Informasjonen frå barneverntenesta til omsorgspersonar ved oppstart av ei undersøking

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har kome med ei tolkingsutsegn som gjeld samtalane barnevernet har med barn i undersøkingar, utan at foreldra er informerte.

Bufdir har kome med tolkingsuttalen på bakgrunn av korrespondanse mellom Fylkesmannen i Rogaland og fleire barneverntenester i fylket.

Bakgrunn

Fylkesmannen vart kjend med at fleire barneverntenester i fylket har utvikla ein praksis der undersøkingar som hovudregel startar med at barneverntenesta snakkar med barna først. Samtalen med barna skjer utan at foreldra vert informerte om dette, eller at det er starta ei undersøking.

Fylkesmannen har tidlegare formidla forståinga vår av denne praksisen. Det er sendt eit brev til alle barneverntenestene i Rogaland om emnet.

Bufdir har i ei tolkingsutsegn, datert 10. september 2019, uttalt at foreldra, som den klare hovudregelen, skal informerast i forkant av at barneverntenesta gjennomfører samtale med barnet. Forandringsfabrikken og Barneombudet har stilt spørsmål ved om dette er korrekt forståing av barnevernlova. Barneverntenestene i Sandnes og Stavanger har innhenta ei juridisk utgreiing om emnet.

Direktoratet si vurdering

Bufdir går først gjennom det rettslege grunnlaget for vurderinga, medrekna grunnlova, barnekonvensjonen, barnelova og barnevernlova. 

Ei undersøking etter barnevernlova § 4-3 skal gjennomførast minst mogleg belastande for dei involverte, og skal ikkje vere meir inngripande enn alvorsgraden i meldinga tilseier. Barneverntenesta skal sørge for at samtalar med barn skjer i trygge rammer. 

Etter direktoratets syn følger det av mildaste inngreps prinsipp, Grunnlova og Noregs menneskerettslege pliktar om å sikre retten til privatliv, at barneverntenesta som hovudregel skal informera foreldra ved oppstart av ei undersøking.

Dersom det skal gjerast unntak frå hovudregelen, må dette vere basert på ei vurdering av barnets beste og kravet til forsvarlege tenester. Barneverntenesta må sørge for at dette blir dokumentert på ein forsvarleg måte. Dette betyr at dersom barneverntenesta meiner det er naudsynt å gjennomføre samtale med barnet utan at foreldra veit det, må denne avgjerda særskilt grunngjevast.