Forventninger og fokusområder

Økonomi og økonomistyring
Planlegging
Barn og unge
Helseforebyggende arbeid
Helse- og omsorgstjenester
Sosiale tjenester
Samfunnssikkerhet og beredskap
Det grønne skiftet
Miljøvern
Landbruk

 

Forventinger og fokusområder

De årlige kommunebildene er Fylkesmannens vurdering av hvordan kommunene «leverer» på de politikkområdene Fylkesmannen har ansvar for. Det er en nyttig prosess for oss å lage bildene og å systematisere kunnskapen vi får om kommunene. Vårt håp er at kommunenes administrasjon og politikere også har nytte av denne vurderingen. 

Det står bra til i Oppland. Det er egenvurderingen fra innbyggerne, slik de kan tolkes gjennom folkeavstemmingene om ny kommunestruktur. Fylkesmannen mener at denne vurderingen i beste fall er unyansert. Vi ser at kommunene er ulike, at noen får til mye mens andre sliter på enkelte områder.

Fylkesmannen ønsker sterke generalistkommuner i Oppland - som alle leverer gode tjenester til innbyggerne, er aktive samfunnsutviklere og ruster seg til å ta enda større ansvar og få enda flere oppgaver i framtida. Dette ønsket står ved lag, selv om kommunereformen ikke førte til større og dermed kanskje sterkere kommuner i fylket. Kommunepolitikere og ansatte i kommunene vil uansett struktur måtte finne løsninger på dagens og morgendagens utfordringer.

  • Vi blir færre. Oppland har en lav befolkningsvekst sammenlignet med landet for øvrig. Halvparten av kommunene har hatt folketallsnedgang de siste ti årene. Det arbeides mye med å finne kommunens «x-faktor» og dermed tiltrekke seg nytt næringsliv og nye innbyggere. Fylkesmannen er av den mening at å levere gode tjenester til innbyggerne, er et avgjørende element for å tiltrekke seg nye innbyggere.
  • Oppland har landets eldste befolkning. Befolkningen lever også lenger og omsorgsbehovet øker. Det blir stadig flere eldre sett i forhold til personer i yrkesaktiv alder. De demografiske endringene vil også gi flere aldersrelaterte, omsorgskrevende sykdommer som demens og flere med sammensatte sykdommer. Vi trenger flere hoder og hender, kompetanse og fagmiljøer. Og vi trenger nye måter og ny teknologi for å løse også disse oppgavene.
  • Disse endringene vil øke ressursbehovet i kommunene, som samtidig vil oppleve at færre yrkesaktive gir lavere skatteinntekter. Fylkesmannen erfarer at dagens økonomiske situasjon for kommunene i Oppland varierer. Robustheten avhenger av inntektsnivå, utgiftsnivå, effektivitet og økonomistyringskompetanse.
  • Arbeidslivet endres også; digitalisering og automatisering er en realitet stadig flere møter. Dette gir oss utfordringer ved at det kan skyve noen ut av arbeidslivet – men også muligheter ved at det frigir arbeidskraft.
  • Realiteten er at jobber blir borte og hele bedrifter forsvinner, mens det vi trenger er et arbeidsmarked der flere jobber, der deltid blir erstattet med heltid og der sykefraværet går ned.
  • Flyktninger og innvandrere er en viktig ressurs. Det er bosatte innvandrere som gjør at en del kommuner har befolkningsoverskudd på årsbasis. De har arbeidskompetanse og må raskere komme i jobb. I Oppland foregår prosjekter for å få løsningserfaring for noen av disse utfordringene. De bringer med seg sine kulturer til berikelse for sine nye lokalmiljøer. Enkeltpersoner, og samfunnets holdning til flyktninger og innvandrere er avgjørende i framtida.
  • Også Opplandskommuner vil spille en rolle for å møte klimautfordringer og bidra til det grønne skiftet. Dette er også en mulighet for kommunene og fylket.

Vi har gode offentlige velferdsordninger i Norge, men det er nødvendig å stille spørsmål ved velferdsstatens bærekraft. Over lang tid har økonomiske trender pekt riktig vei. Nå er det på veg til å snu. Vi kan ikke lene oss like mye på oljeaktiviteten som tidligere. En eldre befolkning fører til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. De neste 10–15 årene vil dermed handlingsrommet i offentlig sektor bli mindre. Når tidsperspektivet forlenges, blir presset enda sterkere. Inntektene må opp eller utgiftene ned. Det vil også påvirke kommuneøkonomien. 

Dette er noe av bakteppet for kommunenes drift – på kort og lang sikt. Fylkesmannen har ingen fasit på hvordan kommunen skal prioritere eller manøvrere i dette vanskelige landskapet. Men gjennom dialog og veiledning ønsker vi å bidra.

I det enkelte kommunebildet er vi mer detaljerte på hvordan situasjonen er i kommunen. Alle kommuner har ikke de samme utfordringer. Og alle trenger ikke finne de samme løsninger. Men omstilling, omstrukturering og innovasjon vil ingen kommune slippe unna.


Økonomi og økonomistyring

Kommuneøkonomien i Oppland er i gjennomsnitt bra, men det er store variasjoner mellom kommunene. Mange kommuner i Oppland har hatt vedvarende befolkningsreduksjon i flere år. Dette fører til lavere tildeling av rammetilskudd, og kan gi økonomiske utfordringer for kommunene om de ikke klarer å redusere utgiftsnivået i samme takt. En aldrende befolkning vil også sannsynligvis gi behov for mer tjenester innen pleie- og omsorg. Det kan også gi behov for investeringer og et økende driftsnivå for slike tjenester. Det er ikke gitt at kommuneøkonomien styrkes framover, dersom staten får mindre inntekter totalt sett.

