Gjør myra blaut igjen

Midtfjellmosen naturreservat, høst
Denne myra i Midtfjellmosen naturreservat i Akershus er blant myrene som bli restaurert. (Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus / Fylkesmannen i Oslo og Akershus)

Synet på hva som er verdifullt ved myra har endret seg. Før ble det grøftet og tatt ut torv - nå skal myra bevare både verdifull natur og karbon.

Naturlig karbonfangst- og lagring

Du har kanskje hørt om avansert teknologi som skal fjerne CO2 fra atmosfæren, såkalt karbonfangst- og lagring? Visste du at intakte myrer også fanger og lagrer karbon – helt naturlig? 

Torvmyrer står for rundt en tredel av verdens karbonlager i jord, og de binder opp mer CO2 fra atmosfæren enn de slipper ut. På grunn av høy vannstand i intakte myrer får ikke torvlaget tilgang til oksygen og brytes dermed ikke ned. Da blir karbonet lagret i myra. 

Når myrene grøftes, det vil si at vannet føres bort fra myra, får torva tilgang på oksygen. Da brytes torvlaget ned, og karbonet slippes ut til atmosfæren. Gjennom å tette grøftene, øker vi vannstanden og sørger for at karbonet blir værende i myra. 

Myr – en viktig og truet naturtype

Myr har stor betydning som leveområde for flere truete arter av fugler, insekter, planter og moser. Dessuten har myr viktige funksjoner som vannrensing og, i noen tilfeller, flomdemping. 

Norge har svært stor variasjon i myrtyper. I løpet av de siste 80 årene har Norge mistet en tredjedel av myrarealet på grunn av grøfting, oppdyrking og utbygging. Ti naturtyper av myr står oppført som truet på norsk rødliste for naturtyper.

Vellykket restaurering 

På midten av 1900-tallet ble det gravd grøfter i myrer i store deler av landet. Hovedformålet var å øke skogproduksjonen. Midtfjellmosen naturreservat i Aurskog-Høland kommune, som ble vernet i 1992, er et av disse myrområdene. 

I høst har Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomført restaureringsarbeider på tre områder i Midtfjellmosen. Hele 9000 meter grøfter har blitt tettet gjennom å bygge demninger av torv fra stedet. Ved å tette grøfter slik at myrene ikke tørker ut, vil vi sørge for naturlig fangst og lagring av karbon. Målet er å få tilbake normal vannstand. Da vil plantene, fuglene, insektene og de andre artene som er avhengige av mye fuktighet trives bedre, og karbonet som er lagret i torva vil bli lagret i lang tid fremover.

Myrrestaurering pågår i nesten hele landet

I 2016 fikk vi en plan for restaurering av myr i Norge. Det er denne planen vi nå gjennomfører i store deler av landet. I den forbindelse har Fylkesmannen i Oslo og Akershus fått et utvidet oppdrag, der vi blant annet skal bidra til kunnskapsheving om temaet. 

I høst samlet vi nesten alle fylkesmenn i landet til fagsamling om restaurering av myr og annen våtmark. Da fikk vi blant annet se restaureringen på Midtfjellmosen mens den pågikk

To dager etter restaurering. På sikt vil vannspeilet stige og vegetasjonen endre seg fra lyngdominert til torvmosedominert.

To dager etter restaurering. På sikt vil vannspeilet stige og vegetasjonen endre seg fra lyngdominert til torvmosedominert. (Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus)

Kontaktpersoner

Grøftene skaper endringer i vegetasjonen. I stedet for torvmoser får vi arter som lyng og furu.

Grøftene skaper endringer i vegetasjonen. I stedet for torvmoser får vi arter som lyng og furu. (Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus)

Restaurering i Midtfjellmosen naturreservat. Her er Ragn Sells Miljøsanering AS i sving.

Restaurering i Midtfjellmosen naturreservat. Her er Ragn Sells Miljøsanering AS i sving.

Deltakere på fagsamling om myrrestaurering følger ivrig med på restaureringen.

Deltakere på fagsamling om myrrestaurering følger ivrig med på restaureringen. (Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus)

Restaurert myr. I midten av bildet ser vi en demning som glir fint inn i landskapet.

Restaurert myr. I midten av bildet ser vi en demning som glir fint inn i landskapet. (Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus)