Tar vare på naturverdier med skjøtsel

I Viernbukta nærmest druknet man i kanadagullris i 2015. Bildet til høyre er tatt nylig, av Vegard som stolt viser frem resultatet av god skjøtsel.
I Viernbukta nærmest druknet man i kanadagullris i 2015. Bildet til høyre er tatt nylig, av Vegard som stolt viser frem resultatet av god skjøtsel.

Det har vært nok en vellykket sesong med skjøtselarbeid for verdifull natur på øyene i Indre Oslofjord.

Et gunstig klima kombinert med rik og variert berggrunn og jordsmonn gjør at det biologiske mangfoldet i Oslo og Akershus er spesielt stort. Mange truede og sjeldne arter trives på øyene i Indre Oslofjord, og det er opprettet mange verneområder for å ta vare på disse.

Ekstremsommer gir ekstra utfordringer

Presset på naturverdiene og behovet for skjøtsel er stort i verneområdene. Hver sommer setter Fylkesmannen inn ekstra ressurser i form av sommervikarer for å bevare de unike naturverdiene på øyene og i strandsonen.

I år har det vært ekstra mange badegjester i strandsonen, samtidig som plantene har vært utsatt for ekstremtørke. Det jobbes med å oppsummere hvordan ekstremsommeren har påvirket naturmangfoldet på øyene, og hvordan forvaltningen kan forberede seg på flere varme somre med mye besøk i verneområdene.

Lang sesong – variert arbeid

Sommervikarene jobber fremdeles, og har til nå vært innom nesten tretti verneområder i og ved fjorden for å bedre kårene for verdifull natur. Mye av skjøtselsarbeidet består av å bekjempe arter gjennom blant annet utrettelig luking. Dessuten settes det opp skilt som markerer verneområder, og det plukkes søppel.

Interessen blant folk for å bidra til å fjerne marint søppel har vært stor i år, og vi ser at strendene ser ut til å være renere i år enn tidligere. I hvert fall for plukkbart søppel. Mikroplasten er der fortsatt.

Et nesten uendelig arbeid

Den kanskje aller største trusselen mot verdifull natur på land i disse verneområdene, er fremmede arter som fortrenger de sjeldne og stedegne artene. Vi bruker mye tid på å bekjempe dem.

Blant plantene som tar seg til rette på bekostning av andre, er for eksempel syrin og rynkerose. Disse har mye livskraft i røttene, og er spesielt vanskelige å bli kvitt. Når man tror plantene er fjernet, kommer det liv opp igjen fra røttene. En annen plante det er vanskelig å bli kvitt i skjærgården vår er gravbergknapp. Den brer seg ut som heldekkende tepper noen steder, og hver og én liten stengel av planten kan bli til nye tepper.

Ser resultater

Etter flere sammenhengende år med kontinuitet i skjøtselsarbeidet, ser vi gode resultater mange steder. Blant annet har det de siste årene blitt satset på å luke kanadagullris innenfor Viernbukta naturreservat og ved Prinsen og Dronningen i Oust naturreservat.

I 2015 luket sommerhjelperne 37 søppelsekker med kanadagullris i et område i Viernbukta naturreservat mot 2,5 søppelsekk i samme område i 2018. Kanadagullris har vakre gule blomster, men planten overtar plassen for mer verdifulle arter på kalktørrenger og kulturbetingede enger. På disse engene er det en rik insektfauna som er avhengig av varmen og av artene som er knyttet til disse vegetasjonstypene, så det er viktig å fjerne kanadagullris for å åpne opp for å få inn mer varme og andre arter.

I Storøykilen har det vært vellykket bekjempelse av kanadagullris ved hjelp av beitende kyr.

Gløder for jobben

Fungerende fylkesmiljøvernsjef Ellen Lien ønsker å berømme sommervikarene for godt arbeid og god innsats.

- De gløder for jobben, har både fagkompetanse og praktisk sans, er sterke og står på for naturmangfoldet. Vi er svært fornøyd med jobben de gjør, sier Lien.

Det er et mål for arbeidet at vi etter hvert kan drive mindre brannslukking med fjerning av fremmede arter, og dermed rekke over større deler av verneområdene i løpet av en sommer. For kanadagullris er vi på god vei.

Viernbukta etter skjøtsel, 2018.

Viernbukta etter skjøtsel, 2018. (Foto: Fylkesmannen)