Oppland har for tiden ingen kommuner i ROBEK (register over betinget kontroll og godkjenning), etter at Vestre Toten ble meldt ut i mai. Viktigste grunn til at kommuner havner i ROBEK er regnskapsmessig merforbruk (underskudd) som ikke er dekket inn i løpet av to år. Fylkesmannen ønsker å bidra til at kommuner som står i fare for å havne i ROBEK tar grep i tide, slik at de unngår å komme på lista. Faresignaler kan være negativt netto driftsresultat, svært høy lånegjeld, lite disposisjonsfond, store investeringsbehov eller urealistiske budsjetter. I økonomiplanperioden 2017-2020 har de fleste kommuner budsjettert med lave eller negative netto driftsresultat. Det kan derfor fort bli kommuner i ROBEK igjen. Det vil framover være behov for kontinuerlig fokus på effektivisering og omstilling i kommunene for å tilpasse utgiftene til de løpende inntektene. I kommunebildene vurderer vi kommunens økonomiske status ved å se på tre nøkkeltall. Nøkkeltallene vurderes mot det som anses å være kjennetegnene på en sunn økonomisk situasjon.

Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunen. Netto driftsresultat viser hva som er igjen av de løpende driftsinntektene til avsetninger og investeringer når de løpende driftsutgiftene og renter/avdrag på lån er dekket. Negativt netto driftsresultat betyr at kommunen må bruke av oppsparte midler eller stryke budsjetterte avsetninger for å unngå regnskapsmessig underskudd. Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat over tid bør utgjøre minst 1,75  prosent av driftsinntektene for å ha en god økonomisk situasjon.

Disposisjonsfond viser hvilke frie reserver kommunen har til å dekke uforutsette utgifter eller bruke til egenfinansiering av investeringer. Fylkesmannen anbefaler at disposisjonsfondet utgjør 5-10 prosent av driftsinntektene. Vel så viktig som nivået på disposisjonsfondet er å se på utviklingen over tid. Går det opp eller ned fra år til år? Fondet bør ikke brukes til å balansere årsbudsjettet.

Diagrammet under viser netto driftsresultat de siste tre årene for kommunene i Oppland:

Kilde: SSB/KOSTRA  

Diagrammet under viser disposisjonsfond de siste tre årene for kommunene i Oppland:

Kilde: SSB/KOSTRA  

Størrelsen pålånegjeldviserhvor stor del av driftsinntektene som er bundet opp framover. Her har vi valgt å bruke netto lånegjeld som viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, lån til videre utlån og ubrukte lånemidler. Fylkesmannen anbefaler at netto lånegjeld ikke overstiger 70-75 prosent av driftstinntektene. Et annet nøkkeltall for å vurdere hvor tyngende gjelda er, er å se på netto renter og avdrag. Kommunene bør finne det nøkkeltallet de synes best beskriver status og utvikling.

Diagrammet under viser netto lånegjeld for de tre siste årene for kommunene i Oppland:

 Kilde: SSB/KOSTRA  

Anbefalingene om nøkkeltall er ikke absolutte, men kan være et godt utgangspunkt for å sette  egne måltall for ønsket utvikling. Det viktigste er ikke størrelsen på måltallet, men prosessen og bevisstheten om hva det er viktig å fokusere på for politikerne når de skal fatte sine budsjett- og økonomiplanvedtak.

Fylkesmannen anbefaler at kommunene vedtar overordnede styringsmål for økonomiforvaltningen. Det gjør det lettere å vurdere både driftsnivå og investeringer i et mer helhetlig perspektiv. Ved å fokusere på de samme nøkkeltallene både i årsbudsjett, økonomiplan og årsmelding vil det være lett for politikerne å følge utviklingen. Ved å se på de tre nøkkeltallene som er vist foran, kan man raskt få et bilde av den økonomiske situasjonen. God økonomistyring handler om å tilpasse utgiftene til de forventede inntektene.

 

Planlegging

Kommunene i Oppland arbeider stadig bedre med planlegging. De aller fleste kommunene i fylket vedtok nye planstrategier i 2016 og mange er i gang med å revidere planverket sitt. Det er

nødvendig å holde en hyppig revideringstakt for å tilpasse seg nye utfordringer og muligheter, gjøre revideringsarbeidet mindre omfattende men fortsatt styre mot langsiktige mål. 

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommunene bruker samfunnsdelen mer aktivt, reviderer den oftere og justerer mål og strategier etter endrete forutsetninger og ny kunnskap. Fylkesmannen ser det som viktig å løfte fram og spisse særlig viktige satsingsområder på tvers av tjenesteområder og kommunegrenser. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering og næringsutvikling.

Kommuneplanens samfunnsdel er et godt utviklingsverktøy. For å utnytte dette fullt ut må kommunen sørge for gode prosesser og sikre gjennomføring ved å koble samfunnsdelen til økonomiplan og årsbudsjett. Flere kommuner i Oppland har slått sammen handlingsdelen til kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen til ett dokument, med godt hell. Samfunnsdelen må også gi tydelige føringer for revisjon av arealdelen. Fylkesmannen ønsker dialog med kommunene framover, om hvordan kommuneplanen kan brukes mer aktivt som verktøy for utvikling av kommunen som samfunn og organisasjon

Kommuneplanens arealdel

Mange av kommunene i Oppland har vært gjennom omfattende revideringer av sine arealdeler de seinere årene. Dette er positivt og gir mulighet til enklere revideringer framover, med avgrensa tema. Fylkesmannen oppfordrer til jevnlige revideringer for å justere det som viser seg å ikke fungere eller ta inn nye uforutsette muligheter, slik at kommunene unngår like krevende prosesser i framtida.

I nasjonale forventninger til planleggingen pekes det på at byer og tettsteder stadig får en viktigere rolle i næringsutvikling og verdiskaping, og som motor for regional utvikling. Et levende sentrum med et variert tilbud av boliger, handel, tjenester og kultur er sentralt for byer og tettsteders attraktivitet og konkurransekraft.

Regional plan for attraktive byer og tettsteder  gir føringer om høy arealutnyttelse, redusert transportbehov og attraktive boområder. For å nå mål om universelt utformede byer og tettsteder, bør en høy andel nye boliger bygges slik at de er tilgjengelige for alle. Siden fylket har en betydelig overdekning av eneboliger bør det satses på leilighetsbygging framover.

