Veiledning om rusmiddeltesting i helsevesenet

Denne artikkelen omtaler medisinske urinprøver som blir tatt for å avdekke, kartlegge eller overvåke rusmiddelmisbruk i forbindelse med et behandlingsforløp, noe som for eksempel ofte benyttes under innleggelser på sykehus.

Medisinske prøver

En prøve regnes som medisinsk, ikke sanksjonær, selv om et positivt svar kan medføre en endring i behandlingen som oppleves negativ for pasienten, eksempelvis nekt av permisjon fra helseinstitusjon. Medisinske prøver brukes også i LAR og ved vurdering av helsekrav for førerkort og bæretillatelse for våpen.

Prosedyrer

Helsedirektoratet har utgitt heftet «Prosedyrer for rusmiddeltesting» (IS-2231) som beskriver kvalitetskrav som stilles til rusmiddeltesting for at denne skal anses faglig forsvarlig. Lenke til heftet finner du i høyremenyen.  

Regelverk

Rusmiddeltesting reiser mange rettslige og etiske problemstillinger som ikke omtales i heftet fra Helsedirektoratet. Vi ønsker derfor å belyse dette nærmere i denne artikkelen.

Psykisk helsevernloven § 4-7a sier:

Ved mistanke om at en pasient misbruker rusmidler, kan pasienten etter begjæring fra den faglig ansvarlige gi samtykke til at det kan tas urinprøver for å avdekke rusmiddelmisbruk i forbindelse med et behandlingsforløp. Slik begjæring kan bare fremsettes dersom dette fremstår som strengt nødvendig av hensyn til helsehjelpen. Begrunnelsen for begjæringen om slikt samtykke og selve samtykket skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten og den faglig ansvarlige.

Ved mistanke om at en pasient under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern misbruker rusmidler, kan den faglig ansvarlige treffe vedtak om at det kan tas urinprøver for å avdekke rusmiddelmisbruk i forbindelse med et behandlingsforløp. Slikt vedtak kan bare treffes såfremt dette fremstår som strengt nødvendig av hensyn til helsehjelpen. Vedtaket kan påklages av pasienten eller av pasientens nærmeste pårørende til kontrollkommisjonen.

Fortolkninger

Helsedirektoratets brev til Sykehuset Buskerud HF av 12.06.2008 og Rundskriv IS-9/2012 belyser hvordan bestemmelsen skal bli forstått. Lenker finner du i høyremenyen.  

Her er en kort sammenfatning:

Det er et vilkår for å kunne ta en slik urinprøve om at den er strengt nødvendig av hensyn til helsehjelpen. Dette er ytterligere presisert i phvl § 4-2 ved at restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og at det bare kan benyttes tiltak som gir en så gunstig effekt at det klart oppveier ulempene med tiltaket. Dette innebærer at det ikke er adgang til rutinemessig å be om urinprøve av pasienter i det psykiske helsevernet, eller å sette samtykke til urinprøvetaking som vilkår for utgang eller andre goder ved institusjonen.

Oftest vil en god klinisk undersøkelse, sammen med samtale med pasienten om hvorvidt vedkommende ruser seg kunne gjøre urinprøvetaking unødvendig.

Dokumentasjon

Eventuell begjæring etter første ledd og pasientens samtykke skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten og faglig ansvarlig. Dokumentet skal inneholde begrunnelse for tiltaket og inngå i pasientjournalen. Det samme gjelder for vedtak etter annet ledd. lenke til vedtaksmal finner du i høyremenyen