To innholdsrike beredskapsdager

Fylkesmann Knut Storberget åpnet Kontaktmøtet for beredskapskontaktene andre dag av konferansen
Fylkesmann Knut Storberget åpnet Kontaktmøtet for beredskapskontaktene andre dag av konferansen

Samfunnssikkerhet og beredskap er et av fylkesmannens satsingsområder og denne gangen var det lagt opp til en to-dagers samling der helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen var tema første dag. Dag to var kontaktmøte beredskap.

Dag 1: ROS-workshop

Her var det 44 deltagere, 32 kommuner samt Sivilforsvaret og Hedmark og Oppland fylkeskommuner.

Sannsynlighet for radioaktiv stråling?

Radioaktiv strålingsfare og atomulykker får oss til å tenke i retning store ulykker som Tsjernobyl i Ukraina og Fukushima-ulykken i Japan. Hvor sannsynlig er det at en kommune uten atomkraftverk vil måtte håndtere en hendelse med radioaktiv hendelse? Kommunene i Innlandet fikk lære mye om både sannsynlighet for ulykker med radioaktive stoffer og praktisk jobbing med risiko-og sårbarhetsanalyser i workshop’en som Fylkesmannen i Innlandet gjennomførte torsdag 12. sept.

Kommunene skal lage risiko- og sårbarhetsanalyser ifølge loven om kommunal beredskapsplikt. Jan-Erik Gullheim, Beredskapslosen og Marte Bergesen Tennfjord, Fylkesmannen, ga workshop-deltakerne den teoretiske bakgrunnen og gode tips for å lage risiko- og sårbarhetsanalysene Workshop’en. Ivar Hagerup, beredskapskoordinator i Øystre Slidre kommune fortalte om hvordan kommunen hadde jobbet med sin risiko- og sårbarhetsanalyse. 

Monica Dobertin fra direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA )tilførte deltakerne faglig grunnlag og introduserte scenariet de skulle ta utgangspunkt i når de jobbet med analysene.

Ulykker med radioaktive stoffer kan skje under transport av ulike stoffer, stoffer som av en eller annen grunn har kommet på avveie, eller også brukt som våpen for folk som har dårlige hensikter.

Det kom fram mange gode diskusjoner og ett læringspunkt fra arbeidet er at vurdering av det psykososiale i en hendelse som dette er mye mer krevende enn for andre type hendelser.  Frykten som blir utløst i befolkningen er stor og behovet for å bli testet for påvirking av stråling er enorm. Alle vil testes selv om faren for stråling er liten.

Å analysere en slik hendelse som skjer sjelden kan virke bortkastet.  Den kan allikevel føre til økt kunnskap som har overføringsverdi på systemnivå.

Dag 2: Kontaktmøte

Her var det 66 deltakere fra 36 kommuner, Sivilforsvaret, HV-05 og politiet.

Fylkesmann Knut Storberget

Fylkesmann Knut Storberget ønsket velkommen og understreket hvor viktig beredskap er for kommunene og Fylkesmannen. Utfordringene er mange. Vi blir stadig mer avhengig av elektronisk kommunikasjon og internett. Det betyr at kritisk infrastruktur slik som mobiltelefonnettet, fibernettet og strømnettet blir viktigere og viktigere. Faktisk så er det slik at det er en beredskapshendelse som må håndteres om det faller bort. Fylkesmannen er veldig opptatt av dette, og kommer til å påvirke at infrastrukturen blir så robust som mulig. Klimaet blir også mer utfordrende. Klimaendringene gjør at været blir «varmere, våtere og villere». Dette så vi i Brumunddal i august da det kom ca 110 mm nedbør på få timer. En hendelse Ringsaker kommune håndterte godt.

Fylkesmannen takket videre for oppmøtet, og presiserte at vi skal ha en «åpen dør» og «lav terskel», slik at kommunene og andre beredskapsaktører oppfordres til å ta kontakt med oss heller litt for tidlig enn litt for sent. Hos Fylkesmannen vil vi også ha en lav terskel for å ta kontakt med kommunene i hendelser.

Fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund

Fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund gikk deretter kort gjennom embetets plan for veiledning, øvelser, tilsyn og plan. Vi skal ha 12 tilsyn og 8 øvelser i 2019, herunder en fullskalaøvelse og en øvelse som er felles for alle kommunene med IKT-scenario. Vi oppfordrer kommunene til å bruke plansystemet aktivt, og beredskap må gå igjen som en rød tråd gjennom kommunens planstrategi, samfunnsdel, helhetlig ROS og arealplaner. Slik blir beredskap godt forankret både hos politikere og administrasjon. Fylkesmannen vil veilede løpende og ved behov. Det vil bli to slike kontaktmøter i året, og det blir workshoper. Hvordan og når dette skal skje, må kommunene gjerne mene noe om.

Seniorrådgiver Gro Taraldsen

Gro Taraldsen viste eksempler fra øvelser som har vært, trakk frem øvelsen i Os og læringspunkter fra samvirkeøvelsen i Raufoss.

Benytt anledningen når Fylkesmannen øver dere til å øve hele organisasjonen. Dere vil trenge mange av de ansatte i kommune dersom det skjer en hendelse og da er det viktig at dere har øvd sammen. Øv lokalt evakuert- og pårørendesenter i liten skala sammen med politiet som har ansvaret. Øvelsen slutter ikke når dere er ferdige på øvelsesdagen. Dere må ta med dere læringspunkter og endre rutiner og planverk om nødvendig. Lær av andre som øver. Sannsynligheten for at man kan ta med seg gode tips fra andre som øver er stor var budskapet fra Taraldsen.

Krisekommunikasjon

Kriseinformasjon er et middel til å hjelpe til å løse krisen på en god måte og å sikre et bra omdømme etterpå. En krise kan håndteres så godt som bare det, men hvis det glipper på kommunikasjon så er oppfatningen til de som står utenfor at her er det ikke kontroll. I motsatt fall så kan kommunikasjon være med på å berolige og trygge befolkningen og media, sa Lisbeth Berntsen Huse

Vannberedskap

-Alle i Norge skal ha et godt og trygt drikkevann- var budskapet til Olav Vatn fra Mattilsynet. Han orienterte også om hendelsen på Askøy der rundt 2000 mennesker ble smittet av forurenset drikkevann.

Forurensning kom kort tid etter tørke med påfølgende regnskyll. Mest sannsynlig avføring fra dyr, som har trengt inn gjennom fjellet og ned i høydebassenget.

Sårbare abonnenter, barnehage, helseinstitusjoner har vannverkene plikt til å levere vann til.

Vatn understreket at det er viktig å ha en beredskap på vann. Alle vannverk har plikt til å levere vann til sårbare abonnementer som barnehage og helseinstitusjoner. Kommunene har plikt til å levere vann til de som ikke er koblet til kommunalt vannverk.

Kommunene må ha i sine beredskapsplaner avtale med et laboriatorium som kan teste vannprøver døgnet rundt.

Heleseberedskap

Bente Westrum og Marte Bergesen Tennfjord snakket om felles tilsyn med kommunal beredskap og helseberedskap – 7 av 12 av årets tilsyn er helseberedskapstilsyn.

Hva krever lov og forskrift av kommunene? – Det kreves bla. ROS-analyse/r for helse- og omsorgstjenesten, miljørettet helsevern og smittevern. Man skal også ha en helseberedskapsplan og en smittevernplan som bygger på disse ROS-analysene.

Etter erfaring fra pilottilsynene har Fylkesmannen gjort endringer i tema for tilsyn.

Veien videre – Alle kommuner må gå hjem å få oversikt over sine analyser og planer, og beredskapskoordinator, kommunalsjef helse og omsorg, samt kommuneoverlegen må avklare ansvarsforhold og samordne og revidere planverk. Man bør også benytte anledningen nå når det utarbeides en ny kommunal planstrategi, å få inn helseberedskap.

Det finnes flere veiledere som kommunene kan ta i bruk til hjelp og veiledning, når man skal lage ROS-analyser og beredskapsplaner innen helseberedskap.

Brann på sykehjem i Sel kommune

På kontaktmøte er en viktig del erfaringsutveksling. Denne gangen var det tidligere rådmann i Sel og Kommunekoordinator og brannsjef, Tom-Are Nilstad som orienterte om kommunens arbeid i forbindelse med brannen på Sel sykehjem 14. juni 2019.