Gjennomføring av skjerming i det psykiske helsevernet
Pasienter som er innlagt på psykiatrisk sengeavdeling kan av behandlingsmessige hensyn eller i hensyn til andre pasienter bli plassert på en skjermet enhet. Dette er en adskilt del av sengeposten som er tilpasset pasienter som trenger skjerming. Vi vil her belyse enkelte punkter knyttet til oppholdet på skjermingen.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Fysisk utforming
En skjermet enhet må ha så god materiell standard at pasientene ikke påtvinges et opphold under forhold som anses uegnet. Skjermingsenheten skal ha soverom (pasientrom), bad og oppholdsrom. Rom som tenkes brukt til isolasjon bør være lydisolerte og ellers egnet til formålet. For at kravet til forsvarlighet skal innfris, bør det være tilstrekkelig med sikring av dører, vinduer, uknuselige glass og innredning som for øvrig tar hensyn til sikkerheten. Det skal være tilgang til egnede utearealer for skjermingspasientene som skal være i rimelig nærhet av institusjonen.
Pasientens hverdag på skjermingen
Pasienter som skjermes på skjermet enhet over flere dager må ha en tilpasset behandlingsplan som inkluderer:
- mulighet for å delta i utformingen av enhetens daglige liv
- anledning til å dyrke sine private interesser og hobbyer
- tilgang til aktivitetstilbud i eller utenfor skjermingsenheten
- tilbud om uteaktivitet minst en time hver dag
Det skal være økt toleranse for utfordrende adferd på skjermingen. Personalet skal ikke sende pasienten inn på rommet uten selv å bli med. Dersom det ikke er mulig for personalet å være sammen med pasienten, må det vurderes utskifting av personalet eller høyere bemanning. Pasienten skal ikke på noe tidspunkt holdes adskilt fra personalet uten selv å ha ønsket dette.
Isolasjon
Det er bare den vedtaksansvarlige som kan beslutte at pasienten skal være bak lukket dør alene uten selv å ønske dette. Dette kaller vi isolasjon og er et tvangsmiddel. Selv om døren holdes på gløtt og personalet snakke med pasienten gjennom åpningen, er det å anse som isolasjon, så lenge pasienten ikke slipper ut av rommet. Isolasjon kan bare kan brukes når det er uomgjengelig nødvendig for å hindre pasienten i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygning, inventar eller andre ting. Isolat skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige. I enkelte unntakstilfeller, når det kan dokumenteres at det er umulig å få tak i den vedtaksansvarlige, kan den som er som er ansvarlig på sengeposten ta beslutning om isolasjon. Personalet på skjermingen kan ikke beslutte og iverksette isolasjon på egen hånd, selv om isolasjonen bare varer få sekunder.
Romskjerming
Stavanger universitetssjukehus har i 2015 spurt Helsedirektoratet om gjennomføring av romskjerming hvor personalet befinner seg utenfor døren er å anse som skjerming. Vi viser til svaret fra Helsedirektoratet (lenke i høyremenyen). Oppsummert sier direktoratet at slik romskjermingen er beskrevet er det å betrakte som isolasjon, som vi har beskrevet nærmere i avsnittet over.