Regelverket for motorferdsel i utmark - presedensarkiv

Fylkesmannen i Finnmark har gjennom årene jobbet mye med oppfølging av regelverket for motorferdsel. En samling av presiseringer til regelverket er gitt under, til bruk for privatpersoner, kommuner, fylkesmenn og andre som søker en nærmere avklaring på hvordan regelverket skal forstås og hvor dette er angitt. Samlingen er ikke på noe vis komplett, men har forhåpentligvis fanget opp en del sentrale problemområder. Tillegg/kommentarer mottas med takk.

 
En oversikt over de kommunevise løypeforskriftene for snøskuter- og barmarksløyper i Finnmark finner du her.

På brøytet offentlig veg gjelder et generelt forbud mot kjøring med snøskuter, med visse generelle unntak, jamfør forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel på offentlig veg. Det er gitt spesielle unntak for forbudet på enkelte vegstrekninger i Finnmark, jamfør forskrift om bruk av beltemotorsykkel på offentlig veg i Finnmark. Merk at regelverket for kjøring på veg hører under Statens vegvesen/Vegdirektoratet, ikke kommunene/miljøforvaltningen.
I denne artikkelen presenteres i hovedsak videre presiseringer av regelverket sortert etter emne. En viss overlapp vil det nok være med rundskrivet, særlig for de mest "populære" emnene.

Brev fra Klima og miljødepartementet (KLD), Miljødirektoratet (Mdir) eller Fylkesmannen i Finnmark (FMFI)  og andre brev og dokumenter som presiserer regelverket er scannet og lagt ut som pdf-dokumenter. Emneoversikten er sortert alfabetisk, og for lettere å finne det man er interessert i er det gitt flere stikkord i emneoversikten fram til samme emne. Brevene er også lagt ut etatsvis og kronologisk nederst i artikkelen.

EMNEOVERSIKT
 
#
T 
Å
 

 

ARTIKLER

              #              

300-metersregelen og 15-metersregelen

Etter MDs brev datert 14.10.1997 ble det klart at kjøring ut fra åpen snøskuterløype for å raste/slå leir og lignende kan skje inntil 300 meter rett ut fra løypa (i luftlinje). Kjøring langs løypa skal skje innenfor 15 meter på hver side av merkestikkene, noe som også framkommer av rundskriv T-1/96. MD har i brev datert 23.10.2006 presisert at 300-metersregelen kun gjelder for rekreasjonsløyper dvs. skuterløyper i Finnmark og Nord-Troms. For skuterløyper ellers i landet (isfiskeløyper) "...forutsettes parkering å være nær/ved fiskeplassen". Der løypeforskriften for en kommune i Finnmark/Nord-Troms angir parkeringsavstand til løypa vil dette gjelde foran den generelle 300-metersregelen. Fylkesmannen vil legge til at i et fåtall verneområder i Finnmark med snøskuterløyper sier verneforskriften at 300-metersregelen ikke gjelder innenfor verneområdet.

 

           A             

Arrangement som forutsetter bruk av snøskuter

Behandlet i DN-brev 31.03.1995.
 
DN framholder at reiselivsarrangement som forutsetter bruk av snøskuter for å kunne gjennomføres, som frakt av/sikring av varmluftsballonger ved en ballongfestival eller oppkjøring av løyper for hundespann til et hundeløp, bør unngås og etter DNs syn ikke kan gis dispensasjon etter nasjonal forskrifts § 6. Hjemmelen i nasjonal forskrifts § 3 f til preparering av skiløyper og skibakker hjemler ikke preparering av rene løyper for hundespann.
 

 

             B             

Bruk av beltevogn i åpne snøskuterløyper

Snøskuterløypene i Finnmark er laget konkret for rekreasjonskjøring mv. med snøskuter. Det innebærer at kjøring med beltevogn i rekreasjonsøyemed ikke er tillatt i snøskuterløypene. Dersom kjøringen skjer med annen direkte hjemmel i regelverket, eks. for frakt av materialer til hytte i forbindelse med byggetillatelse, kan løypene brukes som kjøretrasé når det er hensiktsmessig. Bandvognkjøring for alle formål som normalt behandles etter §5 i nasjonal forskrift (§ 5 gjelder kun for snøskuter) og for rekreasjons- eller øvelseskjøring krever dermed dispensasjon etter forskriftens § 6.
 

Bruk av beltevogn i eksisterende snøskuterløype til Nordkapp

Behandlet i DN-brev 21.08.1998.
 
DN åpner i brevet for at kommunen kan gi dispensasjon etter nasjonal forskrift § 6 for frakt av turister i beltevogn langs snøskuterløypa til Nordkapp. DN anser dette som et særtilfelle, og legger bl.a. vekt på at løypa går oppå eksisterende ubrøyta veg. En ren "turistløype" etter § 6 utenfor åpne snøskuterløyper for beltevogn eller snøskuter er ikke aktuelt, jf. forbudet mot snøskutersafari i rundskrivet.

 

            D            

Dispensasjoner i ferietiden, vedtaksmyndighet, delegasjon

Presisert i brev fra FMFI 03.07.98.
 
I feriene, og særlig om sommeren, får Fylkesmannen alltid en del telefoner fra privatpersoner og kommuner fordi det er vanskelig å få behandlet søknader om dispensasjon når dispensasjonsutvalg/kommunestyre er på ferie.
 
Søknader om dispensasjon for landing med luftfartøy med hjemmel i lovens § 6 kan gis administrativt dersom kommunestyret har delegert slik myndighet til administrasjonen. Søknader om dispensasjon på vinterføre etter nasjonal forskrifts § 5 gis normalt administrativt, og er sjelden problematisk i ferier. Hovedproblemet er dispensasjoner som må vurderes mot nasjonal forskrifts § 6 (særlige grunner). Her kan beslutningsmyndighet ikke delegeres til kommunal tjenestemann, men må gjøres politisk, av kommunestyret eller eget politisk utvalg.
 
I slike saker kan evt. ordfører eller leder av utvalget fatte vedtak dersom saken ikke er av prinsipiell betydning. Dette forutsetter et delegasjonsvedtak fra kommunestyret til ordfører eller fra utvalget til utvalgsleder.
 
Videre gir kommunelovens § 13 om hastekompetanse mulighet til kommunestyret å bestemme at formannskapet eller et fast utvalg skal ha vedtaksmyndighet i saker som skulle vært gjort av annet organ, når vedtak må fattes så raskt at det ikke er tid til å kalle inn organet som vanligvis har vedtaksmyndighet. Slik myndighet må også være tildelt på forhånd. Hastekompetanse kan ikke tildeles videre fra det organ som har fått det, men kan kun gis av kommunestyret. Ordfører alene kan under ingen omstendigheter tildeles hastekompetanse.
 
