Revidert nasjonalbudsjett 2020 og Kommuneproposisjonen 2021 - viktige hovedpunkt

Revidert nasjonalbudsjett 2020 (RNB) og Kommuneproposisjonen for 2021 ble lagt fram 12. mai. Vi har laget et sammendrag av viktige hovedpunkt.

Regjeringen er opptatt av at kommunene skal ha en god og forutsigbar kommuneøkonomi. Det er avgjørende for et godt tjenestetilbud til innbyg­gerne og gjelder både under dagens unntakssituasjon og når situasjonen normaliserer seg.

Allerede vedtatte tiltak i Stortinget for kommunene

Regjeringen har under virusutbruddet frem­met en rekke forslag til økte bevilgninger til kom­munene for å avhjelpe de mest prekære behovene.

På landsbasis er det allerede bevilget 5 150 millioner kroner til kommunene. Midlene fordeler seg på:

Ekstra skjønnstilskudd 400 millioner kroner
Generell styrking 3 750 millioner kroner
Kompensasjon foreldrebetaling 1 000 millioner kroner


I tillegg følger regjeringen opp Stortingets vedtak om å sette ned arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng i 3. termin. Dette innebærer en innsparing for kommunene på om lag 2 000 millioner kroner.

Egenkapitalen i Kommunalbanken er økt med 750 millioner kroner. Etter virusutbruddet var det stor uro i kapitalmarkedet. Kapitaløkningen legger til rette for at Kommunalbanken kan refinansiere gjeld dersom det er kommuner som erfarer problemer med å refinansiere lån som forfaller fram mot sommeren.

Se lenke til sak der vi har samlet opp de bevilgningene til kommunene som allerede er vedtatt i Stortinget så langt, med fokus spesielt på kommunene i Rogaland.

Foreløpig anslag for økonomiske konsekvenser av koronautbruddet for 2020

Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett 2020 gjort en foreløpig vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet. Merutgiftene omfatter i hovedsak kommunenes merutgifter innen helse- og omsorgstjenesten. Anslagene på merutgifter, innsparinger og mindreinntekter er usikre.

Som følge av lavere økonomisk aktivitet i norsk økonomi i 2020 forventes det en lavere kostnadsvekst (lønns- og prisvekst) for kommunene. Veksten i lønnsutgifter blir mindre og kommunale innkjøp billigere enn det som det er budsjettert med. Den kommunale deflatoren er satt ned fra 3,1 til 1,4 prosent. Innsparingen i form av lavere kostnadsvekst gir økt kjøpekraft for kommunene og er derfor tatt med i regnestykket under.

Virkninger av virusutbruddet for kommuner:

Reduserte skatteinntekter - 4 000 millioner kroner
Reduserte brukerbetalinger - 2 500 millioner kroner
Merutgifter - 3 500 millioner kroner
Økt kjøpekraft 7 700 millioner kroner

Sum økonomiske konsekvenser

- 2 300 millioner kroner

Kompenserende tiltak for kommuner:

Tidligere tiltak 5 150 millioner kroner
Redusert arbeidsgiveravgift 2 000 millioner kroner
Andre forslag i RNB 600 millioner kroner

Sum kompenserende tiltak

7 750 millioner kroner


I de andre forslagene i RNB over inngår 140 millioner kroner til digitalisering i grunnskolen i form av øremerkede tilskudd på Kunnskapsdepartementets budsjett. 50 millioner kroner til smitteverntiltak i kommunene for sårbare grupper, som f.eks. rusmisbrukere, øremerket på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. For å følge opp Regjeringens tiltaksplan for sårbare barn og unge kommer det 150 millioner kroner som overføres over rammetilskuddet til kommunene etter en særskilt fordeling, det kommer også midler til å innhente tapt prograsjon i den offentlige grunnskolen, til ferie og fritidsaktiviteter og til Alarmtelefonen for barn og unge. Det etableres et tilskudd på 80 millioner kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett som skal bidra til å dekke kommunenes utgifter dersom de velger å gi kompensasjon til privatpraktiserende fastleger som blir smittet av koranaviruset eller må i karantene.

Den samlede kompensasjonen bidrar til at kommunene kan kompensere private og ideelle aktører for ekstrakostnader de har grunnet virusutbruddet, herunder til smittevernutstyr, ekstra renholdskostnader, økt bruk av vikarer etc. Det forutsettes at kommunene ikke skal drive urimelig forskjellsbehandling mellom virksomheter som private driver på vegne av kommunen og virksomheter med kommunal drift.  

