Fagkompetanse

Opplæring og veiledning

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 23.01.2019

Opplæring

For å tilrettelegge for forsvarlige tjenester, skal kommunen også sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 bokstav b. Kommunen har etter hol. § 8-1 en plikt til å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell. For at tiltak etter kapittel 9 skal kunne gjennomføres i tråd med kravene i § 9-5 er det nødvendig at det sørges for grunnopplæring i regelverket, jf. §§ 9-1, 9-4 og 9-9 annet ledd. 

Å sørge for tilstrekkelig kompetanse i tjenesten omfatter både at det er nok ansatte med formell utdanning og at de ansatte som ikke har fagkompetanse gis grunnopplæring og brukerrettet opplæring på stedet, samt kurses i relevante diagnoser, samt helseutfordringer. Dersom man skal arbeide med utviklingshemmede er det nødvendig at man er istand til å forstå når bruker viser motstand mot å gjennomføre en handling og hvilke tiltak som er bruk av tvang og makt uavhengig av fremvist motstand, herunder når det må iverksettes tiltak med tvang og makt. Tjenesteyterne må sikres grunnopplæring i kapittel 9 for å få et forhold til hvilken atferd som kan representere en fare for vesentlig skade, men ikke minst for å kunne arbeide forebyggende til bruk av tvang og makt. 

Veiledning

Kunnskap fra kurs må igjen operasjonaliseres overfor de brukerne man arbeider med i form av veiledning. Veiledningens viktigste funksjon er å sikre lik praksis, samt at det arbeides med forebyggende tiltak. Veiledning er et krav for godkjenning fra Fylkesmannen i de sakene det er fattet vedtak om systematisk bruk av tvang og makt. 

Det er imidlertid essensielt at samtlige som arbeider med denne brukergruppen mottar veiledning rundt grensetilfeller og hvilken konkret vesentlig skade de aktuelle brukerne kan utsette seg selv eller andre for. Det skal også være klart hvem som henviser til spesialisthelsetjenesten og hvem som beslutter at det skal fattes vedtak.  

Fylkesmannen får mange spørsmål om hva som kreves av veiledning i saker hvor det er fattet vedtak om planlagte tiltak etter hol. kapittel 9. Det må i alle saker utarbeides en plan for personaloppfølging med faste tider slik at man sikrer at tjenesteytere som arbeider nattevakt eller i mindre stillinger får ta del i den planlagte oppfølgingen. Som hovedregel vil hver tjenesteyter dra nytte av en obligatorisk veiledningsarena månedlig, men i mange saker er det nødvendig med hyppigere veiledning. Veiledningen vil ikke bare omfatte bruk av selve tiltakene, men etisk refleksjon, tilretteleggende arbeid, forebyggende tiltak og andre løsninger.  Teammøter eller andre møtefora kan danne en god refleksjonsarena for veiledning. I de fleste saker vil det være god praksis at det er et system for individuell veiledning i miljøet, enten i tillegg eller istedenfor gruppeveiledning.  

I saker med fysiske skadeavvergende tiltak med for eksempel holding av bruker, kreves det også et opplegg for fysisk trening for å sørge for en trygg bruk av skadeavvergende tiltak, uavhengig av om tiltaket er lavfrekvent. 

Hvor mye veiledning og trening i fysisk skadeavvergende tiltak som er nødvendig må vurderes i hver enkelt sak og spesialisthelsetjenesten vil kunne bidra til å finne en norm for hvilken veiledning som skal gis overfor en konkret bruker. Det skal foreligge en sjekkliste/signeringsprotokoll for gitt veiledning i tråd med rutinene, jf. kravet til internkontroll. Det er faglig ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene som skal sikre tilstrekkelig veiledning og trening. For at vedkommende skal kunne følge med på og etterspørre hvordan de enkelte tiltakene fungerer i det daglige, at tvangsbruk forebygges og at det kontinuerlig jobbes med andre løsninger for å holde bruken av tvang på et minimum må faglig ansvarlig i tillegg til å ha en relevant treårig utdanning, arbeide med bruker. 

Flere kommuner og tjenestesteder har utarbeidet sjekklister som gjør at de på en effektiv måte kan fange opp hvilke tjenesteytere som ikke sikres veiledning og trening. Fylkesmannen har valgt å legge ut to eksempler hvorav den ene oversikten er lagt opp slik at der er ett ark for hver ansatt, mens den andre er en sjekkliste for faglig ansvarlig som gir en oversikt over gitt veiledning til samtlige ansatte (i prosent). Listene vil kunne operasjonaliseres til hver enkelt sak og Fylkesmannen finner grunnlag for å påpeke at det vil kunne oppstå svikt selv om man har oversikt over veiledning og trening i en liste. Hvilken veiledning og trening som gis og hvordan man retter opp i sviktende veiledning er det som er sentralt for å sørge for at det gis forsvarlige tjenester, herunder en forsvarlig gjennomføring av tvang og makt.