Et ikke beslutningsdyktig dispensasjonsutvalg kan ikke suppleres med medlemmer fra andre politiske organer.
 
Kommunelovens § 30 åpner for bruk av telefonmøte, merk at krav til innkalling og kunngjøring av møter også gjelder for telefonmøter.
 
Dersom ingen av mulighetene over er åpne, må vedtak utstå. Kommunene bør derfor sørge for at delegasjonsvedtak er slik at saksbehandling i feriene kan skje på en god måte.

 

            E             

Elgjakt

 
Det er gitt direkte hjemmel i forskriftens § 2 b til uttransport av felt elg. Valg av kjøretøy og trasé skal alltid skje slik at skader ikke oppstår. Annen type transport krever dispensasjon etter forskriftens § 6.
 
Elgjakt skal ikke automatisk utløse dispensasjon for transport til jaktleir. Jaktfelt som ligger nær veg eller barmarksløype skal derfor ikke gis dispensasjon. Det er ikke tilstrekkelig at jegerne ønsker det mest mulig bekvemt med leir midt i jaktfeltet.
 
Jaktfelt langt fra veg og åpen barmarksløype oppfyller kravene til dispensasjon. Dispensasjon må ikke gis utenfor eksisterende kjørespor. Normalt er det tilstrekkelig med dispensasjon for transport av utstyr til én leir i hvert jaktfelt. Ved unntaksvis dispensasjon til to jaktleirer, må kommunen særlig påse at eksisterende kjørespor nyttes mellom leirene.
 
Det kan bare gis dispensasjon for transport av utstyr til leir. Det innebærer en til to turer med ett kjøretøy, evt. en tur med inntil to kjøretøy. Der eksisterende kjørespor går over sårbart terreng, bør det settes begrensninger på type kjøretøy (ikke bil eller stor traktor). Transport med sjøfly bør prioriteres. Kjøring til elgpost er forbudt.

 

EØS-avtalen og positiv forskjellsbehandling av lokale innbyggere/firma

Presisert i DN-brev 20.01.1999.
 
Det er anledning for en kommune å nekte dispensasjon for landing med luftfartøy for ervervsmessig transport, med begrunnelse at man vil skjerme lokalt firma som driver med det samme. En slik begrunnelse strider ikke mot EØS-avtalens konkurranseregler.
 
Ved transport av utstyr og personell, må det imidlertid være en forutsetning at det/de lokale firma har konsesjon for persontransport fra Luftfartstilsynet [Fylkesmannens tillegg].

 

               F             

Fastboendes rett til nødvendig transport i veiløse bygder med rutebåt

Vurdert nærmere i DN-brev av 20.01.06.
 
I forbindelse med kjøring på barmark til de veiløse bygdene Nervei og Laggo, spurte Fylkesmannen DN om bygder uten veg men med rutebåt kommer inn under lovens § 4 c som gir direkte hjemmel for nødvendig motortransport. DN svarte at det ut i fra lovens forarbeider og ordlyd ikke framgår at man har tenkt å unnta bygder med rutebåt fra bestemmelsen. Rutebåten vil imdlertid telle med i vurderingen av om transporten oppfyller lovens krav om å være nødvendig.
 

Fastmerking av løyper

Barmarksløypene skal være permanent merket. Det skal framgå klart av merkingen hvor løypa starter, hvor den slutter, og løypa skal langs traseen merkes der det er nødvendig slik at brukerne alltid kan vite at de bruker lovlig trasé. Det innebærer merking i alle kryss samt merking av lovlig trasé der det fins flere parallelle spor. Fylkesmannen tilrår bruk av lave merker (lave stolper, merking på trær, legging av stein over ulovlige traseer) av landskapshensyn. Dårlig merking bør meldes inn til kommunen med kopi til Fylkesmannen.
 
Det har de senere årene vært en tendens til økt bruk av permanent merking av deler av snøskuterløypenettet. FeFo må som grunneier gi sin tillatelse til permanent merking, og har gitt føringer for slik merking i FeFo-brev 02042009. Fylkesmannen slutter seg til FeFo sine vurderinger om landskapshensyn ved slik merking. FMFI brev 31.10.2012.

Feil i rundskriv T-6(09)

Det er oppdaget en feil i Miljørverndepartementets rundtskriv T-6/09. Feilen er i rundskrivets siste avsnitt og omhandler kjøring i forbindelse med utmarksnæring og hvem som kan gi dispensasjon til dette i perioden med særskilt motorferdselsforbud (5. mai til 30. juni). Direktoratet for naturforvaltning har beskrevet feilen i brev av 06.01.2012.

 

Forsvarets skytefelt og nekting av motorferdsel

Presisert i brev fra DN av 18.02.1998.
 
I skytefeltene i Finnmark har Forsvaret (for alle?) inngått festekontrakt med Statskog. Med hjemmel i festekontrakten kan Forsvaret opptre som grunneier i forhold til motorferdselloven og nekte eller begrense motorferdsel. Den som får dispensasjon fra kommunen, må selv be grunneieren om tillatelse til å kjøre på eiendommen, dvs. i skytefeltet.
 

Funksjonshemmede

 
Følgeskuter for funksjonshemmede er behandlet for seg.
 
Før 1995 hadde alle funksjonshemmede med parkeringskort automatisk tillatelse til fri kjøring i utmarka på vinterføre. Dette måtte endres da kriteriene for å få parkeringskort ble endret dette året. I MDs brev datert 20.06.1995 ble nasjonal forskrift § 5 b endret slik at funksjonshemmede måtte ha dispensasjon fra kommunen for kjøring. Det ble forutsatt at de funksjonshemmede som tidligere oppfylte kravene til parkeringskort, skulle ha samme mulighet for kjøring som tidligere. Likevel skal det også i disse sakene gjøres en avveining mellom behovet og de skader og ulemper kjøringen vil føre til.
 
Etter endringen behandles alle varig funksjonshemmede etter samme regel, nasjonal forskrifts § 5 b. Tidligere ble funksjonshemmede med og uten parkeringskort behandlet ulikt. Det forutsettes at funksjonshemmede med parkeringskort skal ha samme mulighet for kjøring som tidligere. Dette medfører et utilsiktet press for at alle funksjonshemmede skal få kjøre "fritt", siden parkeringskort eller ikke er irrelevant. Å skille de to tidligere gruppene er i dag vanskelig.
 