Tiltakspakke kommer i ny proposisjon

Regjeringen arbeider med aktuelle tiltak i fase 3, det vil si tiltak som kan bidra til økt aktivitet i økonomien. Her kan kommunene få en ytterligere rolle å spille, men dette er ikke avklart. Regjeringens oppfordring til kommunene er å ikke utsette planlagte prosjekter som likevel skal gjennomføres, og at det på bakgrunn av allerede vedtatte og foreslåtte tiltak for å styrke kommunenes økonomi ikke er behov for å sette kommunale prosjekter på vent.

Arbeidsgruppe skal kartlegge økonomiske konsekvenser for kommunene

Det vil være av stor betydning om staten og kommunene kan bli enige om hvilke økonomiske konsekvenser virusutbruddet har hatt for kommunene. En arbeidsgruppe med representanter fra både staten og kommunesektoren skal gå igjennom hvilke typer utgifter eller inntekter som blir påvirket av virusutbruddet og gi et anslag på hvor mye de ulike typene av utgifter og inntekter utgjør. Arbeidsgruppen skal avgi en endelig rapport innen 1. april 2021. Det vil bli vurdert underveis i arbeidet om gruppen også skal avgi en eller flere delrapporter. Se lenke til mer informasjon om arbeidsgruppen.

Revidert nasjonalbudsjett, Meld. St. 2 (2019 – 2020), og tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjett 2020, Prop. 117 S (2019-2020), skal endelig behandles i Stortinget før sommeren. Foreløpig dato er 19. juni 2020. Se lenke til Revidert nasjonalbudsjett 2020 (RNB) med alle tilhørende dokumenter.

Kommuneproposisjonen 2021

Kommunenes tjenester blir finansiert gjennom såkalte frie inntekter, som er midler kommunene kan disponere fritt. Regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter i 2021 på mellom 1,6 og 2,0 milliarder kroner for kommunene. Demografikostnadene for kommunene anslås å øke med 1,3 milliarder kroner.

Beregningsgrunnlaget for veksten i 2021 bygger på anslag for kommunenes inntekter i revidert budsjett 2020, korrigert for virkningen av virusutbruddet. Det innebærer at skatteanslaget gitt i saldert (vedtatt) budsjett 2020 er lagt til grunn og at det sees bort fra tilleggsbevilgninger begrunnet i virusutbruddet.

Anslaget for pensjonskostnader i 2021 er beheftet med betydelig usikkerhet. I Statsbudsjettet 2020 ble det anslått nedgang i pensjonskostnader på 450 millioner kroner. I Kommuneproposisjonen 2021 er det gitt et nytt anslag for 2020 på en ytterligere redusering med 1900 millioner kroner. Anslaget for 2021 er at pensjonskostnadene øker med 300 millioner kroner.

Ny delkostnadsnøkkel for grunnskole

Høsten 2018 ble det innført en norm for lærertetthet i grunnskolen. Innføringen av normen ble finansiert med et øremerket tilskudd i 2018 og 2019. Det øremerkede tilskuddet på om lag 1,3 mrd. kroner ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra og med 2020, og er gitt med en særskilt fordeling.

Det foreslås nå en endring i delkostnadsnøkkelen fra og med 2021. For å få en mer gradvis overgang fra dagens fordeling til en fordeling etter delkostnadsnøkkelen, videreføres halvparten av midlene med særskilt fordeling i 2021, mens de resterende midlene fordeles etter ny nøkkel. Detaljene i fordelingen vil Regjeringen komme tilbake til i statsbudsjettet til høsten. Fra og med 2022 fordeles midlene i sin helhet etter delkostnadsnøkkelen.

Utvalg som skal vurdere inntektssystemet for kommunene

Kommunenes frie inntekter fordeles gjennom inntektssystemet. For at systemet skal gi en treffsikker fordeling av midler, er det viktig at det blir oppdatert med jevne mellomrom. Regjeringen setter derfor ned et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig vurdering av inntektssystemet for kommunene.

Utvalget er bedt om å gjøre prinsipielle og faglige vurderinger av fordelingen av inntekter og behovet for utjevning mellom kommunene. Utvalget skal etter planen levere sin utredning i løpet av våren 2022.

Utvalget ble oppnevnt i Statsråd 12. mai 2020, se lenke til nyhetssak som gir informasjon om mandat og medlemmer.

Skjønnsramme for 2021

Skjønnsmidler til kommunene fordeles via Fylkesmennene. For 2021 er den totale skjønnsrammen til kommunene på 995 millioner kroner fordelt med en basisramme på 850 millioner kroner, 25 millioner kroner til prosjektskjønn og en reservepott på 120 millioner kroner.

Kommuneproposisjonen 2021, Prop. 105 S (2019-2020), har foreløpig dato for behandling i Stortinget den 17. juni 2020, se lenke.