Vergemål
Publisert 22.09.2012 Oppdatert 12.02.2018
En verge ivaretar interessene til en person som enten er mindreårig, eller som har fått oppnevnt verge, og handler på dennes vegne. Det kan oppnevnes verge for den som trenger hjelp til å ivareta sine egne interesser, enten økonomisk eller på annen måte.
Det å få oppnevnt en verge innebærer at du får hjelp til gjøremål du trenger hjelp til å utføre, slik at du kan fungere på lik linje med andre personer i samfunnet. Et vergemål skal tilpasses behovene du har, og det skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier. Vergen skal forholde seg til dine ønsker.
Fylkesmannen ble lokal vergemålsmyndighet fra 1. juli 2013, og er førsteinstans på vergemålsområdet. På landsbasis forvalter fylkesmannen nå rundt 72 000 vergemål og finansielle midler til en verdi av over 19 milliarder kroner.
Klagerett
Du kan klage på et vedtak om opprettelse av vergemål. De som har rett til å klage er den som er satt under vergemål, vergen, den som har sett fram kravet om vergemål eller personens ektefelle/samboer, nærmeste livsarving og søsken. For andre vedtak enn opprettelse av vergemål er det vanlig klagerett etter reglene i forvaltningsloven. Klagefristen er tre uker fra du mottar vedtaket. Du skal sende klagen til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan omgjøre vedtaket, eller sende klagen videre til Statens sivilrettsforvaltning, som er tilsynsmyndighet og klageinstans for vedtak truffet av Fylkesmannen.
Vis merSlå sammen
-
19.04.2018
Spørjeundersøking for verjer
No kan du gje tilbakemelding om korleis det er å vere verje og kor nøgd du mellom anna er med kommunikasjonen med Fylkesmannen.
[ Les mer ]
-
16.02.2018
Informasjon om alternativ til verjemål
Verjemål skal berre opprettast dersom det er behov for det, og om det finst mindre inngripande hjelpetiltak enn verjemål, skal dette veljast. Det finst ei rekkje tiltak utanom verjemålsordninga. Fylkesmannen har laga eit informasjonsskriv over nokon av dei.
[ Les mer ]
-
13.02.2018
Fråtaking av rettsleg handleevne
Etter verjemålslova av 2010 kan det opprettast to ulike typar verjemål: Ordinære verjemål eller verjemål som omfattar fråtaking av personen si rettslege handleevne.
[ Les mer ]
-
08.02.2018
Har fastlegar ei sjølvstendig meldeplikt etter verjemålslova?
Fastlegar har ikkje plikt til å melde frå om ein person har behov for verje. Fastlegar kan likevel søke om verjemål for pasientar.
[ Les mer ]
-
24.01.2018
Innlevering av verjerekneskap 2017
Alle verjer med rekneskapsplikt skal levere verjerekneskap for 2017. Rekneskapen skal leverast samla, og frist for innsending er 30. april 2018.
[ Les mer ]
-
23.01.2018
Pårørande er som hovudregel ikkje part i verjemålssaker
Ved oppretting av verjemål oppstår det ofte spørsmål om kven som vert rekna som partar i saka.
[ Les mer ]
-
19.01.2018
Ivaretaking av einslege mindreårige flyktningar
[ Les mer ]
-
11.12.2017
Skal du selje bustad for verjehavar?
Personar under verjemål, må i følgje verjemålslova (§ 39.1.ledd, bokstav a) søke Fylkesmannen om godkjenning om sal av fast eigedom. Dette gjeld som hovudregel alle typar eigedom der personen med verje er heimelshavar, også fritidsbustad både i Noreg og i utlandet. Her kan du lese meir om korleis prosessen går føre seg.
[ Les mer ]
-
20.11.2017
Legalfullmakt gir ikkje nærståande nettbanktilgang
Pårørande med legalfullmakt etter verjmeålslova § 94 kan ikkje krevje full eller delvis nettbanktilgang til kontoen til familiemedlemmet han eller ho representerer. Det går fram i ei fersk avgjerd frå finansklagenemnda.
[ Les mer ]
-
25.10.2017
Er du abonnent?
Visste du at du kan få e-postvarsel når vi legg ut nyhende om verjemål på sida vår? Vi legg ut saker på verjemålssida jamt, og med e-postvarsel får du alltid med deg dei nyaste sakene.
[ Les mer ]
Flere nyheter
