Forvaltningsplan for grågås i Nordland

En ny forvaltningsplan setter fokus på kunnskap om økende bestander, økende beiteskader på innmark, og behovet for mer organisert jakt på grågås.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 16.11.2018

Mer grågås

Mens mange fuglearter har hatt en kraftig tilbakegang de siste 10-årene, opplever vi at flere bestander av gås har hatt en markert framgang. Det gjelder de trekkende bestandene av hvitkinngås og kortnebbgås, som på vårtrekket oppover til hekkeområdene på Svalbard mellomlander i Nordland for å spise seg opp. En markert økning av bestanden finner vi også hos grågås, som trekker opp til Norge og Nordland om våren for å hekke her. Økt antall individer av grågås gir en robust og livskraftig bestand, men samtidig ser dette ut til å gi økte beiteskader og problemer for gårdbrukere i deler av fylket.

Mer beiteskader

Tidligere har det vært mest fokus på beiteskader på grunn av hvitkinngås og kortnebbgås, men vi ser nå at også grågåsa kan gi betydelige beiteskader. Skadeomfanget hos gårdbrukere på grunn av gåsebeiting er en utfordring for både landbruket og den offentlige forvaltningen. I motsetning til de to trekkende gåseartene, som kun mellomlander her en relativt kort periode om våren, oppholder grågåsa seg hos oss en lang periode fra hekkingen på våren til høsttrekket. Grågåsa er jaktbar, men jakta er svakt organisert i store deler av fylket. Bestanden har derfor et stort høstbart overskudd. Lav beskatning gjennom jakt er en av grunnene til at bestanden av grågås har økt.

Mer samarbeid

Det er etablert et «Samarbeidsforum for gås i Nordland», med formål om å redusere konfliktene knyttet til beiting av gås. Dette forumet består av representanter for Fylkesmannen, kommunene, faglagene i landbruket og forskningen. Samarbeidsforumet har hatt ønske om å bedre forvaltningen av grågås, gjennom kartlegging av bestanden og en mer aktiv forvaltning av lokale bestander gjennom tiltak for å redusere beiteskadene. Med det som utgangspunkt har partene i forumet bidratt til å få utarbeidet en regional forvaltningsplan for grågås.  Dønna kommune og Prosjekt Utmark er ansvarlig for forvaltningsplanen, og arbeidet er finansiert av Fylkesmannen i Nordland. Planen kan lastes ned via lenke under dokumenter.

Mer kartlegging

Kartleggingen av grågås er gjennomført av Norsk ornitologisk forening (NOF). Det meste av kartlegging ble foretatt i 2017, med noe supplerende kartlegging i 2018. Rapportene finner du i høyre marg. Kartleggingen viser at hekkebestanden av grågås i Nordland nå er på 2 500-4 150 hekkende par. I tillegg består bestanden om sommeren også av et betydelig antall fugler som ikke hekker. Det er ungfugler som ikke er kjønnsmoden, gjess uten partnere og mislykkede hekkefugler. På ettersommeren kan derfor den totale bestanden av grågås i Nordland være i størrelsesorden 20000 individer.  

Behov for bedre organisering av jakt

Som del av arbeidet med forvaltningsplanen, ble det gjennomført en spørreundersøkelse om grågås hos kommuner og lokallag tilknyttet landbruksorganisasjonene i Nordland. Forvaltningsplanen inneholder kunnskap om grågås og beiteskader, og aktuelle tiltak for å forebygge skader. En bedre organisering av den ordinære jakta er et viktig tiltak for å regulere de lokale bestandene av grågås. Bruk av forvaltningsplanen kan også forenkle kommunenes forberedelser med å få åpnet for tidligere jaktstart på grågås, og få forlenget perioden der det tillates sanking av egg. Som grunnlag for Fylkesmannens behandling av søknader om tidligere jaktstart, må det i tillegg utarbeides en kort beskrivelse av skadeproblemet og et kart som viser jaktområder og friområder. Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en godkjent lokal forvaltningsplan. Den generelle jakttiden for grågås er 10.08.-23.12., mens jakttiden nord for Rana kommune er 15.08.-23.12. 

Muligheter for tilskudd

Arbeidet med kartlegging av grågås og forvaltningsplanen for grågås i Nordland er støttet økonomisk gjennom ekstraordinære tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland. Fylkesmannen administrerer ellers tilskuddsordninger som er øremerket tiltak og ordninger for hvitkinngås og kortnebbgås. Slik den regionale viltforvaltningen er organisert, er det en tilskuddsordning for jaktbare arter og en ordning for ikke jaktbare arter.  Nordland fylkeskommune fordeler tilskudd til tiltak for jaktbare arter, mens Fylkesmannen fordeler tilskudd til tiltak som er rettet mot de ikke jaktbare artene. 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.