Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Foreslår ni kommuner i Oslo og Akershus

En sterk befolkningsvekst og behov for en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling tilsier at tallet på kommuner bør reduseres. Det fremgår av Fylkesmannens faglige tilrådning.

Tilrådningen sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dag. Det er regjeringen og Stortinget som skal fatte endelige vedtak i dette spørsmålet. Stortingets kommunal- og forvaltningskomité peker på at det er særskilte utfordringer i hovedstadsområdet: «Dagens administrative inndeling vanskeliggjør en helhetlig areal- og transportplanlegg», heter det i komiteens innstilling om kommunereformen (2013-2014).  

På bakgrunn av sentrale føringer og kommunenes eget utredningsarbeid og vedtak, foreslår Fylkesmannen følgende endringer i kommunestrukturen i Oslo og Akershus: 

 

Vest for Oslo

Fylkesmennene i Buskerud og Oslo og Akershus er positive til at kommunene Asker, Røyken og Hurum danner en ny kommune, Nye Asker med tilhørighet i Akershus. Den nye kommunen har 91 000 innbyggereper 1.1.2016. Asker er liten i areal med 103 kvadratkilometer, mens den nye kommunen får et samlet areal på 376kvadratkilometer. Tilrådningen er i tråd med kommunenes egne vedtak. 

Bærum med 122 000 innbyggere per 1.1.2016 oppsummerer i sitt saksframlegg at en større regionkommune som også inkluderer Bærum, kunne ha et potensial til å være en sterkere aktør med felles stemme når det gjelder de regionale og samfunnsmessige utfordringene i hovedstadsregionen. Fylkesmannen er enig i dette. Fylkesmannen vil likevel tilrå at det i denne omgang fortsatt er to kommuner i vest. 

 

Follo

Vi tilrår vi at kommunene Oppegård, Ski, Ås, Frogn og Follo-delen av Enebakk danner en ny storkommune fra 1.1.2020. Kommunen har 97 140 innbyggere per 1.1.2016 fordelt på 492kvadratkilometer. 

Ut fra en helhetlig vurdering av samfunnsutviklingen i regionen, anbefaler vi at Enebakk deles mellom Follo og Nedre Romerike. Ytre Enebakk har en naturlig tilhørighet mot Ski/Follo. Flateby orienterer seg mot Lillestrøm. Dette støttes av en tidlig innbyggerundersøkelse der 61 prosent av innbyggerne mener at det ved en eventuell sammenslåing er mest naturlig å dele Enebakk. Grensen kan antakelig trekkes ved Flateby med utgangspunkt i sammenhengende landbruksarealer og natur- og friluftsområder og vannforekomster, se kapittel 2. Grensen bør avklares nærmere med Enebakk kommune. 

Nesodden er den nest minste kommunen i areal i Akershus med 61 kvadratkilometer.I dag er kommunen en del av Folloregionen, men er i stor grad orientert mot Oslo. De gode båtforbindelsene gjør at Nesodden er tettere knyttet til Oslo enn Follo. Ut fra en vekting av helhetlig samfunnsutvikling i regionen, mener Fylkesmannen at Nesodden i større grad utgjør en felles bo- og arbeidsmarkedsregion med Oslo kommune. Fylkesmannen tilrår at Nesodden blir del av Oslo, men kan likevel, dersom Nesodden ønsker det, støtte at den blir del av den nye Follo-kommunen som vi tilrår. 

Vestby, ytterst i Follo og Akershus, grenser mot Mosseregionen og har interkommunalt samarbeid både med Follo og Mosseregionen. Fylkesmannen tilrår at Vestby blir del av enten Mosseregionen eller inngår i stor-Follo for å sikre mer samordnet og helhetlig samfunnsutvikling i regionen. 

 

Nedre Romerike  

Vi tilrår vi at de mest integrerte kommunene på Nedre Romerike danner en ny storkommune fra 1.1.2020. Dagens fem kommuner Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet og Sørum, inngår i den nye kommunen sammen med Romerike-delen av Enebakk. Den nye kommunen har 140 000 innbyggere per 1.1.2016. Samlet areal for den nye kommunen vil da bli ca. 700 kvadratkilometer, avhengig av hvor grensen trekkes i nåværende Enebakk. 

Vi vurderer det som en styrke for regionen at øvre del av Enebakk, i hvert fall fra Flateby, blir del av Romerike. Fylkesmannen anser at en deling av Enebakk vil kunne sikre en mer samordnet og helhetlig samfunnsutvikling på Nedre Romerike, samt en mer enhetlig forvaltning av Marka. Grunnen til dette er at Nedre Romerike har små arealer og vil allerede om få år være den regionen i Akershus med høyest innbyggertall, i følge Statistisk sentralbyrå. 