En kompakt sentrumsutvikling som tar vare på urbane kvaliteter, gang- og sykkelveger, blågrønne strukturer, møte- og leikeplasser bidrar også til reduserte klimagassutslipp, bedret folkehelse og sikring av viktige natur- og landbruksarealer. Dette utfordrer tradisjonell planlegging i fylket vårt, og stiller store krav til kommunen som planmyndighet. Fortetting med kvalitet blir et særlig viktig tema i planleggingen framover.

For å nå mål om samordnet bolig-, areal og transportplanlegging må kommunene samarbeide om å utvikle sine bo- og arbeidsregioner. Et eksempel er felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen. Slike prosjekter er aktuelle også i mer spredtbygde områder.

Oppland er Norges største hyttefylke, med store reiselivsdestinasjoner. Utbyggingen fortsetter og reiselivsnæringen har en positiv utvikling. For å utnytte dette til beste for Opplandssamfunnet, er det viktig å planlegge helhetlig og også her, tenke fortetting med kvalitet og unngå ytterligere hyttespredning som går ut over natur- og friluftslivskvaliteter.

For å sikre en bærekraftig utvikling av de største destinasjonene framover er klimavennlige energiløsninger og transport sentralt. Fylkesmannen oppfordrer aktuelle kommuner til å definere en strategi eller et prosjekt for videre hytte- og reiselivssatsing med mål om å utvikle Norges første klimapositive hytteby, med tilbud om klimavennlig transport. Samtidig er det viktig å ha et gjennomtenkt forhold til at flere bruker hyttene større deler av året. Det gjelder også eldre, og gjør at universell utforming og ulike kommunale tjenestetilbud må være på plass.

Effektive arealplanprosesser

Samhandlingen mellom kommunen som planmyndighet og alle som skal medvirke er avgjørende for hvor effektive planprosessene blir. Nasjonale og regionale føringer må legges til grunn, og tidlig kontakt i konfliktfylte saker er sentralt. Dette er også en viktig del av forsøket med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer, som fortsetter ut 2017. Fylkesmannens forventningsbrev tydeliggjør hvilke hensyn som skal tas på våre ansvarsområder. Dersom kommunen i enkelte tilfeller ser seg nødt til å planlegge i strid med føringene, må begrunnelsen for dette gå tydelig fram av planmaterialet.

Fylkesmannen og fylkeskommunen legger til rette for dialog og veiledning gjennom bruk av regionalt planforum og nettstedet www.planoppland.no. Vi oppfordrer kommunene til å bruke tilbudet aktivt og videreutvikle det i samarbeid med oss.

Når det gjelder arealplanleggingen generelt, viser det seg at kommuner og regionale myndigheter i Oppland følger spillereglene godt. Vi har ofte tidlig dialog, regionalt planforum brukes mye og vi løser innsigelsessakene lokalt. Samtidig mener Fylkesmannen at det fremmes unødvendig mange innsigelser på grunn av formelle feil og mangler, og at mange av innsigelsene som vises i grafen under, kunne vært unngått. Vi mener kommunene langt oftere enn i dag bør sende ufullstendige planforslag tilbake til plankonsulenter før utsending på høring. Det er viktig at planforslag som sendes på høring er godt gjennomarbeidet og enkle å sette seg inn i, dette er særlig viktig av hensyn til allmennhetens medvirkning.

Barn og unge

Fylkesmannen skal, i tillegg til å være en rettsikkerhetsinstans for enkeltpersoner, være en viktig støttespiller for kommunene i kompetanse- og kvalitetsutviklingen i kommunale tjenester for barn og unge.

I dag faller for mange barn og unge utenfor. Utfordringer knyttet til blant annet skolegang, rus, levekår eller psykisk helse i starten på livet kan skape store problemer for den enkelte og for samfunnet. 

Barn og unges utfordringer er ikke inndelt i fagområder. Samarbeid mellom kommunale tjenester som barnehage, skole, helsestasjon og barnevern er vesentlig for å sørge for et godt, helhetlig og samordnet tilbud. Dette er også viktig i et forebyggende perspektiv.

Barn og unges rettigheter: Barnekonvensjonen

Barnekonvensjonen er forpliktende for kommunene på lik linje med annen norsk lov. Det er derfor svært viktig at kommunene i Oppland setter barnekonvensjonen på dagsorden, og sikrer at kommunenes arbeid og tilbud er i tråd med konvensjonen.

Et av prinsippene i barnekonvensjonen et at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Et annet viktig prinsipp er barnets rett til medvirkning. Alle barn har en generell rett til å bli hørt i saker som angår dem, og deres synspunkter skal tas med i vurderingen ut fra barnets alder og modenhet.

Psykisk helse: Skolehelsetjenesten og tilskudd til kommunepsykolog

Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Folkehelseinstituttet regner med at 15-20 prosent av barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.

Hos 55 prosent av unge uføretrygdede i alderen 20-34 år er psykiske lidelser årsaken. Denne andelen har økt i de siste tjue årene. Konsekvensene er større enn mange tror. Depresjon har like høy dødelighet som røyking.

På tross av de negative konsekvensene av psykiske lidelser står mange barn og unge uten et tilbud om behandling. Det psykiske helsetilbudet er utilstrekkelig utbygd. Et foreslått virkemiddel er å satse på forebygging og tidlig hjelp i kommunene. Helsestasjon, barnehage og skole er sentrale arenaer hvor det kan arbeides med universelle, grupperettede, familierettede og individuelt rettede tiltak.

Barn som viser tegn til psykiske plager, eller som er eksponert for alvorlige risikoforhold, som mobbing eller forhold i familien som psykiske vansker, rusmisbruk, mishandling og overgrep, må fanges opp på et tidlig tidspunkt. Skolehelsetjenesten er i en unik posisjon fordi den er plassert på skolen, på barn og unges egen arena.

Basert på forskning har Læringsmiljøsenteret og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge kommet med noen anbefalinger til skolene i arbeidet mot mobbing. Samarbeid mellom skole og helsetjeneste framheves som nødvendig, og det trekkes fram som viktig at skolen har tilstrekkelig tilgang til helsepersonell – helsesøster, skolelege og skolepsykolog. 