MD har i brev av 27. mai 1998 (Bakkevold-saken) og 21.01.1998 (Kvalheim-saken) sagt mer om dette. I Bakkevold-saken antydet MD at Fylkesmannen må være varsom med overprøving av det kommunale skjønn, forutsatt at en skjønnsmessig vurdering virkelig er foretatt, og at vilkåret om funksjonshemming er foretatt. Dersom en konkret vurdering er foretatt, ser ikke MD det som utelukket å gi en generell tillatelse til kjøring for funksjonshemmede.
I Kvalheim-saken (rekreasjonskjøring i Hordaland) uttalte MD at 1) funksjonshemmede har et behov for kjøring som 2) men behovet skal vurderes konkret mot skader/ulemper, og 3) kommunen har full rett til å nekte kjøring i områder som kommunen ønsker å skjerme fra kjøring, men 4) prinsipielt kan kommunen tillate kjøring i hele kommunen dersom den konkrete vurderingen tilsier at dette ikke er skadelig.

MD skrev senest i brev av 22.02.2011 til Porsanger kommune at 1) kjøring for at funksjonshemmede skal komme seg ut på tur skal ikke anses som turkjøring i motorferdsellovens forstand, men 2) det skal likevel ikke være fritt fram for funksjonshemmede å kjøre hvor de vil når de vil, hensynet til natur, dyreliv og andre friluftsutøvere skal også ivaretas. Videre må det 3) stilles vilkår dersom dispensasjon innvilges, og 4) i kommuner med åpne snøskuterløyper som i Finnmark må kommunen konkret vurdere om løypene kan dekke den funksjonshemmedes rekreasjonsbehov, 5) supplert av tillatelse til konkrete steder som den funksjonshemmede har behov for å kjøre til.
Fordi det i Finnmark er et godt utbygd nett av snøskuterløyper, er det Fylkesmannens holdning at funksjonshemmedes generelle behov for rekreasjon og å komme seg ut i naturen dekkes fullt ut gjennom kjøring i løypenettet. Fylkesmannen oppfordrer derfor kommunene til å begrense alle dispensasjoner etter § 5 b til kjøring med konkret stedstilknytning, det typiske eksemplet er kjøring til familiens hytte, til en leirplass eller til konkrete fiskevann man har særlig tilknytning til. Slik kjøring bør i størst mulig grad skje langs eksisterende åpne løyper der slike fins. Dispensasjon for generell kjøring i hele eller størsteparten av kommunen er uheldig og bør unngås. Dispensasjon for kjøring innenfor mindre avgrensa områder er uproblematisk. Se også DN-brev 31.10.1997 og generell vurdering av kommunelege i Alta Jan Eggesvik av 11.01.1997.

 

Fylkesmannens adgang til å kreve kopi av kommunale vedtak

 
Fylkesmannen kan pålegge kommunen å oversende fortløpende alle vedtak som den kommunale dispensasjonsnemnda treffer.

Følgeskuter for funksjonshemmede

 
Søknader om følgeskuter må behandles etter nasjonal forskrifts § 6 (særlig behov), og ikke § 5 b (funksjonshemmede). Søknader om følgeskuter kan derfor ikke behandles administrativt.
 
Motorferdsellovens intensjon er å begrense bruken av motorkjøretøy i utmark og vassdrag mest mulig. Argumentasjonen om følgeskuter som sikkerhet møter ikke forståelse i DN, som viser til at dersom det er uforsvarlig å la en funksjonshemmet kjøre alene, bør den funksjonshemmede bli kjørt. Dette kan gjøres enten av andre på den funksjonshemmedes dispensasjon (§ 5 b), eller av personer med dispensasjon for ervervskjøring (§ 5 a).

MD avviser ikke at det kan gis dispensasjon for følgeskuter, men kommunen må da foreta en helt konkret vurdering av den funksjonshemmedes behov sett i forhold til mulige skader og ulemper og målet om et minimum av motorferdsel. Funksjonshemmingens art og omfang samt den funksjonshemmedes behov for hjelp og bistand under egen kjøring må konkret vurderes. Kommunen må vurdere om det behovet følgeskuteren er tenkt å dekke kan ivaretas på en annen måte som at ledsager er passasjer enten direkte på den funksjonshemmedes snøskuter eller i slede, eller at den funksjonshemmede er passasjer. I kommuner med åpne snøskuterløyper må det vurderes om kjøring med følgeskuter kan henvises dit dvs. uten dispensasjon.
 
Dersom en kommune ønsker å være restriktiv og ikke tillate bruk av følgeskuter, er dette fullt mulig. Praksis viser at antallet søknader fort "tar av" dersom kommunen begynner å gi slike dispensasjoner. Kommunen kan avslå søknader om følgeskuter av hensyn til de samlede konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader.

 

            G             

Gebyr for bruk av løyper

Motorferdselloven regulerer ikke adgangen til å kreve gebyr for bruk av åpne løyper. Grunneiers nektingsrett for motorferdsel innebærer også rett til å stille vilkår, herunder krav om gebyr. I Finnmark er det derfor tenkelig at Finnmarkseiendommen FeFo kan kreve gebyr. En evt. avtale mellom FeFo og kommunene ville gjøre det mulig for kommunene å få inntekter fra brukerne til dekning av merkeutgifter for de åpne løypene.
 

Gebyr for dispensasjonssøknader

Det er ikke adgang for kommunen til å kreve gebyr for behandling av søknader om dispensasjon fra motorferdselloven. Dette framgår av rundskriv T-1/96 s. 42, nest siste avsnitt. Gebyr kan bare kreves dersom det fins hjemmel for å kreve gebyr, gitt i sentral forskrift. Slik hjemmel fins ikke.
 

Grunneiers nektingsrett

Grunneier (inklusive festere) og forpaktere/bruksretthavere som kommer i grunneiers sted har rett til å nekte motorferdsel på egen grunn, med unntak av redningstjeneste, politi og lignende. Nektingsretten gjelder ikke vann og vassdrag.
 
Ved utarbeiding av forskrifter etter motorferdselloven, f.eks. snøskuterløyper, må kommunen innhente berørte grunneieres tillatelse før vedtak. Ved søknader om dispensasjon fra loven må kommunen gjøre søkere oppmerksom på at tillatelse fra grunneier trengs i tillegg (gjelder ikke på statsgrunn fordi Statskog overlater dette til kommunene).
 
Merk at kommunen ikke kan sette vilkår om innhenting av grunneiers tillatelse før søknaden behandles, hjemmel for å sette et slikt krav fins ikke.
 
Overtredelse av grunneiers eller brukers forbud kan straffes etter straffelovens § 396.
 

 

             H              

Heliskiing - helikoptertransport ved ekstremsportarrangementer

Behandlet i MD-brev 10.03.2004.
 
Det er et absolutt forbud mot heliskiing i Norge. Det innebærer at det ikke er tillatt å legge ut som landingsplasser fjelltopper mv. som bare har interesse for helikopterskiing, for kortvarig opphold/utgangspunkt for dagsturer og lignende. Det fins ingen dispensasjonsadgang.
 