Vi tilrår at Aurskog-Høland og Rømskog i Østfold danner en ny kommune i tråd med kommunenes egne vedtak.  

Nittedal liggeri ytterkanten av Nedre Romerike med en lang nabogrense mot Oslo og er sterkt Oslo-orientert med 48 prosent arbeidspendling til Oslo. Kommunen har dårlig kommunikasjon mot Skedsmo og Lillestrøm. Ut fra kommunens beliggenhet og en vekting av funksjonelle samfunnsutviklingsområder, vurderer Fylkesmannen at Nittedal i større grad er en del av Oslo enn av Nedre Romerike. Dersom Nittedal foretrekker Nedre Romerike framfor Oslo, vil Fylkesmannen støtte dette. 

 

Øvre Romerike  

Vi tilrår at de befolkningsmessig minste og mest integrerte kommunene inngår i den nye kommunen som har 55 600 innbyggere per 1.1.2016. Samlet areal er 961 kvadratkilometer. Fylkesmannens faglige vurdering er at den beste løsningen for Øvre Romerike og for regionen som helhet hadde vært en storkommune bestående av samtlige seks kommuner med 100 000 innbyggere per 1.1.2016. Grunnen til at vi likevel ikke tilrår denne løsningen nå, er at Eidsvoll og Nes er arealmessig store og ligger i hovedstadsregionens utkant. 

Nes, med 637 kvadratkilometer, vil alene være nesten like stor som den anbefalte nye Follo-kommunen. Eidsvoll med 457 kvadratkilometer vil være større i areal enn en eventuell ny storkommune på Nedre Romerike. Vi mener at det inntil videre kan være riktig å skille kommuner med store arealer og spredt bebyggelse fra de mer urbane kommunene i den nye kommunestrukturen. 

Fylkesmannen anser at Nes og Eidsvoll bør vurdere om det er hensiktsmessig også for disse å være del av en ny storkommune, nå eller på lengre sikt.  

 

Oslo   

Oslo kommune har gitt Fylkesmannen tilbakemelding om at kommunen ikke selv ønsker aktivt å ta initiativ til endringer av sine kommunegrenser. Oslo har imidlertid sagt seg villig til å drøfte endringer dersom nabokommuner har ønsker om dette. Oppegård og Nesodden har vurdert hvilke fordeler og ulemper det kan ha for kommunene å være en bydel i Oslo sammenlignet med å fortsette som selvstendige kommuner. 

Nesodden og Nittedal er nærmeste naboer til Oslo og orienterer seg i stor grad mot Oslo. Dette er grunnen til at Fylkesmannen tilrår at disse blir del av Oslo fra 1.1.2020, noe vi mener vil gi mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Dersom Nesodden og Nittedal foretrekker henholdsvis Follo og Nedre Romerike framfor Oslo, vil Fylkesmannen støtte dette.  

 

Bakgrunn for tilrådningen  

I dag har Akershus 22 kommuner, hvorav 14 mindre enn 200 kvadratkilometer store, noe som er svært lite. Fem av kommunene oppfyller ikke anbefalt minstestørrelse når det gjelder innbyggertall, som er 15 000-20 000 innbyggere. Ni kommuner har vedtatt at de ønsker sammenslåing med nabokommuner.  

  • Asker har vedtatt å danne en ny kommune, Nye Asker, sammen med Røyken og Hurum
  • Ski og Oppegård har vedtatt at de ønsker å danne en ny storkommune i Follo
  • Aurskog-Høland har vedtatt å danne ny kommune med Rømskog
  • Fem kommuner har vedtak om sammenslåing uten positive vedtak i nabokommuner; Bærum, Frogn, Ullensaker, Skedsmo og Sørum 

Fylkesmannen registrerer at cirka halvparten av kommunene ser behovet for større kommuner i hovedstadsregionen for å møte den kraftige befolkningsveksten og de framtidige utfordringene som kommunene selv beskriver i sine utredninger om kommunereformen.

Alle landets kommuner fikk i begynnelsen av 2014 i oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet å utrede framtidig kommunestruktur. De ble bedt om å involvere innbyggerne og å gjennomføre samtaler med nabokommunene.  

Regjeringen satte følgende fire mål for reformen:

  • Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
  • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
  • Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
  • Styrket lokaldemokrati  

Når det gjelder hovedstadsområdet, sterkt voksende befolkning og mange arealmessig små kommuner, har Stortinget pekt spesielt på behovet for en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. 

Fylkesmannens faglige tilrådning sendes nå over til departementet. Det er Stortinget som avgjør eventuelle endringer i framtidig kommunestruktur.