En kartlegging av årsverk i skolehelsetjenesten utført av Helsedirektoratet, i samarbeid med Fylkesmennene, viser at dagens bemanning i Oppland i hovedsak ligger under anbefalt norm, både når der gjelder lege-, fysioterapeut- og helsesøsterårsverk. På barneskolen er anbefalingen 3,5 helsesøsterårsverk per 1000 elever. Dekningsgraden i Oppland er på 2,0. I ungdomsskolen er det anbefalt å ha 1,8 helsesøsterårsverk per 1000 elever. Her ligger Oppland over anbefalt norm med 2,3 årsverk.

Helsedirektoratets tilskuddsordning Psykologer i kommunehelsetjenesten har som mål å rekruttere flere psykologer til kommunene som en del av kommunens lavterskeltilbud for psykisk helse. 

Det er varslet at tilbudet om kommunepsykolog blir lovpålagt fra 2020. Fram til da kan kommunene søke om tilskudd fra Fylkesmannen for å etablere psykologstillinger. Av kommunene i Oppland fikk Lillehammer, Øyer, Gausdal, Lunner, Gran, Jevnaker, Sel, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land, Søndre Land, Nord Fron og Sør Fron tildelt midler for å ansette kommunepsykolog i 2017.

Læringsmiljø: Nytt regelverk

Elevundersøkelsen gjennomført skoleåret 2016/17 viser at for mange elever i Oppland blir mobbet eller utsatt for andre krenkelser.

Mobbing og krenkelser er noe av det mest alvorlige barn og ungdom kan bli utsatt for, og fører med seg en betydelig risiko for å utvikle psykiske problemer. Mobbing kan også føre til økt fravær fra skolen og svake skoleprestasjoner. En rekke studier viser at mobbing er skadelig, ikke bare for offeret, men også for mobberen. For å begrense skadevirkninger er det viktig å gripe inn så tidlig som mulig. 

Fra 1. august 2017 gjelder et nytt regelverk om elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø. Skolens plikt til å avdekke, undersøke og handle i mobbesaker er forsterket og tydeliggjort gjennom det som kalles en aktivitetsplikt. I aktivitetsplikten ligger det at alle som jobber på skolen skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing og krenkelser. Skolene skal undersøke all mistanke om mobbing, og sette inn tiltak når en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Når skolen setter inn tiltak, skal det også lages en plan for hvordan tiltaket skal gjennomføres. Dersom en elev opplever at han eller hun blir mobbet eller krenket på annen måte, skal det tas på alvor, uavhengig av hva de voksne har sett og oppfattet. De voksne skal legge elevens subjektive opplevelse til grunn.

I det nye regelverket ligger det også at elever og foreldre skal kunne melde inn en sak direkte til Fylkesmannen dersom de mener at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten sin. Fylkesmannen kan pålegge tiltak og i ytterste konsekvens bøtelegge kommuner som ikke oppfyller aktivitetsplikten.

Vold mot barn og unge: Svikt i tjenesteapparatet

Selv om vi er et foregangsland i arbeidet for å sikre trygge oppvekstforhold for barn, blir mange av dem som trenger oss mest, overlatt til seg selv. Et offentlig utvalg har konkret gått igjennom et utvalg av de alvorligste sakene om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn, og utarbeidet en rapport i from av en NOU som de valgte å kalle «Svikt og svik». Rapporten viser at mange av sviktene innebærer brudd på lover, forskrifter, retningslinjer og krav til forsvarlige tjenester. En fremtredende svikt var at man unnlot å snakke med barna selv for å undersøke mulig mishandling. Barn i talefør alder er den nærmeste kilden til informasjon om deres egne liv. Slike utforskende samtaler var fraværende i tjenester som skal være barns sikkerhetsnett, som barnevern, helsestasjon og skole. Årsaken kan være mangel på kompetanse og rutiner for slike samtaler. Det kan også handle om utrygghet hos fagpersoner knyttet til hva eventuell avdekking kan føre til og hvordan den skal følges opp. Arbeidspress og små forhold kan også spille inn.

Utvalget som utarbeidet rapporten, så eksempler på at saker ble avsluttet på grunnlag av forsikringer fra foreldre om at bekymringene var grunnløse. En annen fremtredende svikt var at vansker som sterk uro eller atferdsproblemer på skolen ikke ble forstått som uttrykk for stressbelastninger i barnas liv, men ble behandlet ut fra andre perspektiver. Utvalget så også tilfeller hvor enkeltinstanser kjente til foreldres voldstendenser eller sviktende omsorgskapasitet uten å gripe inn eller melde videre. Dette kunne være mors eller fars egne behandlingskontakter i somatisk eller psykisk helsevern. Dette er brudd på lovpålagte melde- og avvergeplikt. Slike tilfeller kan også illustrere at tjenester snakker for dårlig sammen, samt at prinsippet om barnets beste i for liten grad er integrert i hjelpeapparatet som helhet.

I NOU-en utledes det hva dette betyr for nødvendige systemendringer. Utvalget viser hvordan tjenesteapparatet bør utvikles på områder som kunnskap, kompetanse, samarbeid og samordning. De ser blant annet klare utviklingsmuligheter for det forebyggende arbeidet.

Ny rammeplan for barnehagen

Nesten alle barn i Oppland går i barnehage, men tilbudet varierer. 1. august trådte ny rammeplan  for barnehagen i kraft.

Den nye rammeplanen er tydeligere på barnehagens forpliktelser, blant annet når det gjelder forebygge og stoppe utestenging og mobbing. Med den nye rammeplanen blir arbeidet med de yngste barna styrket. Den skal også bidra til at de eldste barna får en god overgang til skolen.

I Oppland er kommunene enige om at barns medvirkning skal stå i fokus i implementeringen av rammeplanen. Det betyr økt fokus på at barna skal få mulighet til å delta aktivt i planlegging og vurdering av det som skjer i barnehagen.

Barnehagene må ha kompetente ansatte for å innfri kravene i ny rammeplan. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen.Vi ser at flere kommuner i Oppland fortsatt har en stor andel ansatte i barnehagen som mangler formell kompetanse.

Kompetanse for framtidens barnehage (2018 – 2022) er en helthetlig strategi som omfatter alle ansattgrupper. Det fordeles midler til barnehagebasert kompetanseutvikling, der samarbeid med fagmiljøer inngår som en viktig del. Som følge av ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er strategien revidert.