Ved særskilte ekstremsportarrangementer, eks. "Ekstremsportveko på Voss", kan lovens § 6 benyttes. MD vektlegger her at det er gjelder et arrangement, av kortvarig karakter, med oppvisning/konkurranse, for et begrenset antall deltakere som primært innhold og dermed ikke framstår som del av et turopplegg.
 

Hundekjøring - dra vogner/ATV/kjøretøy på barmark

Problemstilling: Omfattes hundekjøring på barmark med ulike typer vogner og kjøretøy som "slepefartøy" av motorferdselloven? Hjemler § 6 disp til trening med ATV?
 
Etter diskusjon med Direktoratet for naturforvaltning (Sørensen) og Vegdirektoratet (Olsen) er vi
kommet fram til følgende:
Motorferdselloven omfatter bruk av ”kjøretøy” i utmark. Begrepet ”kjøretøy” i motorferdselloven må forstås som begrepet ”motorvogn” (begrepet ”motorkjøretøy” brukes parallelt og er bedre) i vegtrafikkloven. Det betyr at hundekjøring med bil, firehjuling eller endog motorisert gressklipper i utmark er motorferdsel og dermed forbudt, det hjelper ikke om motoren er avslått. Dersom hele motoren tas ut slik at motorkjøretøyet bare er et kjøretøy i vegtrafikklovens forstand (på linje med sykkel mv.) så omfattes ikke dette av motorferdselloven og hundekjøring med disse i utmark er dermed tillatt.
 
Det er DNs oppfatning at det ikke ligger innenfor rammene av nasjonal forskrift § 6 å gi dispensasjon for trening med hundespann med kjøretøy, se e-post av 30. oktober 2008.
 

Hytter med en eier - hytter med flere eiere

Dispensasjon til hytter med en eier skal behandles etter nasjonal forskrift § 5 c, mens dispensasjon til hytter med flere eiere skal behandles etter § 6. Hvem som skal regnes som hytteeier, hvem i eiers nære familie som omfattes av/kan benytte samme dispensasjon mv. er omtalt nærmere i FM-brev 18.06.2008.
 

Hva regnes som kjøretøy - motoriserte rullestoler, leketøy mv.

Motorferdselloven definerer ikke hva som er ”kjøretøy” i lovens betydning, men ramser opp noen typiske kjøretøy som faller inn under lovens virkeområde (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) Det er klart at det fremgår av forarbeidene at begrepet ”kjøretøy” forutsettes å ha det samme innhold som etter vegtrafikkreglene, men meningen med å bruke begrepet ”kjøretøy” i tillegg til begrepene, ” båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy” har vært at motorferdselloven skal favne over alle former for motordrevne fremkomstmidler.
 
Det følger av rundskrivet om motorferdselloven (T-1/96) at: ”Motorferdselloven tar ikke sikte på å regulere bruken av ordinære, ikke terrenggående, elektrisk drevne rullestoler.”  Som svar på henvendelse fra importør vedrørende en elektrisk rullestol, har Miljøverndepartementet videre uttalt at motorferdselloven kommer til anvendelse på motordrevne scootere /rullestoler i den grad de er så robuste at de kan brukes i terrenget. Se vedlegg.
 
Motorferdselloven kommer følgelig til anvendelse når et terrenggående og bensindrevet hjelpemiddel som ”Terrengen” skal brukes i utmark, uavhengig av hva kjøretøyet er klassifisert som i forhold til vegtrafikkreglene. Det er altså nødvendig med særskilt hjemmel eller dispensasjon for å kunne bruke et slikt terrenggående hjelpemiddel for bevegelseshemmede i utmark.

 

              I               

ILO-konvensjon nr. 169 - har samer særrett til motorferdsel?

Behandlet i DN-brev 08.08.2003.
 
Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Konvensjonen sier bl.a. at urfolk har krav på å få anerkjent eiendoms- og besittelsesrettigheter til de områder de har rådet over. I samerettsutvalgets folkerettsutredning NOU 1997:5 omtales konvensjonen som en utfylling og presisering av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (folkerettskonvensjonen). Konvensjonen innebærer at ingen stat verken faktisk eller rettslig kan frata en minoritetskultur dens naturgrunnlag. I artikkel 27 i konvensjonen gis det bl.a. uttrykk for at alle har rett til å delta i og dra nytte av den teknologiske utviklingen.
 
I NOU 1997:4 som omhandler bruk og forvaltning av naturgoder i Finnmark og vern mot inngrep i grunn og naturgoder i alle samiske bruksområder i landet, heter det (s. 318) at spørsmålet om motorferdsel i Finnmark ikke kan anses som et rettighetsspørsmål. Direktoratet for naturforvaltning har i en konkret sak (se brevet) derfor sagt at spørsmålet om motorferdsel i den særskilte forbudstida (5. mai - 30. juni) anses å falle utenfor de rettsregler som kan utledes av de internasjonale avtalene nevnt over.
 

              J               

Jakt og lokalisering av vilt fra snøskuter

Presisert i DN-brev 24.11.1998 og FMFI-brev 17.02.97.
 
Viltlovens § 21 forbyr bruk av motorkjøretøy, også snøskuter, til forfølging og lokalisering av vilt. Utlegging av åte rammes ikke av denne bestemmelsen, men kjøring for å finne spor med tanke på best mulig plassering av åte vil rammes.
 
Snarefangst med snøskuter er ikke tillatt. Evt. dispensasjoner må derfor begrenses til transport av utstyr, proviant o.l. til fangstområdet, slik at det framgår at utplassering og røkting av snarer må skje til fots. Dersom våpen medbringes på snøskuter, skal det være pakket i futteral eller på annen måte være anbrakt slik at det ikke er lett tilgjengelig (forskrift til våpenloven).
 

             K              

Kan ATV/firehjuling med belter brukes i snøskuterløyper?

Fylkesmannen i Finnmark har fått følgende spørsmål fra publikum: ”Er det tillatt å kjøre en ATV med belter på scooterløyper, eller er det kun tradisjonelle snøscootere som kan kjøre der?” Henvendelsen ble videresendt til Direktoratet for naturforvaltning, som svarte følgende:


”Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt dersom annet ikke følger av loven eller vedtak med hjemmel i lov, jf § 3.

