Om måser og måseegg - hva er lov?

Foto: Helge Kristoffersen
Foto: Helge Kristoffersen

Saken er oppdatert. Hver vår får Fylkesmannen mange henvendelse om måser. Noen lurer på om måser som har slått seg til på taket kan jages og reir kan fjernes, mens andre lurer på reglene for sanking av egg. Vi skal her gjøre rede for lovverket som gjelder.

Måkeartene

Det hekker seks måkearter i Nordland: svartbak, sildemåse, gråmåse, fiskemåse, krykkje og hettemåse. De første tre omtales populært som «stormåser» og de tre siste som «småmåser». Det er i hovedsak småmåsene som etablerer sine reir i tettbebygde områder. Man kan få inntrykk av at de stadig øker i antall, men virkeligheten er en annen. Alle småmåseartene har gått kraftig tilbake i antall de senere årene. I den norske rødlista for arter står fiskemåse oppført som «nær truet», hettemåse som «sårbar» og krykkje «kritisk truet». Dette er arter som foretrekker å hekke i kolonier, gjerne sammen med andre sjøfuglarter. Men på grunn av sviktende næringstilgang langs kysten er det blitt få fugler igjen på de tradisjonelle hekkestedene. Småmåsene har derfor funnet ut at det er tryggere å legge hekkeområdene sine nært menneskene. Her får de være i fred for predatorer som mink, svartbak og ørn.

Ynglefredning

Måser kan oppleves plagsomme med høylytte skrik og skremmende stup for å beskytte sine reir og unger i hekketiden. Det er forståelig at det er mange som ønsker å kvitte seg med bråkmakerne, men dette er ikke lov. I Norge har vi noe som kalles ynglefredningsprinsippet. Det er et forbud mot å påføre unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo og hi. Det er heller ikke lov med unødig jaging av viltlevende dyr (Naturmangfoldloven § 15). Det vil si at det er ikke lov å ødelegge måsereir med egg eller unger. Det er heller ikke lov til å forsøke å flytte måsereir med egg eller unger, da sannsynligheten stor for at reiret kan bli ødelagt eller utsatt for rovdyr eller andre hekkende par, dersom det flyttes så langt at det har noen effekt for å hindre støy fra måsene.

For å beskytte bygninger og installasjoner er det ikke forbudt å gjøre forebyggende tiltak i forkant av hekkesesongen for å forhindre at måsene slår seg ned, slik som å spenne opp liner over taket slik at det forhindrer måsene i å lande. Men du kan ikke bruke fiskegarn og lignende som fuglene kan sette seg fast i. Mange setter ut skremmefugler som ligner rovfugl, men dette har en begrenset effekt og måsene lærer fort at disse ikke er farlige. For naturlige hekkeområder, som holmer, skjær og bergvegger er det ikke tillatt å hindre hekking med mindre det må ansees som "nødvendig", og herligger terskelen høyt for at det skal være "nødvendig".I en slik vurdering vil artens status på rødlista, om det er en koloni, om det finnes alternative hekkeplasser, om arten er særlig stedbunden og vender tilbake til samme reirplass og hvilken ilempe hekking medfører måtte vurderes opp mot hverandre.

Aktiv skremming for å hindre etablering før hekkesesong er tiltak som ofte bare vil forskyve problemene i tid og rom. Fordelen med å la fuglene være i fred er at man da får konsentrert hekkesesongen til en kortest mulig periode, fra reirbygging til egglegging og klekking en måneds tid etter dette.

Jakt og sanking av egg

Alle måseartene er fredet mot jakt. Det er bare grunneier som har lov til å sanke måseegg. Der er bare lov til å ta egg fra gråmåse og svartbak, og bare i tiden fram til og med 14. juni (Forskrift om Jakt og fangsttider m.m. 1. april 2017 - 31. mars 2022).

Skadefelling

Dersom måser gjør skade kan skadefelling som siste utvei være aktuelt. Men det forutsetter at skaden er av vesentlig økonomisk betydning og skadeforebyggende tiltak i rimelig utstrekning er forsøkt. Ingen måsearter kan felles uten skadefellingstillatelse. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til felling av gråmåse og svartbak, mens felling av de øvrige måseartene krever tillatelse fra fylkesmannen (Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark - viltforskriften).