Kompetanse: Ny ordning for desentralisering kompetanseutvikling og nye kompetansekrav

For at kvalitetsutvikling i skolen i større grad skal skje lokalt, må lærere, skoleledere og skoleeiere samarbeide om å identifisere utfordringer og utvikle tiltak bygget på forskningsbasert kunnskap og felles erfaring.

Alle ungdomsskoler i Oppland har deltatt i den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling», som avsluttes i 2017. Gjennom satsingen har skolene fått støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har flere sentrale virkemidler, der ett av dem er skolebasert kompetanseutvikling. Fylkesmannen ser at satsingen har ført til at det er satt i gang gode prosesser ute i skolene, men vi ser også at det er stor forskjell på kompetanse og kapasitet i kommunene til å følge opp. 

I 2017 startet Kunnskapsdepartementet innføring av en ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen. Bruken av statlige midler skal bygge opp under kommunenes ansvar for kvalitetsutvikling. I den desentraliserte ordningen skal kommuner i felleskap, i kompetansenettverk og i samarbeid med UH-sektoren bli enige om hvordan de statlige midlene skal fordeles og brukes. Midlene skal brukes til tiltak som bidrar til å oppnå sektormålene for grunnopplæringen:

  • • Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø
  • • Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse
  • • Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring

Skoleeiernes prioriteringer skal bygge på lokal tilstandsvurdering av behov for kompetanseutvikling, samt på en faglig dialog i et samarbeidsforum med en UH-institusjon/nasjonalt senter.

Fylkesmannen skal fordele midlene i tråd med hva kommunene er blitt enige om, stimulere til framdrift i kompetansenettverkene og følge opp at kvalitetsutviklingstiltakene blir gjennomført etter planen.

Kravene til at lærere skal ha relevant utdanning i de fagene de underviser i er forsterket. I løpet av de neste ti årene må norsk- og matematikklærere på barnetrinnet ha minst 30 studiepoeng fordyping i faget for å undervise. På ungdomstrinnet er kravet 60 studiepoeng i norsk, matematikk og engelsk. Det er stor forskjell mellom kommunene i Oppland både når det gjelder behov for videreutdanning og når det gjelder å benytte seg av videreutdanningstilbudene som ligger i kompetanseordningen.

Barneverntjenesten: Akuttberedskap og saksbehandlingsfrister

Det er den kommunale barneverntjenesten som har ansvaret for at barn får nødvendig hjelp og beskyttelse. Kommunene må ha en tilstrekkelig beredskap slik at barn i krise kan få nødvendig hjelp også utenom kontortid.

Det er dokumentert store forskjeller i akuttberedskapen i norske kommuner, og kommuner i Oppland kommer dårlig ut. Barnevernloven er ikke til hinder for at flere kommuner samarbeider om akuttberedskap. Et slikt samarbeid vil være særlig aktuelt for små kommuner i Oppland. Vi ser at noen kommuner i Oppland har tatt tak i dette, men det er fortsatt et klart forbedringspotensial. Vi vil ha fokus på dette området fremover og vil drive rådgivning og være pådriver.

I barnevernloven er det fastsatt saksbehandlingsfrister som barneverntjenesten må følge. Barneverntjenestene skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne bekymringsmeldinger og vurdere om det skal følges opp med undersøkelser. Undersøkelsen skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen utvides til seks måneder. Fylkesmannen er satt til å følge med på overholdelsen av fristene, og registrerer at ikke alle barn i kommunene i Oppland får hjelp til rett tid. vi vil fortsette den tette oppfølgingen av kommunenes arbeid med overholdelse av saksbehandlingsfrister.

 

Helseforebyggende arbeid

Kommuner trenger god oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer, folkehelseutfordringer og ressurser, slik at kommunen kan planlegge og gjennomføre effektive tiltak. God oversikt bidrar til et mer treffsikkert folkehelsearbeid.

Nasjonale helsemyndigheter bidrar med opplysninger, men kommunen har selv mye informasjon. Informasjonen skal vurderes; hvorfor har situasjonen oppstått og hvor viktig er den. Informasjonen skal legges til grunn for beslutninger, både i det løpende folkehelsearbeidet og i det langsiktige arbeidet knyttet til plan- og bygningsloven.

Kartlegginger av kommuners folkehelsearbeid i Oppland har vist at flere kommuner mangler utarbeidet oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i tråd med krav i folkehelseloven. Kommunen skal fremme folkehelse for innbyggerne via en bredde av virkemidler, og folkehelseperspektivet skal inngå i planlegging og lokal samfunnsutvikling. 

Folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet siden 2012 styrker kunnskapsgrunnlaget for det kommunale folkehelsearbeidet. Vi har valgt å omtale temaer i folkehelseprofilene ut fra muligheter for helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene. Vi oppfordrer til at statistikken i folkehelseprofilen tolkes i lys av annen kunnskap om lokale forhold.

I kommunebildene 2017 omtaler vi følgende temaer fra folkehelseprofilene:

  • Overvekt hos unge: Overvekt og fedme gir økt helserisiko. I forebyggingen er det spesielt viktig med tiltak som påvirker mat- og aktivitetsvaner hos unge.
  • Røyking hos gravide: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Det er nå færre i Norge som røyker i svangerskapet, men Oppland henger etter i utviklingen.
  • Vaksine mot influensa: Å vaksinere mot influensa forebygger både selve influensasykdommen og mulige følgesykdommer. Influensa kan være alvorlig for eldre og personer med kronsike sykdommer. Følgesykdommer er ofte infeksjoner som krever antibiotikabehandling. Færre influensatilfeller vil  kunne redusere antibiotikabruken. Kommunen har ansvar for å tilby influensavaksine til eldre over 65 år og andre risikogrupper; Norge har et mål om at 75 prosent  i disse gruppene blir vaksinert, per nå er dekningen i Oppland langt lavere enn dette.
  • Vaksinasjon mot meslinger: For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket man kjenner. Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det sirkulere lite smitte i befolkningen, og dette vil også beskytte de som ikke kan vaksinere seg. For meslinger er det anbefalt at vaksinasjonsdekningen er 95 prosent , fordi sykdommen er så smittsom.
  • Bruk av antibiotika: Utvikling og spredning av antibiotika resistente bakterier er en alvorlig trussel. Antibiotika resistens kan motvirkes ved å bruke antibiotika bare når det trengs.