Forskriftshjemmelen i motorferdselloven § 5 tredje ledd for opprettelse av løyper i Finnmark og Nord-Troms gjelder for bruk av snøscooter. 
I henhold til veitrafikklovens regler så er snøscooter en beltemotorsykkel, mens en ATV enten er en firehjuls motorsykkel eller moped. Selv om det monteres belter på en ATV, så gjør ikke dette at kjøretøyet blir en beltemotorsykkel. DN mener derfor at bruk av et slikt kjøretøy også på snødekt mark krever dispensasjon etter nasjonal forskrift § 6. Vi viser også til nasjonal forskrift § 3 som angir en del nytteformål som har direktehjemmel til kjøring på vinterføre. Denne bestemmelsen er ikke knyttet til snøscooter, men til motorkjøretøy som også omfattes av ATV både med og uten belter.”

 

Kjøring i jord- og skobruksnæring

Slik kjøring har mange aspekter. Noen er presisert i DN-brev 29.06.1990 og DN-brev 26.06.1990.

 
Kjøring fra hytte til gårdsbruk for å ivareta gårdsdriften er ikke å betrakte som kjøring i næring, men anses som fritidskjøring. Kjøring mellom hytte/seter som brukes i fritidsøyemed og gårdsbruk anses som kjøring til og fra fritidsbolig uansett formålet med kjøringen.
 
Ettersyn av seter som brukes som en del av gårdsdriften anses å være nødvendig virksomhet i jordbruksnæring.
 
Kjøring av ved eller tømmer som ledd i næringsvirksomhet er direkte hjemlet i lovens § 4 c uansett eierforhold til grunnen. Dette gjelder også jordbruker som henter ved til eget bruk.

 

             M              

Medhjelperes rett til motorferdsel

Det er rettspraksis for at den som selv har direkte hjemmel til å kjøre i medhold av loven og forskriften, i nødvendig utstrekning må kunne benytte medhjelpere uten at disse behøver selvstendig tillatelse (eks. Rt. 1997 s. 661 reindrifta - lovens § 4, Rt. 1994 s. 397 materialkjøring - forskriftens § 3). En slik medhjelperavtale bør være skriftlig.
 
Medhjelpere kan i utgangspunktet ikke selv engasjere ytterligere medhjelpere. Det er den som har retten til motorferdsel i første hånd som kan skaffe seg medhjelpere. Dersom en medhjelper skal skaffe flere, må det foreligge en klar, entydig og spesifiserende fullmakt fra rettighetshaveren.

 

Mengden av snøskuterløyper i Finnmark

DNs brev av 26.09.1996 ble MD spurt om mengden av snøskuterløyper i Finnmark var i tråd med motorferdselloven, som forutsetter et fåtall løyper i hver kommune. Fylkesmannens uttalte seg til saken i brev av 28.11.1996. Svaret i MDs brev av 07.02.1997 var at løypenettet synes å være svært omfattende, og at det ikke bør økes ytterligere. MD ser ikke noe hinder for å ha et løypenett som henger sammen over lengre strekninger. MD bekreftet i brev av 20.10.2010 at hovedregelen i Finnmark er at det skal kappes i løyper ved opprettelse av nye. Dette ble bekreftet på nytt i brev av 19.04.2012 fra MD til Vest-Finnmark regionråd. Se også brev om sammenknytning av løyper fra Klima- og miljødepartementet 17.02.2014.

 

             N               

Norsk forening mot støy kan klage på kommunale motorferdselsvedtak

Direktoratet for naturforvaltning har vurdert at Norsk forening mot støy har rettslig klageinteresse, og dermed kan påklage kommunenes vedtak etter motorferdselsloven. 

Norsk forening mot støy har ønsket klagerett på vedtak om motorferdsel i utmark. Foreningen har i underkant av 1000 medlemmer fordelt på alle landets fylker, og de har som formål å bidra til å redusere og forebygge støybelastning og støyplager i Norge. 

Direktoratet for naturforvaltning har vurdert om klageretten i forvaltningslovens § 28 omfatter andre enn partene i en sak. I vurderingen har de vektlagt følgende:
  • berører saken organisasjonens formålsinteresser?
  • hvor etablert er organisasjonen?
  • hvor aktiv er organisasjonen?
  • hva er medlemstallet, og er foreningen representert rundt om i landet?

Direktoratets konklusjon er at Norsk forening mot støy har rettslig klageinteresse, og kan med hjemmel i forvaltningslovens § 28 påklage kommunenes vedtak. 

              O             

Offentlig post og teletjenester

Presisert i DN-brev 09.06.1998.
 
Spørsmålet er om Telenor og andre statlige selskaper som er omorganisert/privatisert nå må søke om dispensasjon fra motorferdselloven, eller om de har direkte hjemmel til kjøring i lovens § 4 b for tilsyn av anlegg mv. Det framgår av rundskrivets s. 16 at utbygging og drift av det offentlige mobiltelefonnettet faller inn under bestemmelsen. DN legger videre til grunn at så lenge f.eks. Telenor leverer teletjenester til størsteparten av befolkningen og er et selskap som er delvis offentlig eiet, er det rimelig at nødvendig kjøring til installasjoner kommer inn under lovens § 4b.

Oppmåling/innmåling, fastmerking/grensemerking og rett til motorferdsel

Merking og innmåling av trigonometriske fastpunkt og annen oppmåling i offentlig regi har direkte hjemmel til motorferdsel. Dette framgår både av rundskrivet til motorferdselloven og mer direkte av lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 42, se her.

 

              P              

Pressekjøring - test av snøskutere utenfor løyper

Klagebehandling av tillatelse til et snøskutermagasin for testkjøring av snøskutere, FM-brev 22.03.2006. I brevet
diskuteres muligheten av generell dispensasjon til media for reportasjeoppdrag og om testing av snøskutere kan utgjøre et særlig behov.

              R               

Redningstjeneste og bruk av snøskuter i verneområder

Retningslinjer for redningstjenestenes bruk av snøskuter i utmark og i verneområder fremgår av brev fra Miljøverndepartementet datert 31.01.2013.

 

Reindriftnæringens adgang til å kreve kopi av dispensasjoner for motorferdsel

Miljødirektoratet har i e-post 19. mai 2015 skrevet at dersom det ikke er uforholdsmessig tyngende og dokumentet ikke er unntatt offentlighet, bør kommunen sende kopi av sine vedtak når reindriften spesifikt ber om det.
 

Reindriftas adgang til å nekte snøskuterkjøring

Presisert i MD-brev 12.06.1997.
 
MD anser det som rimelig at reindrifta skal kunne nekte snøskuterkjøring som påfører den vesentlig skade eller ulempe. Det framgår av rettssaken at reindriftas nektingsrett ikke gjelder totalt og uten begrunnelse, slik grunneiers eller en total bruksrettshavers rett gjelder. Rettssaken ble reist av noen reineiere i et distrikt for å få tvangsstengt ei snøskuterløype. Reineierne tapte, da det ikke var sannsynliggjort at kjøringen var til vesentlig skade eller ulempe. Fylkesmannen hadde før rettssaken vurdert stenging av løypa etter vanlige prosedyrer, men kommet til at stenging ikke var nødvendig.

