Skogbrann og tørke 2018 - Evalueringsrapport

Skogbrann

Sommeren 2018 var det tørreste og varmeste på mange år. Flere steder i Oppland gikk det over 100 dager uten at det kom noe nedbør. Dette førte til stor skogbrannfare, tørkeutfordringer for landbruket og vannmangel enkelte steder. Det er nå laget en evalueringsrapport på håndteringen av denne situasjonen

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 24.04.2019

Rapporten konkluderer med at kommunene/brannvesenene håndterte krisen med stor faglig dyktighet og med god støtte fra Sivilforsvaret, skognæringen, BaneNor, Statens vegvesen. Skogbrannene ble varslet tidlig og rask innsats fra brannvesenene gjorde at ingen branntilløp fikk utvikle seg til store
branner. Kommunikasjon var en vesentlig suksessfaktor. Media skrev mange saker og
det ble en høy bevissthet i befolkningen om skogbrannfaren.

Hva lærte vi av denne situasjonen?

  • Bruk av media for å øke bevissthet i befolkningen om skogbrannfaren var avgjørende. Noen kommuner sendte også ut SMS varsling til sine innbyggere. Dette medførte at folk tok hensyn til faren samt at branntilløp ble varslet umiddelbart.
  • Skogbrannene ble oppdaget tidlig og fikk ikkw utvikle seg til store branner. Publikum varslet straks. Flere av branntilløpene var varslet mange ganger. Branntilløp ble også varslet av trafikkflygere via flytrafikk-kontrollen (ATC).
  • Skogbrannovervåkning fra fly var et effektivt tiltak. Ikke bare varslet de om skogbranner, men ble også benyttet til å lede brannmannskaper inn til branntilløpene via radio.
  • God og tidlig bruk av slokkehelikoptre. Justisdepartementet og DSB var offensive når det gjaldt slokkehelikoptre. Det var på det meste 22 helikoptre i bruk og i beredskap. Tidlig slokking var avgjørende for at skogbrannstilløpene ikke fikk vokse seg store. Det er viktig at denne beredskapen opprettholdes.
  • Gode forebyggende tiltak fra alle aktører. Alle involverte parter gjorde gode forberedelser og tok varslene på alvor. Her kan blant annet nevnes skogbruksnæringen som hadde flere effektive tiltak, butikker som fjernet engangsgriller fra hyllene og bondelagene som tok initiativ til å ha vannvogner stående i beredskap. Bane NOR og Statens vegvesen bidro også med egne tiltak blant annet redusert hastighet på bane i utsatte områder og stopp av kantklipp.
  • Bistand fra Sivilforsvaret var avgjørende. Sivilforsvaret står overfor store endringer, blant annet på grunn av videreutviklingen av Totalforsvaret. Det er derfor viktig at Sivilforsvarets forsterkningsrolle ikke nedprioriteres eller tillates å forvitre.
  • Dialog med turistnæringen for å få ut informasjon til turister på flere språk. Det må utvikles nye plakater, samarbeid med turistnæringen og Staten vegvesen for blant annet å få varsel langs hovedfartsårene (se også punkt under).
  • Offensiv bruk av møtearenaer for samordning og felles situasjonsforståelse. Fylkesberedskapsrådet ble hyppig brukt under hendelsen. Det var tilpasset slik at blant annet skogbruksnæringen tiltrådte. Det var også hyppige møter med brannsjefene og kommunene. Det er mulig å gjennomføre hyppige og effektive møter ved bruk av Skype. Dette tillater også å ha mange tilhørere som ikke nødvendigvis får ordet, men kun er lyttende. Denne bruken av møter gjør at alle har felles situasjonsforståelse. Vakthavende i DSB var også invitert med på møtene, noe som gjør at situasjonsforståelsen også brer seg til nasjonalt nivå.