Forskning, rapporter og utredninger om reindrift

Forskning på rein og reindrift utføres i ulike miljøer ved forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norge og internasjonalt. Det finnes også en rekke institusjoner og miljøer som utarbeider rapporter og utredninger om reindrift.

Publisert 02.08.2016, Sist endret 09.05.2023

Det finnes mange studier om reindrift og hvordan reindriftsnæringa påvirkes av ulike forhold i naturen og samfunnet. Denne siden inneholder et utvalg av nyere forskning om reindrift og andre relevante tema som er særlig aktuelle i Nordland beiteområde. Den inneholder også ulike rapporter og utredninger fra nasjonale myndigheter eller andre aktører som arbeider med reindrift.

Artiklene og rapportene er sortert alfabetisk etter tema. Er du interessert i forskning på andre tema eller av eldre dato, kan du kontakte aktuelle forsknings- og utdanningsinstitusjoner eller Landbruksdirektoratet.

Liste over publikasjoner

Noen artikler ligger åpent tilgjengelig på nettet, mens andre har lenke til tidsskriftet hvor artikkelen er publisert og kan lastes ned mot betaling.

Listen under gjengir et utvalg av artikler, rapporter, utredninger og eksterne vurderinger av utredninger på ulike tema. Vi registrerer at resultater kan tolkes og presenteres ulikt i de ulike forsknings- og utredningsmiljøene, og at det kan være noe varierende grad av tillit fra næringsutøvere.

Stortingsmeldinger

Landbruks- og matdepartementet (2017). Meld. St. 32 (2016-2017) Reindrift - Lang tradisjon - unike muligheter. Melding til Stortinget. 1:73. Lenke

Arealbruk - forstyrrelser, beitetap, unnvikelseseffekter, barriereeffekter, adaptiv tilpasning, mm.

Berg M. (2018). Nasjonal ramme for vindkraft. Temarapport om reindrift og annen samisk utmarksbruk. NVE Rapport. 58:1-59. Lenke

Bjørn TA, Eilertsen SM, Hansen I, Jørgensen G, Winje E, Wagner G. og Aarseth JJ. (2020). Individmerking i reindriften - Muligheter og utfordringer. NIBIO rapport 6(157): 1-47. Lenke  

Bjugan M. (2021). Undersøkelse om arbeidsforbruket i reindriftsnæringen i Norge. NIBIO rapport 7 (189): 1-17. Lenke

Colman JE, Efterstøl S, Tsegaye D, Flydal K & Rannestad OT. (2020). Rággočearru vindparks effekter på reinens arealbruk og den lokale reindriften. Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo. Sluttrapport. 1-51. Lenke   

Eftestøl S og Colman J. (2018). Utbygging av småkraft og oppgradering av større anlegg i et reinbeiteområde - Utfordringer og muligheter. Vannrein-prosjektet. Universitetet i Oslo / NVE Rapport. 79:1-64. Lenke

Eilertsen SM. (2021). Bruk av halsklaver på reinkalver i Duokta reinbeitedistrikt som tiltak for å redusere tapet etter kalvmerking 2020. NIBIO rapport 7(163): 1-15. Lenke

Eilertsen SM. (2022). Ny flyplass ved Mo i Rana – oppdatert vurdering av konsekvenser for reindriftsnæringen.  NIBIO rapport 8(126): 1-38. Lenke 

Eilertsen, SM. (2020). Reindrift og samlet belastning, Ildgruben reinbeitedistrikt. NIBIO sluttrapport. 1-28. Lenke  

Eilertsen Sm og Winje E. (2017). Tilleggsfôring av reinen under vanskelige driftsmessige situasjoner, eller som en del av driftsopplegget under samling og flytting av reinflokken. NIBIO POP. 3(43):1-8. Lenke

Englien E, Aslaksen J, Undelstvedt J K (2020). Utbygging får konsekvenser for reinbeiteområder. SSB Analyse 2020/16. Lenke

