, og dei første søyene med lam er ute på beite. Dette blir ofte omtala som «vårens vakreste eventyr».

02.11.2017

Særordning med tilskot til bygging av gjødsellager i heile Rogaland!

Utvida lagerkapasitet for husdyrgjødsel vil vere ei god investering både av omsyn til økonomi, agronomi, forureining og klima. Veret dette året har gitt oss ein ekstra god grunn til å vurdere bygging av nytt gjødsellager, særleg i område langs utsette vassdrag.

20.09.2017

Føretakskontroll av produsentar som driv med svin og fjørfe

Svine- og fjørfeproduksjonen er regulert gjennom lov og forskrift. Fylkesmannen gjennomfører årleg dokumentkontroll av føretak som driv med svin og fjørfe etter den såkalla to-årsregelen. Dessutan blir det gjennomført kontroll ute på bruket, i første rekke av avlspurker.

07.08.2017

Heiabeiting og beitelag

I overkant av 100.000 sau og lam frå Rogaland er på heiabeite i 46 ulike beitelag. Beitelaga får 20 kr pr heimsanka dyr i regionalt miljøtilskot, og dei kan få investeringstilskot til mellom anna sperregjerde, bruer, sankehegner.

13.07.2017

Krevjande omstilling for mange eggprodusentar

Etter press frå nokre av matvarekjedene, må fleire eggprodusentar leggje om frå miljøbur til frittgåande system. Sjølv om dette blir kostbart for dei bøndene som skifter ut dagens miljøbur, vil det ikkje bli gitt statlege tilskott over Innovasjon Norge Rogaland til denne omstillinga.

10.07.2017

Over 45 millionar i MRSA-erstatning til 23 føretak med gris i Rogaland

Sidan første utbrot av MRSA på gris i Rogaland i 2013, er det utbetalt 45,5 millionar kroner i erstatning til 23 føretak i vårt fylke. I tillegg kjem kompensasjon for produksjonstap til føretak som driv med smågrisproduksjon, og til nå er det utbetalt 7,4 millionar kroner i Rogaland.

16.05.2017

Beitelagsamling på Bryne

22. og 23.mai møtast beitelaga i Rogaland. Her blir det informert om aktuelle tema, og det er sett av god tid til spørsmål og diskusjon

06.04.2017

Eggerøre for bøndene

I følgje Landbruksdirektoratet har kvar tredje høne i Noreg adresse i Rogaland. 60 prosent av hønene bur i miljøbur, og dei resterande 40 prosent er frittgåande. No vil matvarekjedene ha egg frå frittgåande høner, og det kan bli dyrt for bøndene.

19.12.2016

Hald dei friske dyra friske

Høgt smittepress er ei stor utfordring for rogalandsbonden. Sjakktrekket er at bonden må slå ring rundt sin eigen gard og hindre smitte i å komme inn i fjøset.