Rovvilt - kurs i felling og motorferdsel i reindrift

Reindriftsforvaltningen i Alta har i brev av 17.03.2009 som fagmyndighet for reindrift sagt at motorferdsel (snøskuter) for reindriftsutøvere i forbindelse med deltakelse i kurs i gaupejakt, inklusive også kursholders motorferdsel, er å anse som utøvelse av reindrift og dermed hjemler bruk av nødvendig framkomstmiddel.

Rutetransport med løyve iht. samferdselsloven

Behandlet i MD-brev 12.12.1997, spørsmålet aktualisert av sak om beltebiltransport av turister til Høvringen i Oppland fylke.
 
Samferdselsdepartementet mente at bestemmelsen var unødig streng, og at også ruter i utmark med løyvefritak blir behovsprøvd slik at miljøhensyn skal tas i alle tilfeller. MD forela saken for Justisdepartementets lovavdeling, som mener at bestemmelsen bør tolkes etter sin ordlyd. (Avdelingens betenkning i brev av 24.11.1997 og MDs henvendelse til avdelingen av 30.10.1997 ligger også i det scannede dokumentet over.)

 

                S                

Saksgang etter klage på kommunalt motorferdselvedtak

Presisert i brev fra FMFI av 23.10.1992.
 
Ved klage på kommunalt dispensasjonsvedtak går det gjerne svært lang tid fra vedtak i kommunen til vedtak hos Fylkesmannen. I mellomtiden har gjerne dispensasjonen blitt brukt (ved klage på positivt vedtak i kommunen), eller tidspunktet for omsøkt kjøring er forlengst passert (ved klage på avslag fra kommunen).
 
Kommunen bør derfor legge opp til en søknadsfrist på minst 3-4 uker før kjøring skal gjennomføres, forutsatt at søknaden kan behandles straks den er mottatt. Søknadsfristen bør ellers være lenger. Kommunen bør bekjentgjøre søknadsfristene ved kunngjøring.
 
Ved klage skal kommunen varsle og innhente uttalelse fra evt. parter i saken. Dersom saken haster, kan varsel gis muntlig, noe som også anbefales for å spare tid. Uttalelse er ikke aktuelt der søker påklager kommunens vedtak. Frist for uttalelse bør være noen få dager. Saken behandles deretter av dispensasjonsutvalget/administrativt og oversendes straks til Fylkesmannen så lenge klagen ikke tas til følge.
 
Med hjemmel i forvaltningslovens § 42 kan det besluttes at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Dette er kun aktuelt der søknaden gjelder for en periode, saken bør ellers behandles før den omsøkte dato.

 

Sauehold og barmarkskjøring i næringssammenheng

Formidlet senest og mest omfattende i DN-brev 10.01.2007, tidligere også i DN-brev 06.07.06 samt i DN-brev 09.09.04 vedlagt DN-brev 14.03.95 og 10.04.02.
 
Bruk av eks. firehjulssykkel for tilsyn med storfe på beite omfattes ikke av jordbrukets direkte hjemmel til motorferdsel i lovens § 4 punkt c. Bruk for sanking av sau på samme vis. Fri kjøring i terrenget for å se etter sau er heller ikke tillatt. Frakt av letemannskaper og utstyr fram til beiteområdet anses normalt ikke som nødvendig, forutsatt at man ikke snakker om store veiløse områder. Uttransport av syke/skadde dyr kan skje aktsomt når dyrene først er lokalisert til fots. Utkjøring av rovvvilttatte dyr for dokumentasjon anses ikke som nødvendig kjøring. 
 

Sivilforsvarets virksomhet

Sivilforsvarets aksjoner og øvelsesvirksomhet kommer inn under motorferdsellovens § 4 a, selv om Sivilforsvaret ikke er nevnt spesifikt i rundskriv T-1/96. De har således direkte hjemmel til motorferdsel for sin aktivitet. (Avklart per tlf. med DN ved FJohansen nov. 2008.) Sivilforsvaret må oppfattes å ligge et sted mellom ordinær politi-/ambulansevirksomhet og frivillige organisasjoner, nærmest førstnevnte.

 

Skillet mellom veg og utmark

 
Det kan ofte være vanskelig å skille mellom veg og utmark i motorferdsellovens forstand. Det avgjørende er om vegen er "opparbeidet for kjøring med vanlig bil". Enkelte skogsbilveger/traktorveger er gjerne i så god stand at de innbyr til bilkjøring, og i Finnmark er terrenget mange steder slik at kjøring med vanlig bil er mulig uten eller med svært lite "opparbeiding". I de fleste tilfeller er slike traseer å regne som utmark.
 
Problemet kan forstås på to måter:
1) Det er formålet med vegen som er avgjørende for om den betraktes som veg i motorferdsellovens forstand.
2) Det er vegens faktiske grad av opparbeiding/framkommeligheten som er avgjørende, uavhengig av formell status.
 
Pkt. 2) anses å være mer i overensstemmelse med folks oppfatning og sannsynligvis også praksis. Tvilstilfeller vil alltid forekomme. Hensikten med motorferdselloven taler for den strengere definisjonen i punkt 1. Det har vært etterlyst tydeligere kriterier for å skille veg/utmark fra FM Finnmarks side, men dette har ikke blitt tydeliggjort. Høyesterett har imidlertid i den utvalgte dommen lagt til grunn at selv betydelig opparbeiding med planering, fylling og grøfting og en trasé som er godt kjørbar med bil likevel kan være utmark.
 
I Finnmark har Fylkesmannen i samarbeid med kommuner og politi/lensmann/Fjelltjenesten tatt initiativ til en grenseoppgang på dette feltet. Første gang var i 1988, og det ble da laget kommunevise lister over hva man anså som veg. Er man i tvil om en trase er å regne som veg eller utmark, kan man gå ut fra at det er utmark så lenge traseen ikke er nevnt på disse listene. Fylkesmannen henstiller til kommunene om å være restriktiv og streng med å føre opp traseer på slike lister. Disse listene er ikke formelle vedtak, men konkrete lokale tolkninger av hva som er utmark/hvor  motorferdselloven ikke gjelder.

 

Stenging av løyper 

Fylkesmannen kan med hjemmel i nasjonal forskrift § 9 stenge snøskuter- og barmarksløyper av hensyn til de interesser motorferdselloven skal ivareta. Men § 9 hjemler ikke omstikking/omlegging av ny løype. Og per i dag kan Fylkesmannen heller ikke vedta ny løype med hjemmel i § 4.
Kommunen har kun myndighet til å stenge løyper av hensyn til menneskers liv og helse, ikke ellers. Fylkesmannen kan imidlertid bemyndige kommunen til å stenge av hensyn til natur og dyreliv mv.