Hansen I, Eilertsen SM., Kapfer J, Wagner G, Bjørn TA, Smuk SR, Ystad E & Tenge I. (2021). Karlegging av forskning på reindriftsområdet NIBIO rapport 7(187): 1-108. Lenke

Hansen I, Eilertsen SM, Sørensen OJ, Mørk T, Bråthen KA, Johansen B, Moa PF, Risvoll C, Sandström C og Winje E. (2019). Tap av tamrein – et kunnskapsgrunnlag. NIBIO rapport 5(174): 1-45. Lenke   

Jørgensen GHM, Aalmo GO, Lavesson L og Kolstrup C. (2019). Helse, miljø og sikkerhet i reindriften – en case studie. NIBIO sluttrapport 5(46): 1-56. Lenke  

Jørgensen G, Kolstrup CL og Lavesson L. (2018). Råd om arbeidsteknikk under arbeid i reingjerdet. NIBIO POP 4 (22): 1-6. Lenke

Lie I, Vistnes I og Nellemann C. (2006). Bit for bit utbygging av hytter reduserer reindriftens beitearealer. UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning. 2:1-7. Lenke

NaturRestaurering. (2015). Kunnskapsstatus for effekter av vindkraftverk og kraftledninger på vill- og tamrein. NaturRestaurering AS. 1-29. Lenke

Risvoll C, Eilertsen SM, Lundberg AK, Pavall M, Lifjell T, Kaarhus R, Galafassi D, Magnussen T og Veland S. (2019). Fleksibilitet i reindriften – barrierer og muligheter for bærekraftig utvikling i reindriften i Nordland. Nordlandsforskning. Sluttrapport. 1-8. Lenke

Risvoll C, Haukås M, Veland S, Pavall M, Lifjell T og Eilertsen SM. (2022). Tradisjonell og erfaringsbasert kunnskap i reindriftens arealbrukskart.  Nordlandsforskning m.fl. Rapport 10. 1-66. Lenke                 

Risvoll C og Hovelsrud GK. (2016). Pasture access and adaptive capacity in reindeer herding districts in Nordland, Northern Norway. The Polar Journal. 6(1):87-111. Lenke

Skarin A,  Nellemann C, Rönnegård L, Sandström P og Lundqvist H. (2015). Wind farmconstruction impacts reindeer migration and movement corridors. Landscape Ecology30:1527-1540. Lenke

Skarin A. (2012). Sammanställning av forskning gällande störningar på ren – med perspektiv på etableringar av vindkraft i renskötselområdet. Sveriges lantbruksuniversitet282:1-18. Lenke

Strand O, Colman JE, Eftestøl S, Sandström P, Skarin A og Thomassen J. (2017). Vindkraft og reinsdyr – en kunnskapssyntese. NINA Rapport1305: 1-62. Lenke

Vistnes I og Nellemann C. (2001). Avoidance of cabins, roads, and power lines by reindeer during calving. Journal of Wildlife Management65:915-925. Lenke

Winje E, Bjørn TA og Eilertsen SM. (2021). Elektronisk merking av rein - erfaringer med bruk av RFID. NIBIO pop 7(16): 1-4. Lenke                  

Beiter og fôring

Bernes C, Bråthen KA, Forbes, BC, Speed JDM og Moen J. (2015). What are the impacts of reindeer/caribou (Rangifer tarandus L.) on arctic and alpine vegetation? A systematic review. Environmental evidence4:1-26. Lenke

Bråthen KA, Ims RA, Yoccoz NG, Fauchald P, Tveraa T og Hausner VH. (2007). Induced shift in ecosystem productivity? Extensive scale effects of abundant large herbivores. Ecosystems10:773-789. Lenke

Eilertsen SM. (2016). Tilleggsfôring av rein i to siidaandelene i Saltfjellet reinbeitedistrikt gjennom vinteren 2015-16. NIBIO Rapport. 1-18. Lenke

Eilertsen SM. (2021). Utprøving av smakelig kraftfôr som bruk som startfôr ved krisefôring. NIBIO Sluttrapport. 1-18. Lenke                                          

Eilertsen SM og Winje E. (2017). Tilleggsfôring av reinsdyr - Tilleggsfôring av reinen under vanskelige driftsmessige situasjoner, eller som del av driftsopplegget under samling og flytting av reinflokken. NIBIO POP. 3(43):1-8. Lenke

Eilertsen SM, Winje E, Davidson RK, Mørk T og Nymo IH. (2022). Fôring av reinsdyr - og fôringsrelaterte sykdommer. NIBIO POP. 8(4): 1-12. Lenke

Ravolainen VT, Bråthen KA, Ims RA, Yoccoz NG, Henden J-A og Killengreen ST. (2011). Rapid, landscape scale responses in riparian tundra vegetation to exclusion of small and large mammalian herbivores. Basic and Applied Ecology. 12:643-653. Lenke 

Thorvaldsen P, Bär A og Eilertsen SM. (2017). Rein som beitedyr i kystlynghei. NIBIO rapport 3(40): 1-23. Lenke

Thorvaldsen P, Hansen I, Sturite I. (2020) Skadeomfang fra beiting av rein på innmark. NIBIO rapport 6(43): 1-29. Lenke 

Winje, E. (2018). Ny veileder om tilleggsfôring av rein. NIBIO Veileder. Lenke

Drift og produksjon

Bjørn TA, Smuk SR og Winje E. (2022). Rekruttering og generasjonsoverganger i reindriften - Vurdering av økonomiske tilskudd. NIBIO Rapport. 8(3):1-31. Lenke

Bårdsen, BJ, Berglann H, Stien A og Tveraa T. (2014). Effekten av høsting på produksjon og lønnsomhet i reindriften. NINA Rapport. 999:1-44. Lenke

Påkjørsler

Hansen I, Eilertsen SM, Karlsson J og Jørgensen GHM. (2020). Utprøving av nytt reinvarslingssystem på E6 over Saltfjellet. NIBIO rapport 6(77): 1-24. Lenke

Rolandsen CM, Langeland K, Tømmervik H, Hesjedal A, Kjørstad K, Van Moorter B, Danielsen IE, Tveraa T og Solberg EJ. (2017). Tamreinpåkjørsler på Nordlandsbanen – Utfordringer og tiltak i Nord-Trøndelag og Nordland. NINA Rapport. 1326:1-120. Lenke

Rolandsen CM, Solberg EJ, Van Moorter B og Strand O. (2015). Dyrepåkjørsler på jernbanen i Norge 1991-2014. NINA Rapport. 1145:1-111. Lenke

Wagner G, Hansen I, Eilertsen SM, Meisingset E, Jørgensen G, Winje E og Bjørn TA. (2019). Evaluering av teknologiske løsninger mot tamreinpåkjørsler langs Nordlandsbanen. NIBIO rapport 5(99): 1-97. Lenke

Rein på innmark

Eggen T og Sletten H. (2001). Beiting med rein på innmark om våren. Resultat av 3-årig gransking i Snåsa i Nord-Trøndelag. Reindriftens utviklingsfond, Reindriftsforvaltningen. 1-23. Lenke

Rettigheter og juridiske spørsmål

Gundersen F og Rysstad S. (2013). Reindriftsforvaltning, rettigheter og arealkonflikter. En studie av areal og rettighetskonflikter mellom reindriften og andre utmarksbrukere i Sør-Trøndelag i Norge og i Västerbotten og Jämtland/Härjedalen i Sverige i perioden 1980-2005. Universitetet for miljø og biovitenskap Rapport. 1-267. Lenke

Ravna Ø. (2008). Kan reindriftssamenes bruks- og beiterett gjøres mer tjenelig ved bruk av jordskiftelovens virkemidler? Tidsskrift for eiendomsrett. 4:296-310. Lenke

Ravna Ø. (2012). Samerett og samiske rettigheter i Norge. Gyldendal juridisk. 148-173. Lenke

