Skogsbilvegstandarden i Hedmark

Fylkesmannen har gjennomført en tilstandsregistrering av skogsbilvegnettet i Hedmark med beskrivelse av teknisk tilstand på vegnettet, samt anslag over kostnader til vedlikehold og ombygginger.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 14.10.2016

Hedmark har et stort skogareal, mye skogsbilveger og et generelt svært høyt aktivitetsnivå. I de senere år har Hedmark stått for om lag 1/3 av samlet avvirkning på landsbasis. Et godt fungerende skogsbilvegnett er en forutsetning for å sikre et effektivt og fortsatt høyt tømmeruttak, stabile helårs leveranser til treindustrien, en konkurransedyktig treindustri, og derved grunnlaget for mange arbeidsplasser og mye verdiskaping i Hedmark. Fylket vårt har ca ¼ av alle skogsbilveger i Norge. Hedmark har en vegtetthet i skog på linje med Sverige.

Det ble investert mye i skogsbilveger i Hedmark fra krigen og fram til cirka 1990. Siden da har det ligget på et lavt nivå, før aktivitetsnivået igjen har økt i de senere år i takt med økte bevilgninger og politiske signaler. Mange års stillstand har imidlertid gitt et stort etterslep. For å øke kunnskapsgrunnlaget om status og behov, har Fylkesmannen gjennomført en tilstandskartlegging av skogsbilvegnettet i Hedmark. Det er også gjort et tilhørende anslag på kostnadene ved å bringe vegnettet opp til fastsatt nasjonal standard. Rapporten er tenkt brukt som grunnlag for en samlet oppfølging i et samarbeid mellom regionale myndigheter og næringa, og til å synliggjøre investerings- og vedlikeholdsbehovet i denne avgjørende viktige delen av det samlede norske skogsbilvegnettet. Det er beregnet at skogsvegnettet Hedmark er 11.600 km.

Kartleggingen viser at det investeres for lite i løpende vedlikehold, det utføres for lite av det tyngre vedlikeholdet og det bygges om for få veger. For hele skogsbilvegnettet er en tredjedel av god standard, en tredjedel har ulike behov for vedlikehold og en tredjedel bør eller må bygges om. På sikt vil dette påvirke leveransedyktigheten ved at områder vil bli vanskeligere tilgjengelig eller utilgjengelig hele eller deler av året. Det vil også påvirke økonomien til den enkelte skogeier og det vil ha betydning for den lokale tømmerforbrukende industrien. Skogsbilvegene fyller viktige funksjoner også for allmenheten og samfunnet forøvrig. Skogsbilvegene gjør store utmarksarealer tilgjengelig for «folk flest», og de er viktige i beredskapssammenheng.

Kostnadene ved å modernisere skogbilvegnettet i Hedmark slik at det blir i henhold til dagens vegnormaler er beregnet til 1,4 milliarder kroner. Vi har i våre beregninger lagt til grunn at disse forbedringene må skje over en tjueårsperiode. Årlige investeringer og vedlikehold er etter dette beregnet til 137 millioner kroner. Skulle bare hovedvegnettet bringes opp til dagens standardkrav ville det kreve en investering på 84 millioner kroner årlig. Til sammenligning investeres det i dag 33 millioner årlig.

Skogfondsordningen er svært viktig for å stimulere til investeringer i skogbruket. I Hedmark settes det årlig av rundt 11 prosent av tømmerverdien til investeringer. Av dette brukes rundt en tredjedel til veg. Det er vesentlig mindre enn det som er nødvending for å vedlikeholde og bygge om skogsbilvegnettet. En videreføring av dagens investeringsnivå er i realiteten en nedbygging av skogsbilvegnettet i Hedmark.

Gitt at dagens tilskuddsramme til Hedmark forblir på 10 millioner kroner må det settes av 20 % av tømmerverdien til skogfond. Skal vi lykkes med dette kreves det et samarbeid mellom det offentlige og skognæringa. Det er krevende å få forståelse for at investeringer i den størrelsesorden vi her har kommet fram til er nødvendige og at avsetningen av skogfond derfor må økes vesentlig.

Lenke til rapporten finnes i menyen til høyre.

Kontaktpersoner