Tvangsavgrensingslova blir for vanskeleg

Framlegget til ei ny tvangsavgrensingslov er for omfattande, komplisert og fragmentert. Det blir utfordrande for fagfolk å bruke lova, og dermed problematisk med omsyn til rettstryggleiken.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 25.11.2019

Dette skriv vi i høyringsuttalen til NOU 2019:14. Utvalet vil ha ei samla lov for tvang retta mot personar som er psykisk sjuke, har rusproblem, er utviklingshemma, eller som elles treng helse- og omsorgstenester utan samtykke. Les heile vår høyringsuttale her. 

Fylkesmannen er i utgangspunktet positiv til ei ny samla tvangsavgrensingslov for helse- og omsorgstenesta, men ho må bli enklare å forstå.

Retten til nødvendige helse- om omsorgstenester er for lite vektlagt

Målsettinga til utvalet er markert nedgang i bruk av tvang. Fylkesmannen er einig i at nedgang i tvang bør vere målsettinga, men vi er kritisk til korleis utvalet balanserer ulike verdiar og meiner retten til nødvendige helse- og omsorgstenester er for lite vektlagt av utvalet, særleg når det gjeld dei alvorleg psyke sjuke.

Utfordringar med tvangsavgrensingsnemnder

Utvalet vil opprette tvangsavgrensingsnemnder og vil at fylkesmennene skal vere sekretariat for desse. Fylkesmannen har innvendingar mot både samansetninga i nemndene, dei oppgåvene utvalet ønskjer å leggje til nemndene og at Fylkesmannen skal vere sekretariat. Det siste er i strid med den sentrale rolla til Fylkesmannen som klage- og tilsynsorgan. 

Framlegget om å opprette tvangs­avgrensingsnemnder kan vere ei styrking av rettstrygg­leiken innan rus- og psykiatriområdet, men vi kan ikkje sjå at det kjem ei styrking innanfor noverande helse- og omsorgstenesetelov kapittel 9, og noverande pasient- og brukarrettslov kapittel 4A.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.