Rovvilt - påvirkning og tiltak

Krange O, Odden J, Skogen K, Linnell JDC, Stokland HB Vang S og Mattisson J. (2016). Evaluering av regional rovviltforvaltning. NINA Rapport. 1268:1-190. Lenke

Mattisson J, Odden J, Strømseth TH, Rauset GR, Flagstad Ø og Linell JDC. (2015). Gaupe og jerv i reinbeiteland. Sluttrapport for Scandlynx Troms og Finnmark 2007-2014. NINA Rapport. 1200:1-45. Lenke

Mattisson J og Odden J. (2016). Predasjon av tamrein fra gaupe og jerv. Et dataunderlag for beregning av tap av tamrein til gaupe og jerv. NINA Kortrapport. 28:1-18. Lenke  

Risvoll C og Kaarhus R. (2021). Er «tydelige soner» løsningen? Dilemmaer og kunnskapsgrunnlag i forvaltningen av rovdyr og beitedyr i Nordland.  Nordlandsforskning Rapport 6. 1-22 Lenke            

Strand GH (red). (2016). Rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon basert på norske ressurser. NIBIO Rapport. 2(63):1-126. Lenke

Støen OG, Moen GK, Tveraa T og Skarin A. (2016). En vurdering av brunbjørnens potensielle predasjon på tamrein i Norge. Det skandinaviske bjørneprosjektet Rapport. 1:1-14. Lenke

Støen OG og Moen GK. (2016). Brunbjørn i Nordland - økologiske vurderinger for revidering av forvaltningsplanen. Det skandinaviske bjørneprosjektet Rapport. 4:1-17. Lenke

Åhrén M. (2017). Rättsutredning. Rovvilt og folkeretten. Utredning på oppdrag fra Sametinget. Norges arktiske universitet. 1-31. Lenke

Selvstyre, medbestemmelse og erfaringsbasert kunnskap

Eira IMG og Sara MN. (2017). Reindriftsnæringens erfaringsbaserte kunnskap om reindrift og rovvilt. Utredning på oppdrag fra Sametinget. 1-21. Lenke

Landbruksdirektoratet. (2016). Utfordringer for selvstyre i reindriftsnæringen - Tiltak for å nå mål om bærekraftig reindrift. Rapport Landbruksdirektoratet. 7:1-163. Lenke

Risvoll C. et al. (2014). Does pastoralists' participation in the management of national parks in Northern Norway contribute to adaptive governance? Ecology and Society. 19(2):1-11. Lenke

Sykdom og dyrehelse

Josefsen TD. (2014). Parasitter hos rein i Fennoskandia - en oversikt. Norsk Veterinærtidsskrift. 2:185-201. Lenke

Jørgensen GHM, Eilertsen SM, Mejdell C, Stubsjøen SM og Hansen I. (2019). Stress og velferd hos rein under håndtering. NIBIO rapport 5(75): 1-31. Lenke  

Mørk T, Blomstrand B, Olsen L, Davidson R, Nymo I, Romano JS, Tryland M, Harang LI og Tryland SM. (2020). Kartlegging av helse og sykdom hos rein ved økt samling og fôring. Veterinærinstituttet. Sluttrapport. 1-7. Lenke   

Ricci A. et al. (2016). Chronic wasting disease (CWD) in cervids. EFSA Journal. 15(1):1-62. Lenke

VKM (2016). CWD in Norway. VKM Rapport. 26:1-75. Lenke

VKM (2021). Handlingsrommet etter påvisning av skrantesjuke på Hardangervidda – grunnlag for fremtidige forvaltningsstrategier. VKM Rapport 2021:01 Lenke

Åsbakk K, Nymo IH, Romano JS, Lian H, Thorvaldsen R, Solvang HA, Breines EM og Hareide E. (2019). Reinens immunrespons mot hudbrems. UIT Norges arktiske universitet. Sluttrapport. 1-12. Lenke  

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.