Aktivt sinn – aktiv kropp (ASAK) er et treårig skoleprosjekt finansiert av Sparebankstiftelsen DNB. Fylkesmannen i Oppland har vært prosjekteier og ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, som avsluttes høsten 2017. Prosjektet skal bidra til livslang bevegelsesglede og stimulere til økt fysisk aktivitet hos alle ungdomsskoleelevene i Oppland. 38 av 42 offentlige ungdomsskoler i 25 av Opplands 26 kommuner er tildelt midler til mer fysisk aktivitet og andre trivsels- eller helsefremmende tiltak i prosjektperioden. Om lag 93 prosent av ungdomsskoleelevene i Oppland har vært involvert i et tiltak støttet av prosjektet. 

 

Helse- og omsorgstjenester

 

Kjernejournal i legevakt

Fra 1. mars 2017 er kjernejournal innført nasjonalt. Alle landets innbyggere har nå kjernejournal, og fastlegekontor, legevakter og sykehus har tilgang til løsningen. Det betyr at informasjonen i kjernejournal kan deles på tvers. I kjernejournal finner helsepersonell viktig informasjon som kan bidra til å redde pasientens liv. Direktoratet for e-helse har fastsatt måltall for oppslag i kjernejournal på legevakter. Måltallene indikerer en minimums bruk av kjernejournal, og er basert på at oppslag i kjernejournal gjøres i fem prosent av pasientkonsultasjonene. Det er legevakter i Oppland som har færre oppslag i kjernejournal enn forventet ut fra legevaktens størrelse. Direktoratet for e-helse følger opp dette for å øke bruken av kjernejournal, og holder Fylkesmannen orientert. 

Tvungen somatisk helsehjelp

I pasient- og brukerrettighetsloven er det gitt regler om adgang til i visse tilfeller å kunne gi helsehjelp med tvang til personer som mangler samtykkekompetanse, og som ikke vil ha helsehjelp eller motsetter seg beskyttende tiltak. 10 av 26 kommuner i Oppland har ikke fattet vedtak om tvungen somatisk helsehjelp i 2017.  Vår erfaring er at det er behov for mer kompetanse om regelverket hos helsepersonell, og hos ledere i kommunene i Oppland.

Rus og psykisk helse

Kommunene i Oppland har rapportert antall årsverk i rus/psykisk helse for voksne og barn og unge for 2017 (kvalitetsindikator IS 8/24). For voksne har Oppland 26 årsverk per 10 000 innbyggere, som er en nedgang på tre fra 2016. Landssnittet er 28 årsverk. For barn og unge har Oppland 32 årsverk per 10 000 innbyggere, en nedgang på ett årsverk fra 2016. Landssnittet er 27 årsverk. Fylkesmannen ser at det er store forskjeller i antall årsverk mellom kommunene i Oppland.

Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 forutsetter at årsverksinnsatsen beholdes også etter 2020, mens tilskudd til stillinger fases ut fram mot 2020. Vi ser at mange kommuner baserer endel av innsatsen sin på tilskuddmidler. Vi anbefaler at kommunene har en plan for hvordan årsverkinnsatsen skal beholdes ettter at tilskuddsmidlene opphører.

Tilskudd

Fylkesmannen forvalter mange tilskuddsordninger på helse- og omsorgsområdet. Slike midler kan gi kommunen hjelp til å møte utfordringer i helse- og omsorgstjenesten. Her er en lenke til en oversikt over tilskuddsordninger og tildelinger i 2017.  En oversikt over tildelingene finner du her. 

 

Sosiale tjenester

 

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er et av regjeringens viktigste tiltak for å bekjempe fattigdom og overgang til arbeid. KVP retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Dette handler i stor grad om personer som uten et slikt program ville vært avhengige av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre perioder. Det var 134 deltakere i Oppland per mai 2017. Det er en kraftig nedgang i antall deltakere sammenlignet med gjennomsnittet i 2016, 174 deltakere. Ut fra rammetilskuddet som gis er det forventet 254 deltakere i Oppland.

Unge mottakere av sosialhjelp

I 2016 ble det utbetalt 6,2 milliarder kroner i sosialhjelp til 130 405 personer i Norge. I Oppland var det 1 149 personer mellom 18 og 24 år og 790 personer mellom 25 og 29 år som mottok sosialhjelp i 2016. Tallene i den første gruppen har gått noe ned, mens det for den andre gruppen har vært en liten økning de siste tre årene. For å styrke sosialhjelpsmottakerens muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad, ble aktivitetsplikt   for alle personer under 30 år innført fra 1. januar 2017.

 

Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunene i Oppland viser en stadig forbedring i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Samtlige kommuner har en helhetlig ROS-analyse, et beredskapsplanverk og alle benytter krisestøtteverktøyet CIM.  Grunnlaget for kommunebildene er DSBs kommuneundersøkelse i 2017 og resultatene her viser at det skjer forbedringer på samfunnssikkerhetsområdet.  Det må tas forbehold om at kan ha oppdatert/revidert sine beredskapsplaner etter at undersøkelsen ble gjennomført.

Helhetlig ROS-analyse

Alle kommuner i Oppland har utarbeidet en helhetlig ROS-analyse, og bare seks kommuner har en analyse som er fra 2012 eller tidligere. Kravet er at analysen revideres hvert fjerde år. Det er positivt å registrere at flere kommuner nå reviderer sin analyse etter den nye veilederen fra DSB og gjennomfører kompetansehevende tiltak, som deltagelse på ROS-kurs ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). Kommuneundersøkelsen viser at det er altfor mange kommuner som ikke bruker helhetlig ROS-analyse som grunnlag ved revisjon av sitt beredskapsplanverk. Dette er et tema som fylkesmannen har ført opp som et dialogpunkt for de kommunene dette angår.

Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

På dette området står det gjennomgående veldig bra til i Oppland. Det er kun en kommune som ikke har utarbeidet en plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap.

Beredskapsplan

Samtlige kommuner i Oppland har en overordnet beredskapsplan. Kravet er at planen skal revideres hvert år og revisjonsoppfølgingen er jevnt over god. Kommunens samordning med andre beredskapsaktører (politi, tele, helse, omsorg, kraft, storulykke og brann) er helt vesentlig. Fem kommuner i Oppland har ikke samordnet seg med nevnte beredskapsaktører og det er i alt 16 kommuner som er usikre på om de har tilstrekkelig samordning med eksterne beredskapsaktører. Dette er et vesentlig punkt i den videre dialogen med kommunene.

Samarbeid mellom kommuner

Mange kommuner i Oppland er gode på interkommunalt samarbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Det gjelder spesielt på området helhetlig ROS-analyse, hvor det er et samarbeid mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdalen, Midt-Gudbrandsdalen, samt mellom Gran og Lunner.  Gjøvik-regionen har et samarbeid som gjelder felles rutiner for EPS (evakuerings- og pårørendesenter). Valdres-regionen er i gang med samarbeid om felles helseberedskapsplanverk.

Øvelser og opplæring

På dette området har kommunene i Oppland vist en god utvikling. Øvingsmodellen vår (3-delt), hvor én kommune øves og de to andre planlegger for den kommunen som skal øves, viser seg å ha stor effekt. Kravet er at kommunene skal øve annethvert år og alle kommuner er innenfor dette kravet. I løpet av de to siste årene har alle kriseteamene i Oppland blitt øvd i forbindelse med fullskalaøvelser. I tillegg har kommunene blitt flinkere til å invitere seg med når andre etater som eksempelvis Statens vegvesen og kommunale brannvesen gjennomfører øvelser.

 

Det grønne skiftet

 

Det grønne skiftet innebærer en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Oppland tar sin del av dette, blant annet gjennom en felles «Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-2024». I den har fylkeskommunene og fylkesmennene satt opp følgende visjon: Innlandet – et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge.

Strategien har fem mål (med tilhørende strategier):

  1. Kunnskap og kompetanse
  2. Marked og konkurransekraft
  3. Biologiske ressurser og returstrømmer
  4. Samarbeid
  5. Synliggjøring og kommunikasjon

EUs definisjon på bioøkonomi er «bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter til industrielle produkter og til energi. Fornybar biomasse inkluderer ethvert biologisk materiale som produkt i seg selv eller for anvendelse som råmateriale». Oppland og Hedmark er en betydelig aktør innen bioøkonomi, både når det gjelder næringsmiddelteknologi og -industri, avlsmiljø og -teknologi, jordbruk, skogbruk, innenlands fiskeoppdrett, tremekanisk industri, bioenergi, gjenvinnings-, resirkulerings- og renovasjonsteknologi og -industri.

Det er viktig at den enkelte kommune ser på hvilke muligheter de har for å bidra inn i bioøkonomiarbeidet i fylket og dermed tar sin del av det grønne skiftet. Aktiv oppfølging av energi- og klimaplaner hjelpe på. Fylkesmannen har fokus på dette arbeidet og har møter med kommunene.  Som det betydelige landbruksfylket Oppland er, vil landbruket være en del av klimaløsningen med fokus på et klimasmart landbruk. Dette gjelder økt bruk av biodrivstoff (biogass, bioetanol, biodiesel og biokraft) til erstatning for fossilt, mer fornybar energi til oppvarming, økt fokus på god agronomi, herunder drenering, mer effektiv gjødsling og produksjon av grovfor av høy kvalitet. Videre at vi reduserer matsvinn og produserer mer og riktig mat. I skogbruket er det viktig å øke skogens karbonlager ved bl.a. tettere planting, planteforedling og gjødsling. Dessuten økt bruk av tre i bygg og trevirke til oppvarming i gards- og fjernvarmeanlegg. Økt fokus på ras og flom ved hogst og vegbygging er også viktig i klimaarbeidet.  

Teknologiutviklinga går raskt og viser at dagens teknologi kan være foreldet i morgen og at dette er en del av virkeligheten vi står overfor i det grønne skiftet. Nye produkter og metoder vil dukke opp i dette arbeidet framover som forskning, forvaltning og næring må forholde seg til.

Kommunene har både et stort ansvar og store muligheter for å redusere klimagassutslipp.  Energi- og klimaplaner (med handlingsplan) er et sentralt virkemiddel til å samordne klimaarbeidet i kommunen. Et viktig suksesskriterium for kommunenes arbeid med klima er at de har en person med et overordnet ansvar for å koordinere kommunens klimaarbeid innen alle sektorer. Det er viktig at en slik person har rom for å kunne bygge opp sin kompetanse på klimaområdet. Fra enkelte deler av fylket er det gode erfaringer med interkommunalt samarbeid om en slik koordinator/pådriver. De tre kommunene på Hadeland har en felles klimapådriver, som er pådriver både for å utarbeide planer og gjennomføre tiltak. Med tre kommuner involvert er samarbeidet ikke større enn at det er mulig å forankre arbeidet i den enkelte kommune, noe som er avgjørende for langsiktig oppfølging av planen.

 

Miljøvern

 

Bemanning og kompetanse

Kommunen har viktige utfordringer i grenselandet mellom å være miljøvernmyndighet, planmyndighet og tjenesteleverandør. En av de viktigste ansvarsområdene som kommunene har er å utføre komplette vurderinger av de mulige konsekvensene som enhver beslutning/tiltak kan ha på miljøet. Dette betinger kjennskap til lokale naturforekomster, samt en helhetlig forståelse for hvilke konsekvenser ulike tiltak, inngrep og utslipp medfører og hvordan en kan begrense skadeomfang. Den viktigste faktoren for at kommunene skal lykkes med å ivareta sitt ansvar er å besitte tilstrekkelig miljøfaglig spisskompetanse innenfor et bredt spekter av fagområder som arealforvaltning, klimaarbeid, vannforvaltning, forurensning, fremmede arter og rovvilt.

