Verktøy for å evaluere jervesonen

På bestilling av rovviltnemnda i region 3/Oppland har Norsk institutt for naturforskning (NINA) utviklet et nytt kartverktøy som et bidrag til å evaluere dagens jervesone og samtidig foreslår områder som vil kunne egne seg for en felles sørnorsk jervesone. 

 Verktøyet presenteres i en NINA-rapport, som er bestilt av rovviltnemnda i region 3, med økonomisk støtte fra region 6 og Miljødirektoratet. Arbeidet med rapporten kan være et skritt mot økt samordning av jerveforvaltningen. 

Det er ønskelig at forvaltningen av jerv i Sør-Norge samordnes mellom rovviltregionene i større grad enn i dag. Derfor ga Klima- og miljødepartementet i 2014 rovviltnemnda i region 3 et oppdrag i å få til mer samordning av jerveforvaltningen i sør. På bestilling av rovviltnemnda i region 3/Oppland har Norsk institutt for naturforskning (NINA) utviklet et nytt kartverktøy som beskrives i rapporten. Det er hver enkelt rovviltnemnd som må ta stilling til resultatene verktøyet foreløpig har gitt kan legges til grunn i forvaltningen i sin region, resultatene som er vist i rapporten står derfor helt og holdent for NINA sin regning.

I dag anvender forvaltningen en såkalt geografisk differensiert forvaltning, der husdyrproduksjon holdes adskilt fra områder hvor jerven sikres vern, for å redusere konflikter. Selv om Miljødirektoratet har gitt uttalelse til jervesonene i forvaltningsplanene, har nemndene i stor grad bestemt sonene selv. Involvering av tilgrensende soner har begrenset seg til at de har hatt uttalerett i høringer.

Kartverktøyet tar hensyn til lokale forhold, som antall beitedyr og områdets egnethet, og foreslår ut fra dette områder som vil kunne inngå i en eventuell felles sørnorsk jervesone. Man ønsker derfor å se på jervens leveområder og forvaltningen av arten i et større bilde, dvs hele Sør-Norge. NINAs modell bruker innsamlede data til å finne de best egnede områdene for forvaltning av jerv i én felles jervesone i Sør-Norge, til en lavest mulig kostnad i form av for eksempel skader på sau eller tamrein.

I et nært samarbeid med rovviltnemndene og regionale forvaltere har vi benyttet arealplanleggingsverktøy som gjør det mulig å integrere hensyn knyttet til jervens økologi, målsetting om antall jerv, med tilstedeværelse av beitedyr på en systematisk måte. Vi har utviklet en rekke scenarioer som kan benyttes som et grunnlag for en videre diskusjon, før endelig konklusjon fattes av politikerne i et krevende spørsmål, forklarer John Odden, som er seniorforsker og prosjektleder for arbeidet i NINA.

Arbeidet har vist at bruk av geografiske informasjonssystemer er nyttig i arbeidet med arealdifferensiert forvaltning. For rovvilt kan det brukes til å vise hvordan bestandsmål og rovdyrsoner kan fordeles på ulike arealer.

I arbeidet med modellen har forskere, forvaltere og politisk valgte forvaltere jobbet tett sammen, og en framtidig bruk av modellen vil kunne legge til rette for ulike grupper kan samarbeide om rovviltforvaltningen.

I en kommentar til rapporten sier lederen av rovviltnemnda i region 3, Aud Hove: - Arealplanleggingsverktyet viser at ein kan bruke ulike parametre med ulik vekting for å sjå korleis ein kan bruke areal best mogleg og korleis ein kan optimalisere soner. Eit slik verkty er eit tillegg og ikkje ei erstatning for den lokale kunnskapen og det lokale skjønnet og fordeling av byrder vi alltid må ha med oss i rovviltforvaltninga. 

Rovviltnemnda vil i en egen tilbakemelding til KLD svare på samordningsoppdraget med det første.

Kontaktpersoner