Dersom snøskuterløyper går i rasfarlig terreng, på elv som kan gå opp når
som helst eller bruk på annen måte kan sette brukernes liv og helse i fare, har
kommunen ut i fra generelle nødrettsbetraktninger både rett og plikt til å gripe inn og stenge løypene. Dette kan gjøres ved skilting/fjerning av stikker mv., og et særskilt vedtaksbrev er ikke nødvendig. Kommunens vedtak bør stadfestes av Fylkesmannen så snart det er mulig.

Stenging av snøskuterløyper av hensyn til dyrelivet, reindrifta eller andre
interesser er særskilt delegert til Fylkesmannen. Kommunen har ingen slik hjemmel. Denne vedtaksmyndigheten kan neppe delegeres ned til kommunen. Slike stenginger må derfor vedtas av Fylkesmannen.

Snøskuterløyper - videreføring av eksisterende løyper 

Miljødirektoratet gir i brev av 22.09.2017 (se link) praktiske råd og anbefalinger om hvordan kommunene på egen hånd kan gå frem for å videreføre eksisterende snøskuterløyper innenfor rammen av nytt regelverk. Brevet er ment å være til hjelp for å klargjøre kravet til utredning og saksbehandling. Utredningskravet knyttet til eksisterende løyper vil i de fleste tilfeller være på et nivå som tilsier at kommunene selv bør kunne foreta de nødvendige vurderingene.

 

Snøskuter på åpent vann

Småbåtloven § 40 regulerer bruk av "vannscooter og lignende motordrevne mindre fartøy som er konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter". Det fremgår av annet ledd i bestemmelsen at det er Sjøfartsdirektoratet som i tvilstilfeller avgjør om et fartøy av en viss type omfattes av bestemmelsen.
 
Formålet med bruken av snøskuter på vann, manøvreringsevnen og skadepotensialet er såpass sammenfallende med bruk av vannscooter, at bruk av snøskuter på åpent vann dermed anses å falle inn under «eller lignede motordrevet fartøy» i forskrift om bruk av vannscooter og lignende.
 
Denne definisjonen og regelverket om vannscooter forøvrig er det redegjort for nærmere i brev til kommunene i Finnmark av 15.10.2015, brev til Tana og Karasjok kommuner av 15.09.2015, Klima- og miljødepartementet sitt brev til Tana kommune av 24.09.2015 og Sjøfartsdirektoratet sitt brev av 30.10.2000

Snøskutersafari

 
Motorferdselloven er streng i forhold til snøskuterkjøring i reiselivssammenheng. Det er gitt en egen forskrift som forbyr helikopterskiing og lignende. Det videre er ikke adgang for kommunene til å gi dispensasjon for snøskutersafari og lignende turistopplegg. Alle former for snøskutersafari inklusive frakt av utstyr til villmarksleirer, reindriftsleirer, medfølgende snøskuter som sikkerhetsforanstaltning og snøskuterpreparering av løyper for hundespann regnes som unødvendig kjøring, og oppfyller derfor ikke kravene for dispensasjon etter nasjonal forskrifts paragraf 6.

MD presiserer i sitt brev av 9. november 2009 at ny § 5A omfatter kun transport av "materiell og utstyr" i forbindelse med utmarksnæring, bestemmelsen hjemler ikke transport av turister til forskjellige turistanlegg på fjellet.
 
Snøskutersafari er kun tillatt i åpne rekreasjonsløyper for snøskuterkjøring (kun Finnmark og Nord-Troms).
 
Det er tillatt å transportere turister inn til fast etablerte turistanlegg (høyfjellshotell o.l., dvs. faste bygg og ikke teltleirer) som ikke ligger til brøytet bilveg, dersom dette er nødvendig for å sikre drift av anlegget (nasjonal forskrifts § 3 første ledd punkt c).

 

               T               

Telt

Presisert i FMFI-brev 11.03.1998.
 
Telt kan plasseres hvor som helst, og særlig attraktive steder vil være skogsområder som også er viktige for viltet. Dispensasjoner vil derfor samlet gi en uthuling av regelverket.
 
Med bakgrunn i 300-metersregelen, må teltleire som krever motorferdsel legges inntil 300 m fra godkjent snøskuterløype.
 

Tilsyns- og oppsynstjeneste i forpaktede vassdrag

Generelt fiskeoppsyn, etter gjeldende regelverk, kan i utgangspunktet ikke foregå med
motoriserte kjøretøy. Dette går frem av brev til Komagvær Jeger- og
Fiskerforening 8. juli 2010. Oppsyn med begrenset politimyndighet kan rykke ut
med motorkjøretøy når det er oppdaget ulovlige forhold eller at oppsynet har
fått melding om ulovlige forhold. Kjøring utover dette, som for eksempel i
forbindelse med undersøkelser, prosjekter og befaringer, må det søkes om til
kommunen etter nasjonal forskrift § 6.

 

Transport til gamme

 
En gamme er i ordets rette forstand et tre- og torvbygg som er åpen for alle. Statskog Finnmark har et system med gammeerklæringer, der en person regnes som representant for brukerne. Han/hun eier ikke byggverket. En "gamme" med festekontrakt eies derimot av en eller flere privatpersoner og må regnes som en hytte.
 
Dispensasjon for transport til gamme for gammeansvarlige eller en bruker må behandles etter forskriftens § 6 (særlig behov). Det innebærer en streng konkret vurdering i den enkelte sak av behov kontra negative effekter av kjøringen. Dispensasjoner over flere år og/eller til mer enn et fåtall turer, kan i slike saker ikke sies å være i tråd med retningslinjene for § 6. Dispensasjon kan gis for et begrenset antall turer til gammeansvarlige, for transport av ved/utstyr/materialer/søppel.

 

              U              

Utlegging av åte/annen transport med snøskuter under lisensjakt på jerv

Presisert i DN-brev 24.11.1998 og senere i brev av 10.2.2017 fra KLD.
 
Som forberedelse til jervejakt er det vanlig å legge ut åte (dyrekadavre). Utkjøring av åte, proviant og jaktutstyr ønskes derfor ofte gjort med snøskuter av jegerne.
 
Bruk av motorferdsel til utsetting og tilsyn/kontroll av jervebås krever kommunens tillatelse etter motorferdselforskriften § 5 b. Videre fremgår det av brevet at kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel i forbindelse med skadefelling av rovvilt med hjemmel i motorferdselsforskriften § 6.