En undersøkelse blant kommuneansatte i Oppland som jobber med miljø viser at:

  • Miljøarbeidet er spredt på flere ansatte i ulike sektorer/etater, med risiko for ansvarspulverisering, og at oppgaver blir nedprioritert/faller mellom flere stoler.
  • Halvparten brukte under ett månedsverk per år på arbeid med miljøsaker.  
  • For å øke kvaliteten på miljøvernarbeidet mener over 80 prosent at det vil være viktig med mer kompetanse på noen tema. Bortsett fra i Gjøvik og Lillehammer er det også en høy andel som mener at mer tid til å jobbe med sakene ville bedret kvaliteten på miljøarbeidet.

Det er Fylkesmannens klare inntrykk at kapasitet og kompetanse er begrensende for arbeidet på miljøområdet i mange kommuner i fylket, og at kommuner som har stilling som miljørådgiver som koordinerer arbeidet på miljøområdet i alle kommunens sektorer er de som har størst aktivitet og kvalitet på arbeidet innen miljø.

Naturforvaltning

Fylkesmannen forventer at kommunene som lokal plan- og miljømyndighet ivaretar viktige naturverdier i kommunen gjennom å innarbeide hensynet til disse i kommunens planer og gjennom enkeltsaksbehandling.

Vannforvaltning

De vedtatte vannforvaltningsplanene fastsetter miljømål for alle vannforekomster. Kommunene er sentrale aktører når det gjelder å hindre reduksjon i miljøtilstanden i vannforekomstene, samt å iverksette tiltak der tilstanden ikke oppfyller miljømålene. Fylkesmannen forventer at kommunene benytter sine egne planer som et aktivt verktøy for å ivareta den økologiske og kjemiske tilstanden i vassdragene.

Forurensning

De største forurensningsbelastningen på vassdrag i Oppland er knyttet til næringssaltforurensning fra jordbruk, spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. Kommunene har et sentralt ansvar i forhold til disse sektorene. Kommunen er ofte eier av store avløpsanlegg, mens de er forurensningsmyndighet i forhold til mindre avløpsanlegg og landbruksforurensning. Fylkesmannen forventer at kommunene har en aktiv oppfølging med tilsyn og pålegg om utbedringer der det er behov for å begrense forurensningen.

Kommunene plikter å sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som ikke dekkes av privat beredskap. Kommunene har samtidig en aksjonsplikt etter forurensningsloven i tilfeller av akutt forurensning der den ansvarlige for forurensningen ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak eller ikke er kjent. Ved akutt forurensning skal kommunen varsle statlig forurensningsmyndighet ved Kystverket, som skal gi nødvendig bistand, ev. overta ansvaret.

Avfall

Kommunen er gitt omfattende myndighet og plikter på avfallsområdet. Det forventes at kommunen aktivt bruker forurensningsloven for å forebygge forsøpling og sørge for opprydding i avfalls- og forsøplingssaker. Kommunen må kunne dokumentere at den forvalter regelverk og utfører oppgavene i samsvarer med intensjonene i lovverket og øvrige nasjonale føringer.

 

Landbruk

 

I 2016 var det registrert 69 årsverk i kommunal landbruksforvaltning i Oppland. Dette er sentrale aktører for verdiskaping og forvaltning i landbruket i fylket. Det er viktig at kommunene sikrer tilstrekkelig kompetanse i den kommunale landbruksforvaltninga, slik at både forvalting og utvikling kan ivaretas på en god måte.

Jordvern

Regjeringens jordvernstrategi ble vedtatt i Stortinget i desember 2015. Strategien setter maks 4000 daa som mål for årlig omdisponering av dyra mark. Dette tilsvarer for Oppland omdisponering av maks 200 daa dyrka jord/år innen 2020. Tallene må ses på som gjennomsnittstall. For perioden 2010 - 2015 har det vært en omdisponering av dyrka jord som har variert mellom 725 daa i 2011 og 128 daa i 2014. Gjennomsnitt for perioden har vært 385 daa/år. I 2015 ble det omdisponert 669 daa dyrka jord og av dette var 101 daa omdisponert etter jordloven § 9 og 568 daa etter plan- og bygningsloven.

De store svingningene i Oppland kan delvis forklares med vedtak av reguleringsplaner for store vegprosjekter. Det er fremdeles en betydelig jobb å gjøre for å redusere omdisponeringen.

Skogbruk

Skogens rolle i klimasammenheng har fått en stadig større betydning. Foryngelse prioriteres høyt, og avvik fra dette skal følges opp. Tilskudd til tettere planting har ført til økt antall planter pr daa i snitt i Oppland. Snitt planter pr daa i 2016 ble 183, mens det for 2015 var 167.

Sammen med Hedmark ligger Oppland på topp i nybygg og ombygging av skogsbilveger i landet med 30 millioner investert i 2016.  Dette er en viktig forutsetning for økt verdiskaping i næringa.

Bruk av tre i bygg øker, og det er utviklet et eget kompetanseprogram for økt bruk av tre i kommunale bygg som flere av kommunene i Oppland har deltatt på.

Tilskuddsforvaltning

Det blir utbetalt mye midler i statlige produksjonstilskudd i Oppland; totalt 1,33 milliarder kroner.  Med kommunene som vedtaks- og kontrollmyndighet for disse ordningene er det viktig at de sikrer god kvalitet i kontrollarbeidet.

Verdiskaping

Landbruksbaserte verdikjeder står for en årlig verdiskaping på litt over fire milliarder kroner i Oppland, tilsvarende sju prosent av samlet verdiskaping i fylket. 7500 personer er sysselsatt innen jordbruk med videreforedling og 2000 personer er sysselsatt innen skog og treforedling (ØF-rapport 10/16).  Oppland er Norges største utmarksbeitefylke og husdyrholdet er bærebjelken for mye av landbruksproduksjonen. Det beites gras til en verdi av 140 millioner kroner i Opplandsfjella. Det er derfor viktig at kommunene bidrar at ordninger som understøtter denne verdiskapinga blir benyttet. Vi viser også til Innovasjon Norge sine ordninger for bedriftsutvikling og investering for å sikre og styrke verdiskapinga i Opplandslandbruket framover.