Bruk av epilepsialarm og kamera i dei kommunale helse- og omsorgstenestene

Bruk av varslingssystem kan være naudsynt for å gi forsvarlege helse- og omsorgstenester.  Fylkesmannen opplever at det er ein del usikkerheit rundt korleis regelverk som skal nyttast. Spørsmål som ofte blir stilt er om bruken av desse tekniske innretningane er helsehjelp eller pleie- og omsorg.

Av Rundskriv IS-10/2015 pkt. 4.2.4.4 er grensene mellom helsehjelp og pleie og omsorg klargjort. For helsehjelp som faller utanfor virkeområdet til kapittel 9, dvs.

helsehjelp som har andre formål enn pleie- og omsorgsformål, gjeld reglane i pasient- og brukarrettigheitslova, kapitla 4 og 4A. (Pasient- og brukarrettigheitslova kapittel 4A gjeld i dei tilfella kor pasienten motsett seg tilbod om helsehjelp, jf. § 4A-2). 

 

I rundskrivet står det følgjande:

«Det kan av og til være vanskelig å avgjøre om et tiltak skal hjemles i pasient- og brukerrettighetsloven eller i helse- og omsorgstjenesteloven. Hva som er riktig lovgrunnlag må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen kan det blant annet sees hen til hva som skaper behovet for tiltaket, herunder om tiltaket har som direkte formål å avhjelpe en somatisk sykdomstilstand. Videre vil det kunne ses hen til hvem som har vurdert behovet for tiltaket, og om tiltaket må utføres av helsepersonell eller av personer med noe helsefaglig kompetanse. Det vil også kunne ha betydning hva slags hjelp som ville vært alternativet dersom tiltaket ikke hadde kunnet benyttes.»

 

Videre går det fram av rundskrivet:

«Epilepsi er en somatisk sykdomstilstand, og det vil som regel være helsepersonell som har vurdert at det er behov for epilepsialarm. Videre vil en utløst epilepsialarm medføre at det må gjøres en vurdering av pasientens helsetilstand og situasjon for øvrig, herunder av om det må iverksettes medisinsk behandling. Som hovedregel vil epilepsialarm derfor måtte anses som helsehjelp.» 

Bruken av epilepsialarm vil i all hovudsak ha som formål å gi helsehjelp, og det er derfor reglane i Pasient- og brukarrettigheitslova, kapitla 4 og 4A, som blir gjeldane.

 

Bruk av kamera 

Bruk av kamera for overvaking i dei kommunale helse- og omsorgstenestene er omtalt i Helsedirektoratets brev til Datatilsynet av 20.08.13. Sjå vedlegg. Slik Fylkesmannen forstår Helsedirektoratet sitt brev, kan kameraovervakning vurderast heimla etter helse- og omsorgstenestelova kapittel 9, når tiltaket har pleie og omsorg formål. 

I den grad tiltaket blir vurdert som helsehjelp, kan overvaking med video vurderast med heimel i pasient- og brukarrettigheitslova § 4-6, 4-6a, eller kapittel 4A. Av forarbeida (Prop. 90 L 2012 – 2013) til lova går det fram at kontinuerleg observasjon eller overvaking med bilete eller lyd, ikkje er omfatta av reglane i pasient- og brukarrettigheitslova § 4-6 og § 4-6 a eller kapittel 4A. Sjå vidare vedlagt brevet frå Helsedirektoratet til Datatilsynet. 

Fylkesmannen gjer vidare kommunane merksame på at ein ved overvaking med video må ein fylle ut meldeskjema eller konsesjonssøknad til Datatilsynet.