 

               V              

Vedhenting med traktor på vinterføre

På vinterføre gir nasjonal forskrift § 3 direkte hjemmel til henting av ved fra egen eiendom til fast bopel, samt i Finnmark for alle som har vedutvisning fra Statskog. Henting med traktor er ikke hjemlet.. (Bønder kan imidlertid bruke traktor med hjemmel i lovens § 4 punkt c.)

 

Vedteig

Kjøring av ved fra vedteig på vinterføre er direkte hjemlet i nasjonal forskrift § 3 g. Fylkesmannen anbefaler at skriftlig dokumentasjon tas med for at retten til kjøring kan dokumenteres ved kontroll. Kjøring for å tråkke spor før selve utkjøringen av ved er tillatt. Medhjelpere med egen skuter er også tillatt.
 

Vinterføre - hva er det?

Kjøring med direkte hjemmel i nasjonal forskrifts § 3 og kjøring på snøskuterløyper kan kun skje på vinterføre. Med vinterføre menes frossen og snødekt mark. Barfrost holder altså ikke. Hvor tykt snølaget må være er ikke definert nærmere, men utgangspunktet må være at kjøringen kan skje uten kontakt med marka.

BREV


Brev fra Klima og miljødepartementet (tidligere Miljøverndepartementet)

MD 24.11.1994 om snøskutersafari
MD 26.06.1995 om funksjonshemmede
MD 07.02.1997 om omfanget av snøskuterløyper i Finnmark
MD 12.06.1997 om reindriftas rett til å nekte motorferdsel
MD 14.10.1997 om kjøring inntil 300 meter rett ut fra snøskuterløype
MD 28.01.1998 om elgjaktkjøring
MD 31.03.1998 om snøskutersafari
MD 21.01.1998 om funksjonshemmede (Kvalheim-saken), vedlagt brev 27.05.1998
MD 27.05.1998 om funksjonshemmede (Bakkevold-saken) vedlagt brev 21.01.1998
MD 18.12.2002 om funksjonshemmede
MD 12.03.2004 om helikoptertransport ved ekstremsportarrangementer
MD 23.10.2006 om begrensninger i hvor 300-metersregelen gjelder
MD 09.11.2009 om snøskutersafari/ny § 5a
MD 20.10.2010 om naturvern og skuterløyper i Finnmark
MD 22.02.2011 om funksjonshemmede og særlig om følgeskuter
MD 19.04.2012 om snøskuterløyper i Finnmark
MD 31.01.2013 om redningstjenestenes bruk av snøskuter i utmark og i verneområder
KLD 17.02.2014 om sammenknytning av løyper i Nord-Troms og Finnmark
KLD 24.09.2015 om bruk av snøskuter på åpent vann
KLD 25.01.2016 om åpningstider for snøscooterløyper i Nord-Troms og Finnmark
KLD 23.01.2017 om utredningskrav for snøskuterløyper
KLD 10.02.2017
om bruk av snøskuter i forbindelse med skadefelling og utsetting av jervebås

Brev fra Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning)

DN 26.06.1990 om kjøring i jord- og skogbruksnæring
DN 29.06.1990 om kjøring i jord- og skogbruksnæring
DN 14.03.1995 om sauenæring og motorferdsel (vedlagt brev av 10.04.2002 og 09.09.2004)
DN 31.03.1995 om reiselivsarrangement som krever disp for snøskuterkjøring
DN 26.09.1996 spørsmål til MD om omfanget av snøskuterløyper i Finnmark
DN 31.10.1997 om funksjonshemmede
DN 17.11.1997 om elgjaktkjøring
DN 18.02.1998 om Forsvarets skytefelt og nekting av motorferdsel
DN 09.06.1998 om offentlige post- og teletjenester
DN 21.08.1998 om beltevogn i åpen snøskuterløype (til Nordkapp)
DN 24.09.1998 om transport til gamme
DN 18.12.1998 om skillet mellom veg og utmark
DN 20.01.1999 om EØS-avtalen og positiv forskjellsbehandling av lokale firma
DN 14.04.2000 om følgeskuter for funksjonshemmede
DN 10.04.2002 om sauenæring og motorferdsel (vedlagt brev av 14.03.1995 og 09.09.2004)
DN 08.08.2003 om ILO-konvensjonen og motorferdsel
DN 09.09.2004 om sauenæring og motorferdsel (vedlagt brev av 14.03.1995 og 10.04.2002)
DN 20.01.2006 om transport for fastboende i bygder med rutebåt
DN 06.07.2006 om sauenæring og motorferdsel
DN 10.01.2007 om sauenæring og motorferdsel
DN 05.06.2007 om funksjonshemmedes adgang til motorferdsel i utmark
DN 30.10.2008 (e-post) om disp til hundetrening med ATV
DN 06.01.2012 om feil i rundskriv T-6/09
Mdir 19.05.2015 om reindriftsnæringens adgang til å kreve kopi av dispensasjoner
Mdir 22.09.2017 om videreføring av eksisterende snøskuterløyper etter ny forskrift

Brev fra Fylkesmannen i Finnmark (FMFI)

FMFI 23.10.1992 om saksgang etter klage på kommunalt motorferdselvedtak
FMFI 28.11.1996 om mengden av snøskuterløyper i Finnmark, uttalelse til MD
FMFI 17.02.1997 om jakt og lokalisering av vilt fra snøskuter
FMFI 03.07.1998 om dispensasjon, vedtaksmyndighet og delegasjon særlig i ferietiden
FMFI 26.08.1997 om elgjaktkjøring
FMFI 11.03.1998 om transport ifm telting/teltleire og gamme
FMFI 28.05.1998 om skillet mellom veg og utmark
FMFI 22.07.2002 om snøskuter på åpent vann
FMFI 21.01.2004 om følgeskuter for funksjonshemmede
FMFI 22.03.2006 om pressekjøring testkjøring snøskutere
FMFI 18.06.2008 om hytter med flere eiere, sameieavtaler
FMFI 08.07.2010 om motorferdsel i forbindelse med fiskeoppsyn
FMFI 31.10.2012 om merking av snøskuterløyper
FMFI 16.09.2015 om bruk av snøskuter på åpent vann
FMFI 15.10.2015 om bruk av snøskuter på åpent vann

Andre brev/dokumenter

Alta kommunelege Jan Eggesvik 11.01.1997 om funksjonshemmede
Finnmarkseiendommen 02.04.2009 om permanentmerking av løyper
Høyesterett Rt-1992-8 om skillet mellom veg og utmark
Kommunal- og administrasjonsdepartementet 23.03.1993 om kopi av kommunale vedtak
Reindriftsforvaltningen i Alta 17.03.2009 om gaupejakt reindriftsutøvere motorferdsel
Sjøfartsdirektoratet 30.10.2000 om snøskuter på åpent vann

Kontaktpersoner